Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 756
redigeringer
m (Pirker i lufta.) |
m (...og legger til litt luft.) |
||
Linje 2: | Linje 2: | ||
'''Nordmøring''', òg kalla '''nordmørsdialekt''', '''nordmørsmål''' og '''nordmørsk''', er den tradisjonelle språkforma av norsk som blir tala på [[Nordmøre]], på [[Eidsøra]] i [[Nesset]] kommune i [[Romsdal]]en og i [[Hemne]] kommune i [[Sør-Trøndelag fylke|Sør-Trøndelag]]. Nordmørsdialekten, som saman med [[fosendialekt]]en og [[ytre namdalsmål]] blir klassifisert under den [[uttrøndske målføre|uttrøndske]] gruppa av [[trøndske målføre]], har [[tjukk l]] i ord med historisk ''L'', [[kløyvd infinitiv]], [[jamvekt]] med varierande grad av [[vokaljamning]], ein del [[apokope]], ulik bøying av sterke og svake hokjønnsord, ein del [[palatalisering]] i trykktung og (oftast) trykklett staving, og [[dativ]] (ikkje i bymål, berre i eldre mål på [[Smøla]] og i [[Hemne]], og på vikande front elles òg blant dei som er fødde etter [[1970]]). Trekk som varierer mykje mellom dei ulike underdialektane på [[Nordmøre]] er [[tjukk l]] av historisk '''rð''' (berre ytre [[Nordmøre]]), [[monoftongisering]] i [[innlyd]] (ikkje [[sunndalsdialekt]], [[sunndalsøramål]], [[kristiansundsdialekt]] og [[hemnværing]]), handsaming av korte trykksterke stavingar (delvis haldne som kortstavingar i eldre mål frå [[Eidsøra]] til innersida av [[Tustna]] og i [[Rindal]]en; stort sett lenging av konsonanten dei fleste stadene; og mest lenging av vokalen i [[sunndalsdialekt]]en). | '''Nordmøring''', òg kalla '''nordmørsdialekt''', '''nordmørsmål''' og '''nordmørsk''', er den tradisjonelle språkforma av norsk som blir tala på [[Nordmøre]], på [[Eidsøra]] i [[Nesset]] kommune i [[Romsdal]]en og i [[Hemne]] kommune i [[Sør-Trøndelag fylke|Sør-Trøndelag]]. Nordmørsdialekten, som saman med [[fosendialekt]]en og [[ytre namdalsmål]] blir klassifisert under den [[uttrøndske målføre|uttrøndske]] gruppa av [[trøndske målføre]], har [[tjukk l]] i ord med historisk ''L'', [[kløyvd infinitiv]], [[jamvekt]] med varierande grad av [[vokaljamning]], ein del [[apokope]], ulik bøying av sterke og svake hokjønnsord, ein del [[palatalisering]] i trykktung og (oftast) trykklett staving, og [[dativ]] (ikkje i bymål, berre i eldre mål på [[Smøla]] og i [[Hemne]], og på vikande front elles òg blant dei som er fødde etter [[1970]]). | ||
Trekk som varierer mykje mellom dei ulike underdialektane på [[Nordmøre]] er [[tjukk l]] av historisk '''rð''' (berre ytre [[Nordmøre]]), [[monoftongisering]] i [[innlyd]] (ikkje [[sunndalsdialekt]], [[sunndalsøramål]], [[kristiansundsdialekt]] og [[hemnværing]]), handsaming av korte trykksterke stavingar (delvis haldne som kortstavingar i eldre mål frå [[Eidsøra]] til innersida av [[Tustna]] og i [[Rindal]]en; stort sett lenging av konsonanten dei fleste stadene; og mest lenging av vokalen i [[sunndalsdialekt]]en). | |||
== Viktige underdialektar == | == Viktige underdialektar == |