Skribenter
87 027
redigeringer
→Galleri
m (→Friluftsliv) |
|||
| (15 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Katnosa.jpg|Katnosa i Nordmarka. Bildet er tatt ved soloppgang, ca halv fire om morgenen, fra en odde mellom Fagervika og Harpelandsvika. Bildet er tatt nordover mot Katnosa gård.|Commonsbrukeren Skotten|2009}}'''Nordmarka''' er navn på det store skogsområdet nord for Oslo. Det er litt ulike meninger om hvor grensene egentlig går, men en enkel definisjon kan være skogsområdet nord for Oslo, begrenset til [[Hadelandsbygdene]] i nord, [[ | {{thumb|Katnosa.jpg|Katnosa i Nordmarka. Bildet er tatt ved soloppgang, ca halv fire om morgenen, fra en odde mellom Fagervika og Harpelandsvika. Bildet er tatt nordover mot Katnosa gård.|Commonsbrukeren Skotten|2009}}'''[[Nordmarka (Oslo og Akershus)|Nordmarka]]''' er navn på det store skogsområdet nord for [[Oslo]]. Det er litt ulike meninger om hvor grensene egentlig går, men en enkel definisjon kan være skogsområdet nord for Oslo, begrenset til [[Hadelandsbygdene]] i nord, [[Gjøvikbanen]] i øst og [[Sørkedalen]] i vest. Navnet Nordmarka går i det minste tilbake til 1760, da vi finner det på kart og navnet er knyttet til [[Nordmarksgodset]]. På den tiden tilhørte området [[Christian Ancher (1711–1765)|Christian Ancher]] og [[Jens Hiorth]], begge handelsmenn i Christiania. | ||
== Friluftsliv == | == Friluftsliv == | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
== Drikkevann == | == Drikkevann == | ||
Nordmarka er en stor tømmerressurs, og vassdragene her ble brukt til fløting fra 1600-tallet. Rundt midten av 1800-tallet begynte kommunen å bygge dammer innover i marka for å sikre vannføring til bedriftene langs [[Akerselva]], og for å skaffe byens voksende befolkning drikkevann. Nordmarka bidrar i dag med en svært stor del av Oslos vannforsyning, med [[Maridalsvannet]] som hoveddrikkevannskilde. | Nordmarka er en stor tømmerressurs, og vassdragene her ble brukt til fløting fra 1600-tallet. Rundt midten av 1800-tallet begynte kommunen å bygge dammer innover i marka for å sikre vannføring til bedriftene langs [[Akerselva]], og for å skaffe byens voksende befolkning drikkevann. Nordmarka bidrar i dag med en svært stor del av Oslos vannforsyning, med [[Maridalsvannet]] som hoveddrikkevannskilde. | ||
==Galleri== | |||
<gallery> | |||
Gåslungen 120225.jpg|Plassen [[Gåslungen (småbruk)|Gåslungen]] ligger like vest for det vesle tjernet med samme navn. {{byline|[[Leif-Harald Ruud]]|2012}} | |||
Slakteren 181013.jpg|Plassen Slakteren like nordøst for Nordmarkskapellet. {{byline|Leif-Harald Ruud|2018}} | |||
Fil:Skikart over Nordmarken og Sørkedalen - no-nb krt 00550.jpg|Skikart fra 1890 over Nordmarka og Sørkedalen. Tegna av Bjernes. | |||
Fil:Tryvannskleiva august 2015.jpg|Utsikt mot Nordmarka fra Tryvannskleiva.{{byline|Stig Rune Pedersen|2015}} | |||
Nordbråtan 200912.jpg|Den vesle gården [[Nordbråtan (gård i Oslo)|Nordbråtan]] ligger langs veien som går nordover fra Skar i Maridalen, på østsiden av Skarselva. {{byline|Leif-Harald Ruud|2020}} | |||
Kikutstua 120225.jpg|Godt besøk på Kikutstua en søndag i februar. {{byline|Leif-Harald Ruud|2012}} | |||
Ullevålseter 181013.jpg|Syklister ankommer Ullevålseter en lørdag i oktober. {{byline|Leif-Harald Ruud|2018}} | |||
Kjelsås Sørkedalen 110212.jpg|[[Kjelsås (Oslo gnr. 13/13)|Kjelsås]] i Sørkedalen er den høyest beliggende gården i Nordmarka. {{byline|Leif-Harald Ruud|2011}} | |||
Ørfiske 200320.jpg|[[Ørfiske]] i Nittedal med hyttekolonien på Sameiekollen i bakgrunnen. {{byline|Leif-Harald Ruud|2020}} | |||
Fyllingen 200925.jpg|Markaplassen Fyllingen ligger ca. 1 kilometer vest for Kikutstua. {{byline|Leif-Harald Ruud|2020}} | |||
</gallery> | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 12: | Linje 26: | ||
[[Kategori:Oslomarka|{{PAGENAME}}]] | [[Kategori:Oslomarka|{{PAGENAME}}]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Viken fylke]] | |||
[[Kategori:Akershus]] | |||
[[Kategori:Skog|{{PAGENAME}}]] | [[Kategori:Skog|{{PAGENAME}}]] | ||
{{bm}} | |||