Nordlivegen (Østre Toten): Forskjell mellom sideversjoner

{{bm}}
({{bm}})
 
(16 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Kart 1820 Utsnitt Haug i senter.jpg|Kart fra 1820 med «Kongevei fra Toten til Christiania» i midten.}}
{{thumb høyre|Nordlivegen 1950-åra.jpg|Nordlivegen i 1950-åra. Vi ser nordover, i retning [[Gjøvik]]. Mann og gutt i (vennskapelig?) boksekamp. På nersida av vegen skimter vi husa på småbruka [[Engelund (Kallrustadbakken)|Engelund]], [[Bekkelund (Nordlia)|Bekkelund]] og [[Frydenlund (Nordlia)|Frydenlund]].|Rolf Bekkelunds familiealbum.}}
{{thumb høyre|Berglund.huset og vegen.jpg|Nordlivegen går helt inntil husveggen på det fraflytta småbruket [[Berglund (Bergsstuggua)]]. Denne ganske flate parsellen ble bygd rundt 1930 og erstatta brattbakka mellom Berg og Grøtberg.|Trond Nygård (2010)}}
'''[[Nordlivegen (Østre Toten)|Nordlivegen]]''' i [[Østre Toten]] strekker seg fra [[Fagerlund (Østre Toten)|Fagerlundkrysset]] nord for [[Lena]] til [[Andersgard]]krysset i [[Nordlia]], der den kommer innpå [[Gjøvikvegen]]. Vegnavnet ble vedtatt av kommunestyret i Østre Toten i 2009, og vegskilt ble satt opp i 2012. Vegen er oppkalt etter bygdelaget Nordlia. Etter vegen er det mest spredt bebyggelse, både eldre gardsbruk og nyere villaer, men den nordre delen av Nordlivegen passerer gjennom [[Nordlia (tettsted)|tettbebyggelsen i Nordlia]]. 
'''[[Nordlivegen (Østre Toten)|Nordlivegen]]''' i [[Østre Toten]] strekker seg fra [[Fagerlund (Østre Toten)|Fagerlundkrysset]] nord for Lena til [[Andersgard]]krysset i [[Nordlia]], der den kommer innpå [[Gjøvikvegen]]. Vegnavnet ble vedtatt av kommunestyret i Østre Toten i 2009, og vegskilt ble satt opp i 2012. Vegen er oppkalt etter bygdelaget Nordlia.  


To delstrekninger på den ca. 10 kilometer lange vegen er svært gamle og er deler av den tidligere kongsvegen mellom [[Toten]] og [[Christiania]]. Da biskop [[Jens Nilssøn]] var på visitasreise i 1594, fulgte han omtrent den nåværende Nordlivegen forbi gardene [[Lunda (Østre Toten)|Lunda]] og [[Sokstad]] og mellom [[Berg (Nordlia)|Berg]] og [[Groset (Østre Toten)|Groset]]/[[Askjum (Østre Toten)|Askjum]]. Bispefølget
== En gammal hovedveg ==
 
To delstrekninger på den ca. 10 kilometer lange vegen er svært gamle og er deler av den tidligere kongsvegen mellom [[Toten]] og [[Christiania]]. Da biskop [[Jens Nilssøn]] var på visitasreise i 1594, fulgte han omtrent den nåværende Nordlivegen forbi gardene [[Lunda (Østre Toten)|Lunda]] og [[Sokstad]] og mellom [[Berg (Nordlia)|Berg]] og [[Askjum (Østre Toten)|Askjumtoppen]]. Bispefølget


<blockquote>
<blockquote>
Linje 10: Linje 11:
   
   
Parsellene Grøtberg-Berg og Askjum-Andersgard er derimot av nyere dato, bygd i perioden 1927-50. Hensikten med disse nye strekningene, særlig Grøtberg-Berg, var først og fremst å få en flatere veg. Mellom Grøtberg og Berg gikk vegen før over de bratte Bergs- og Djupdalsbakka, mens en på strekningen Askjum-Andersgard fulgte [[Kjørkjevegen (Nordlia)|Kjørkjevegen]] ned til [[Breili]] og derfra kjørte gardimellom nordover. I [[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1900-1934)|noteringsboka si]] har bonden [[Ole Christian Haug]], som bodde ved Nordlivegen, skrevet om arbeidet med de nye parsellene på vegen (se bl.a. 1926, 1927, 1930 og 1934). De aller siste notatene i dagboka til Haug, skrevet i januar 1934, er om «12 Mand [som har begynt] at planere Nordliveien ved [[Ner-Kallrustad|Kalrudstad nedre]]».  
Parsellene Grøtberg-Berg og Askjum-Andersgard er derimot av nyere dato, bygd i perioden 1927-50. Hensikten med disse nye strekningene, særlig Grøtberg-Berg, var først og fremst å få en flatere veg. Mellom Grøtberg og Berg gikk vegen før over de bratte Bergs- og Djupdalsbakka, mens en på strekningen Askjum-Andersgard fulgte [[Kjørkjevegen (Nordlia)|Kjørkjevegen]] ned til [[Breili]] og derfra kjørte gardimellom nordover. I [[Kjeldearkiv:Ole Christian Haugs noteringsbok (1900-1934)|noteringsboka si]] har bonden [[Ole Christian Haug]], som bodde ved Nordlivegen, skrevet om arbeidet med de nye parsellene på vegen (se bl.a. 1926, 1927, 1930 og 1934). De aller siste notatene i dagboka til Haug, skrevet i januar 1934, er om «12 Mand [som har begynt] at planere Nordliveien ved [[Ner-Kallrustad|Kalrudstad nedre]]».  
== Avgreininger fra Nordlivegen ==
{{thumb høyre|Kart 1820 Utsnitt Haug i senter.jpg|Kart fra 1820 med «Kongevei fra Toten til Christiania» i midten.}}
*[[Fagerlundvegen (Østre Toten)|Fagerlundvegen]]
*[[Gilemarkvegen]]
*[[Grøtbergsleia]]
*[[Dalagutua]]
*[[Nøklebergsvegen]]
*[[Nordlihøgda]]
*[[Bjørnsgårdlinna]]
*[[Askjumgutua]]
*[[Askjumlia]]
*[[Kallrustadskauen]]
*[[Engelienga]]
*[[Granlundsgutua]]
*[[Sveomsvegen]]
*[[Frydenlundstoppen]]
*[[Askegårdsvegen]]
*[[Mekketvegen]]
*[[Gamle skolevegen (Nordlia)|Gamle skolevegen]]
*[[Fjellstugguvegen]]
== Galleri ==
<gallery>
Fil:Fagerlundkrysset 2011.jpg|Fagerlundkrysset, der Nordlivegen tar av fra Slettavegen og går nordover mot Sokstad, Haug og Gjøvik.
Fil:Sokstadkrysset 2014.jpg|Sokstadkrysset. Gilemarkvegen krysser Nordlivegen.
Fil:Snikkerstuggua Nordlivegen 2014.jpg|Småbruket [[Snikkerstuggua (Hoff sokn i Østre Toten)|Snikkerstuggua]] i Grøtbergsleia.
Fil:Nøklebergsvegen a.jpg|Rett nord for Karidalsbrua. Nøklebergsvegen går opp til høgre.
Fil:Berglund.huset og vegen.jpg|Nordlivegen går helt inntil husveggen på det fraflytta småbruket [[Berglund (Bergsstuggua)]]. Denne ganske flate parsellen ble bygd rundt 1930 og erstatta brattbakka mellom Berg og Grøtberg.
Fil:Kallrustadbakken.jpg|Tettbebyggelsen nedafor Nordli skole, delvis bygd på tomter fra bruket [[Engelund (Kallrustadbakken)|Engelund]].
Fil:Lashaugen 2013.jpg|Småbruket Lashaugen, Nordlivegen 360.
</gallery>


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==


*[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=biskopjn&sideid=147&innhaldid=6&storleik= Digitalarkivets skanna versjon av Jens Nilssøns visitasbøker, s. 294-295.]
*[http://da2.uib.no/cgi-win/WebBok.exe?slag=lesside&bokid=biskopjn&sideid=147&innhaldid=6&storleik= Digitalarkivets skanna versjon av Jens Nilssøns visitasbøker, s. 294-295.]
*[[Gjørvad, Olav]]: ''[[Totens bygdebok|Totens bygdebok II]]'', Oslo 1953, s. 172-177.  
*{{Totens bygdebok II}}, s. 172-177.  
*Saksnummer 019/09, Østre Toten kommune: Adresseringsprosjektet.
*Saksnummer 019/09, Østre Toten kommune: Adresseringsprosjektet.


[[Kategori:Veger i Østre Toten kommune]]
{{artikkelkoord|60.7159532|N|10.7832283|Ø}}
[[Kategori:Veger i Nordlia]]
 
[[Kategori:Veger]]
[[Kategori:Østre Toten kommune]]
[[Kategori:Nordlia]]
{{bm}}
Veiledere, Administratorer
58 567

redigeringer