Nordraaks gate (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
'''[[Nordraaks gate (Oslo)|Nordraaks gate]]''' i [[Bydel Frogner]] går nordøstover fra krysset [[Solheimgata]] / [[Gimleveien]] til [[Munthes gate (Oslo)|Munthes gate]]. | '''[[Nordraaks gate (Oslo)|Nordraaks gate]]''' i [[Bydel Frogner]] går nordøstover fra krysset [[Solheimgata]] / [[Gimleveien]] til [[Munthes gate (Oslo)|Munthes gate]]. | ||
Gata ble oppkalt 1891 etter komponisten [[Rikard Nordraak]] (1842-66), som | Gata ble oppkalt 1891 etter komponisten [[Rikard Nordraak]] (1842-66), som var en sentral skikkelse ved inngangen til det som gjerne kalles gullalderen i norsk musikk. Særlig kjent er Nordraak som sangkomponist, og framfor alt som tonesetter til Norges nasjonalsang, «[[Ja, vi elsker dette landet]]», med tekst av hans fetter, [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. | ||
I Nordraaks gate finner vi flere karakteristiske [[sveitserstil|sveitservillaer]]. | I Nordraaks gate finner vi flere karakteristiske [[sveitserstil|sveitservillaer]]. | ||
Sideversjonen fra 7. jul. 2017 kl. 17:05
Nordraaks gate sett nordøstover fra krysset med Solheimgata og Gimleveien.
Foto: Roy Olsen (2007)
Nordraaks gate i Bydel Frogner går nordøstover fra krysset Solheimgata / Gimleveien til Munthes gate.
Gata ble oppkalt 1891 etter komponisten Rikard Nordraak (1842-66), som var en sentral skikkelse ved inngangen til det som gjerne kalles gullalderen i norsk musikk. Særlig kjent er Nordraak som sangkomponist, og framfor alt som tonesetter til Norges nasjonalsang, «Ja, vi elsker dette landet», med tekst av hans fetter, Bjørnstjerne Bjørnson.
I Nordraaks gate finner vi flere karakteristiske sveitservillaer.
Gata krysser eller er tilstøtende til Frognerveien, Gyldenløves gate og Sigyns gate.
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.