Nordmøring: Forskjell mellom sideversjoner

2 825 byte lagt til ,  8. jan. 2019
ingen redigeringsforklaring
m (Pirker i lufta.)
Ingen redigeringsforklaring
 
(25 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist)
Linje 2: Linje 2:




'''Nordmøring''', òg kalla '''nordmørsdialekt''', '''nordmørsmål''' og '''nordmørsk''', er den tradisjonelle språkforma av norsk som blir tala på [[Nordmøre]], på [[Eidsøra]] i [[Nesset]] kommune i [[Romsdal]]en og i [[Hemne]] kommune i [[Sør-Trøndelag fylke|Sør-Trøndelag]]. Nordmørsdialekten, som saman med [[fosendialekt]]en og [[ytre namdalsmål]] blir klassifisert under den [[uttrøndske målføre|uttrøndske]] gruppa av [[trøndske målføre]], har [[tjukk l]] i ord med historisk ''L'', [[kløyvd infinitiv]], [[jamvekt]] med varierande grad av [[vokaljamning]], ein del [[apokope]], ulik bøying av sterke og svake hokjønnsord, ein del [[palatalisering]] i trykktung og (oftast) trykklett staving, og [[dativ]] (ikkje i bymål, berre i eldre mål på [[Smøla]] og i [[Hemne]], og på vikande front elles òg blant dei som er fødde etter [[1970]]). Trekk som varierer mykje mellom dei ulike underdialektane på [[Nordmøre]] er [[tjukk l]] av historisk '''rð''' (berre ytre [[Nordmøre]]), [[monoftongisering]] i [[innlyd]] (ikkje [[sunndalsdialekt]], [[sunndalsøramål]], [[kristiansundsdialekt]] og [[hemnværing]]), handsaming av korte trykksterke stavingar (delvis haldne som kortstavingar i eldre mål frå [[Eidsøra]] til innersida av [[Tustna]] og i [[Rindal]]en; stort sett lenging av konsonanten dei fleste stadene; og mest lenging av vokalen i [[sunndalsdialekt]]en).
'''[[Nordmøring]]''', òg kalla '''nordmørsdialekt''', '''nordmørsmål''' og '''nordmørsk''', er den tradisjonelle språkforma av norsk som blir tala på [[Nordmøre]], på [[Eidsøra]] i [[Nesset]] kommune i [[Romsdal]]en og i [[Hemne kommune|Hemne]] og deler av [[Snillfjord kommune|Snillfjord]] kommunar i [[Trøndelag fylke|Trøndelag]]. Nordmørsdialekten, som saman med [[fosning]] og [[ytternamdaling]] blir klassifisert under den [[uttrøndske målføre|uttrøndske]] gruppa av [[trøndske målføre]], har [[tjukk l]] i ord med historisk ''L'', [[kløyvd infinitiv]], [[jamvekt]] med varierande grad av [[vokaljamning]], ein del [[apokope]], ulik bøying av sterke og svake hokjønnsord, ein del [[palatalisering]] i trykktung og (oftast) trykklett staving, og [[dativ]] (ikkje i bymål, berre i eldre mål på [[Smøla]] og i [[Hemne]], og på vikande front elles òg blant dei som er fødde etter [[1970]]). [[Helge Sandøy]] klassifiserer nordmøring (utan sunndaling, rindaling og kristiansunder) saman med ytternamdaling i type D &mdash; jamvektsmål med apokope og delt femininum. Sunndaling, rindaling og kristiansunder karakteriserer han derimot, saman med [[fosenmål]], [[inntrøndske mål]] (med unntak av Røros, Ålen og Tydalen) og deler av [[innernamdaling]], som type C &mdash; jamvektsmål med apokope og utan delt femininum.<noinclude><ref>{{Sandøy 1987}}</ref></noinclude>
 
Trekk som varierer mykje mellom dei ulike underdialektane på [[Nordmøre]] er [[tjukk l]] av historisk '''rð''' (berre ytre [[Nordmøre]]), [[monoftongisering]] i [[innlyd]] (ikkje [[sunndalsdialekt]], [[sunndalsøramål]], [[kristiansundsdialekt]] og [[hemnværing]]), handsaming av korte trykksterke stavingar (delvis haldne som kortstavingar i eldre mål frå [[Eidsøra]] til innersida av [[Tustna]] og i [[Rindal kommune|Rindalen]]; stort sett lenging av konsonanten dei fleste stadene; og mest lenging av vokalen i [[sunndalsdialekt]]en).


== Viktige underdialektar ==
== Viktige underdialektar ==
* [[Kristiansundsdialekt]] &mdash; eit typisk bymål med sterke trekk frå [[fosenmål]]et. [[Dativ]] manglar, diftongane ei/øy/au er i all hovudsak bevarte; svake hokjønnsord har ''-a'' i bunden form eintal.
* [[Kristiansundsdialekt]] &mdash; eit typisk midtnorsk bymål med sterke trekk frå [[fosenmål]]et. [[Dativ]] manglar, diftongane ei/øy/au er i all hovudsak bevarte; både sterke og svake hokjønnsord har ''-ɑ'' i bunden form eintal.
* [[Sunndalsøramål]] (øramål) &mdash;  
* [[Sunndalsøramål]] (øramål) &mdash;  
* [[Sunndaling]] (sunndalsdialekt, sunndalsmål) &mdash;  
* [[Sunndaling]] (sunndalsdialekt, sunndalsmål) &mdash;  
Linje 11: Linje 13:
* [[Aurgjelding]] (auredialekt, auremål)
* [[Aurgjelding]] (auredialekt, auremål)
* [[Hemnværing]] (hemnedialekt, hemnemål)
* [[Hemnværing]] (hemnedialekt, hemnemål)
== Fonologi (lydlære) ==
=== Konsonantar ===
=== Vokalar ===
=== Prosodi (lengd, trykk og tone) ===
==== Lengd ====
==== Trykk ====
Mange samansette ord med historisk lang førstestaing oppfører seg som jamvektsord med forkorta og svekka førstestaving:
:''Hevíkjä'' ([[Høvika (Aure)|Høvika]], stadnamn på [[Ertvågsøya]]) < *Heyvíkin
:''Kjørau'' ~ ''Kýrau'' ([[Kyrhaug]], stadnamn på [[Edøya]]) < Kýrhǫfuð
:''Edöyä'' ~ ''Ēdöyä'' ([[Edøya]]) < Æðey
:''hämół'' ([[høymol]])
==== Tone ====
Nordmørsdialekten ligg i overgangen mellom austnorsk og vestnorsk intonasjon. [[Knut Fintoft]] m.fl. gjennomførte ei kartlegging av tonemrealisasjonar i Norge der dei tek utgangspunkt i fire tonale kategoriar: C (lågtone i første staving), D (høg første- og andrestaving, lågtone i stavingsgrensa), A (høgtone i første staving) og B (høgtone ved stavingsgrensa). Heile Nordmøre med unntak av Sunndalen og Rindalen, og i tillegg Hemne, Hitra, Frøya og ytre Snillfjord i nordaust og dei indre romsdalsbygdene nordom Romsdalsfjorden, fell inn under type AA. Det vil seie at både tonem 1 og tonem 2 i fleirstavingsord blir realisert med høgtone i første stavinga med fall mot stavingsgrensa.<noinclude><ref>{{Fintoft et al. 1978}}</ref></noinclude>
== Morfologi (formlære) ==
=== Verb ===
==== Sterke verb ====
{|
|-
! infinitiv
! presens
! preteritum
! perfektum
! kommentar
|-
| å drýp
| drýp
| dröp
| ha&nbsp;drop(p)ė
|-
| å brýt
| brýt
| bröt
| ha&nbsp;brot(t)ė
|-
| å nýs
| nýs
| nös
| ha&nbsp;nos(s)ė
|-
| å frýs
| frýs
| frös
| ha&nbsp;fros(s)ė
|-
| å snýt
| snýt
| snöt
| ha&nbsp;snot(t)ė
|-
| å väv(v)a
| väv
| vóv
| ha vov(v)ė
|-
| å gräv(v)a
| gräv
| gróv
| ha grov(v)ė
|-
| å läs(s)a
| läs
| las
| ha lės(s)ė
|-
| å dräp(p)a
| dräp
| drap
| ha drep(p)ė
|-
| å bära
| bär
| bar
| ha borė
|-
| å skjära
| skjär
| skar
| ha skorė
|-
| å dätta
| dätt
| datt
| ha dottė
|-
| å skvätt
| skvätt
| skvatt
| ha skvottė
|-
| å smätt
| smätt
| smatt
| ha smottė
|-
| å sprätt
| sprätt
| spratt
| ha&nbsp;sprottė
|-
| å sitta
| sitt
| satt
| ha sittė (sottė)
| (sitt- varierer mellom open i og trong e)
|}
== Syntaks (setningslære) ==
== Fotnotar ==
{{reflist}}


== Litteratur ==
== Litteratur ==
Linje 24: Linje 147:
* [[Betuel Sofus Tranøy|Tranøy, Betuel Sofus]]: ''Fra syntaksen i Smølamålet [manuskript].'' Hovedoppgave - [[Det Kongelige Frederiks universitet]], 1925. [http://wgate.bibsys.no/gate1/SHOW?objd=031403166&lang=N]
* [[Betuel Sofus Tranøy|Tranøy, Betuel Sofus]]: ''Fra syntaksen i Smølamålet [manuskript].'' Hovedoppgave - [[Det Kongelige Frederiks universitet]], 1925. [http://wgate.bibsys.no/gate1/SHOW?objd=031403166&lang=N]


[[kategori:nordmøring|*]]
[[kategori:Nordmøre]]
[[kategori:Nordmøre]]
[[kategori:trøndsk]]
[[kategori:dialekter]]
[[kategori:språk i Møre og Romsdal]]
[[kategori:Møre og Romsdal fylke]]
{{nn}}
Veiledere, Administratorer
58 567

redigeringer