Veiledere, Administratorer
58 567
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
|||
(9 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 2: | Linje 2: | ||
'''[[Nordmøring]]''', òg kalla '''nordmørsdialekt''', '''nordmørsmål''' og '''nordmørsk''', er den tradisjonelle språkforma av norsk som blir tala på [[Nordmøre]], på [[Eidsøra]] i [[Nesset]] kommune i [[Romsdal]]en og i [[Hemne | '''[[Nordmøring]]''', òg kalla '''nordmørsdialekt''', '''nordmørsmål''' og '''nordmørsk''', er den tradisjonelle språkforma av norsk som blir tala på [[Nordmøre]], på [[Eidsøra]] i [[Nesset]] kommune i [[Romsdal]]en og i [[Hemne kommune|Hemne]] og deler av [[Snillfjord kommune|Snillfjord]] kommunar i [[Trøndelag fylke|Trøndelag]]. Nordmørsdialekten, som saman med [[fosning]] og [[ytternamdaling]] blir klassifisert under den [[uttrøndske målføre|uttrøndske]] gruppa av [[trøndske målføre]], har [[tjukk l]] i ord med historisk ''L'', [[kløyvd infinitiv]], [[jamvekt]] med varierande grad av [[vokaljamning]], ein del [[apokope]], ulik bøying av sterke og svake hokjønnsord, ein del [[palatalisering]] i trykktung og (oftast) trykklett staving, og [[dativ]] (ikkje i bymål, berre i eldre mål på [[Smøla]] og i [[Hemne]], og på vikande front elles òg blant dei som er fødde etter [[1970]]). [[Helge Sandøy]] klassifiserer nordmøring (utan sunndaling, rindaling og kristiansunder) saman med ytternamdaling i type D — jamvektsmål med apokope og delt femininum. Sunndaling, rindaling og kristiansunder karakteriserer han derimot, saman med [[fosenmål]], [[inntrøndske mål]] (med unntak av Røros, Ålen og Tydalen) og deler av [[innernamdaling]], som type C — jamvektsmål med apokope og utan delt femininum.<noinclude><ref>{{Sandøy 1987}}</ref></noinclude> | ||
Trekk som varierer mykje mellom dei ulike underdialektane på [[Nordmøre]] er [[tjukk l]] av historisk '''rð''' (berre ytre [[Nordmøre]]), [[monoftongisering]] i [[innlyd]] (ikkje [[sunndalsdialekt]], [[sunndalsøramål]], [[kristiansundsdialekt]] og [[hemnværing]]), handsaming av korte trykksterke stavingar (delvis haldne som kortstavingar i eldre mål frå [[Eidsøra]] til innersida av [[Tustna]] og i [[Rindal]] | Trekk som varierer mykje mellom dei ulike underdialektane på [[Nordmøre]] er [[tjukk l]] av historisk '''rð''' (berre ytre [[Nordmøre]]), [[monoftongisering]] i [[innlyd]] (ikkje [[sunndalsdialekt]], [[sunndalsøramål]], [[kristiansundsdialekt]] og [[hemnværing]]), handsaming av korte trykksterke stavingar (delvis haldne som kortstavingar i eldre mål frå [[Eidsøra]] til innersida av [[Tustna]] og i [[Rindal kommune|Rindalen]]; stort sett lenging av konsonanten dei fleste stadene; og mest lenging av vokalen i [[sunndalsdialekt]]en). | ||
== Viktige underdialektar == | == Viktige underdialektar == | ||
* [[Kristiansundsdialekt]] — eit typisk bymål med sterke trekk frå [[fosenmål]]et. [[Dativ]] manglar, diftongane ei/øy/au er i all hovudsak bevarte; svake hokjønnsord har ''- | * [[Kristiansundsdialekt]] — eit typisk midtnorsk bymål med sterke trekk frå [[fosenmål]]et. [[Dativ]] manglar, diftongane ei/øy/au er i all hovudsak bevarte; både sterke og svake hokjønnsord har ''-ɑ'' i bunden form eintal. | ||
* [[Sunndalsøramål]] (øramål) — | * [[Sunndalsøramål]] (øramål) — | ||
* [[Sunndaling]] (sunndalsdialekt, sunndalsmål) — | * [[Sunndaling]] (sunndalsdialekt, sunndalsmål) — | ||
Linje 20: | Linje 20: | ||
=== Vokalar === | === Vokalar === | ||
=== Prosodi ( | === Prosodi (lengd, trykk og tone) === | ||
==== Lengd ==== | |||
==== Trykk ==== | |||
Mange samansette ord med historisk lang førstestaing oppfører seg som jamvektsord med forkorta og svekka førstestaving: | |||
:''Hevíkjä'' ([[Høvika (Aure)|Høvika]], stadnamn på [[Ertvågsøya]]) < *Heyvíkin | |||
:''Kjørau'' ~ ''Kýrau'' ([[Kyrhaug]], stadnamn på [[Edøya]]) < Kýrhǫfuð | |||
:''Edöyä'' ~ ''Ēdöyä'' ([[Edøya]]) < Æðey | |||
:''hämół'' ([[høymol]]) | |||
==== Tone ==== | |||
Nordmørsdialekten ligg i overgangen mellom austnorsk og vestnorsk intonasjon. [[Knut Fintoft]] m.fl. gjennomførte ei kartlegging av tonemrealisasjonar i Norge der dei tek utgangspunkt i fire tonale kategoriar: C (lågtone i første staving), D (høg første- og andrestaving, lågtone i stavingsgrensa), A (høgtone i første staving) og B (høgtone ved stavingsgrensa). Heile Nordmøre med unntak av Sunndalen og Rindalen, og i tillegg Hemne, Hitra, Frøya og ytre Snillfjord i nordaust og dei indre romsdalsbygdene nordom Romsdalsfjorden, fell inn under type AA. Det vil seie at både tonem 1 og tonem 2 i fleirstavingsord blir realisert med høgtone i første stavinga med fall mot stavingsgrensa.<noinclude><ref>{{Fintoft et al. 1978}}</ref></noinclude> | |||
== Morfologi (formlære) == | == Morfologi (formlære) == | ||
Linje 35: | Linje 48: | ||
! kommentar | ! kommentar | ||
|- | |- | ||
| å | | å drýp | ||
| | | drýp | ||
| dröp | | dröp | ||
| ha drop(p)ė | | ha drop(p)ė | ||
|- | |- | ||
| å | | å brýt | ||
| | | brýt | ||
| bröt | | bröt | ||
| ha brot(t)ė | | ha brot(t)ė | ||
|- | |||
| å nýs | |||
| nýs | |||
| nös | |||
| ha nos(s)ė | |||
|- | |||
| å frýs | |||
| frýs | |||
| frös | |||
| ha fros(s)ė | |||
|- | |||
| å snýt | |||
| snýt | |||
| snöt | |||
| ha snot(t)ė | |||
|- | |- | ||
| å väv(v)a | | å väv(v)a | ||
Linje 122: | Linje 150: | ||
[[kategori:dialekter]] | [[kategori:dialekter]] | ||
[[kategori:Møre og Romsdal fylke]] | [[kategori:Møre og Romsdal fylke]] | ||
{{nn}} |