Nordstog (Bykle gnr 9/1): Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(Ny side: {{Infoboks gard | målform = nn | bgfarge = | navn = Nordstog | bilde = | bildetekst = | altnavn = | førstnevnt = | ryddet = | utsk...)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 3: Linje 3:
| bgfarge      =  
| bgfarge      =  
| navn          = Nordstog
| navn          = Nordstog
| bilde        =  
| bilde        = Bratteland 8.jpg
| bildetekst    =  
| bildetekst    = I Nordstog Bratteland ein gong i åra 1903-1910. Bak: Ingebjørg H. Bratteland g. Lien og Gunnar Dag Abrahamsen. Framme: Olav K. Mosdøl, Borghild A. Bratteland, Ragna Abrahamsen, Helleik A. Bratteland. Foto: August Abrahamsen, frå samlinga til Setesdalsmuseet.
| altnavn      =  
| altnavn      =  
| førstnevnt    =  
| førstnevnt    =  
Linje 21: Linje 21:
| postnr        =  
| postnr        =  
}}
}}
<onlyinclude><includeonly>{{thumb|Bratteland 8.jpg|I Nordstog Bratteland ein gong i åra 1903-1910. Bak: Ingebjørg H. Bratteland g. Lien og Gunnar Dag Abrahamsen. Framme: Olav K. Mosdøl, Borghild A. Bratteland, Ragna Abrahamsen, Helleik A. Bratteland. Foto: August Abrahamsen, frå samlinga til Setesdalsmuseet.}}</includeonly>
'''[[Nordstog (Bykle gnr 9/1)|Nordstog]]''' er ein av [[Bratteland (Bykle gnr 9)|Brattelandgardane]] i [[Bykle kommune]]. På bakgrunn av det som er fortalt i boken om [[Bratteland (Bykle gnr 9)|den udela garden]] vart Bjørgulv Tarjeisson Bratteland oppskriven som «gaardmand» då han gifte seg i 1859, medan Odd, broren måtte nøyast med å verta kalla «gaardbruger», for han bruka annan manns jord. Av [[folketeljinga frå 1865]] ser me at Odd då framleis budde i Nordstog, men då hadde han vorte «gaardbruger og selveier», står det. Han må då einkorleis ha greidd å skaffe midlar til å løyse ut bruket. Olav G. Dysje døydde i 1863, og me reknar med at det var ervingane hans som selde attende til Odd.  
'''[[Nordstog (Bykle gnr 9/1)|Nordstog]]''' er ein av [[Bratteland (Bykle gnr 9)|Brattelandgardane]] i [[Bykle kommune]]. På bakgrunn av det som er fortalt i boken om [[Bratteland (Bykle gnr 9)|den udela garden]] vart Bjørgulv Tarjeisson Bratteland oppskriven som «gaardmand» då han gifte seg i 1859, medan Odd, broren måtte nøyast med å verta kalla «gaardbruger», for han bruka annan manns jord. Av [[folketeljinga frå 1865]] ser me at Odd då framleis budde i Nordstog, men då hadde han vorte «gaardbruger og selveier», står det. Han må då einkorleis ha greidd å skaffe midlar til å løyse ut bruket. Olav G. Dysje døydde i 1863, og me reknar med at det var ervingane hans som selde attende til Odd.  
   
   
Linje 30: Linje 31:
:* Tarjei, f 1865, d 1871  
:* Tarjei, f 1865, d 1871  
:* Gunhild, f 1870, n 1880  
:* Gunhild, f 1870, n 1880  
:* Tarjei, f 1873, d 1874  
:* Tarjei, f 1873, d 1874</onlyinclude>
   
   
Foreldra åt Gro Bjugsdotter var Bjug Torleivsson Åkre og kona, Gyro Hallvardsdotter, fødd Harstad (''Valle'' IV, 105). I panteregisteret står det at Odd Tarjeisson kaupte [[Attistog (Bykle gnr 15/1)|Attistog Gjerden]] av Knut Torleivsson Homme i 1872, og selde det bruket vidare til Åsmund Olavsson Gjerden [Stavenes] i 1876. Båe desse handlane er røynlege nok, men me trur at dei fann stad fleire år fyre det vart skrive og tinglyst noko skøyte om dei. For Knut Torleivsson flutte seinast til [[Stavanger]] i 1864, ettersom han hadde ein son til dåpen der det året, og Åsmund Olavsson var iallfall på plass i Attistog i 1865, ser me i folketeljinga frå det året. På denne bakgrunnen vil me rekne med at Odd selde bruket vidare med det same han hadde fått hand om det, og at han ikkje budde i Gjerden i det heile, endå om han formelt sett sto som eigar nokre år, og endå om han er oppførd som oppsitjar der i den gamle gards- og ættesoga (120).  
Foreldra åt Gro Bjugsdotter var Bjug Torleivsson Åkre og kona, Gyro Hallvardsdotter, fødd Harstad (''Valle'' IV, 105). I panteregisteret står det at Odd Tarjeisson kaupte [[Attistog (Bykle gnr 15/1)|Attistog Gjerden]] av Knut Torleivsson Homme i 1872, og selde det bruket vidare til Åsmund Olavsson Gjerden [Stavenes] i 1876. Båe desse handlane er røynlege nok, men me trur at dei fann stad fleire år fyre det vart skrive og tinglyst noko skøyte om dei. For Knut Torleivsson flutte seinast til [[Stavanger]] i 1864, ettersom han hadde ein son til dåpen der det året, og Åsmund Olavsson var iallfall på plass i Attistog i 1865, ser me i folketeljinga frå det året. På denne bakgrunnen vil me rekne med at Odd selde bruket vidare med det same han hadde fått hand om det, og at han ikkje budde i Gjerden i det heile, endå om han formelt sett sto som eigar nokre år, og endå om han er oppførd som oppsitjar der i den gamle gards- og ættesoga (120).  
Linje 46: Linje 47:


Helleik Auversson, eldste sonen åt Borghild og Auver, vart neste oppsitjar i Nordstog. Heller ikkje han fekk tinglyst skøyte på eigedomen, men me reknar med at han overtok ein gong i fyrste helvta av 1880-åra.  
Helleik Auversson, eldste sonen åt Borghild og Auver, vart neste oppsitjar i Nordstog. Heller ikkje han fekk tinglyst skøyte på eigedomen, men me reknar med at han overtok ein gong i fyrste helvta av 1880-åra.  
 
{{thumb|Bratteland 7.jpg|Borghild E.Hisdal er den sitjande, eldre kvinna på dette biletet. Til venstre for henne står sonen Helleik Auversson og kona, Sigrid Tarjeisdotter. Til høgre står Auver Helleiksson. Biletet er teke av August Abrahamsen , truleg mellom 1903 og 1910. Bilete frå Vegestog-samlinga.}}
* '''Helleik Auversson Bratteland''', f 1858, d 1936  
* '''Helleik Auversson Bratteland''', f 1858, d 1936  
: g 1883 m Sigrid Tarjeisdtr. Skolås, f 1856, d 1941. Born:  
: g 1883 m Sigrid Tarjeisdtr. Skolås, f 1856, d 1941. Born:  
Linje 61: Linje 63:


Same året som han hadde selt Aurdalsbeitet ifrå kaupte Helleik Evre Dysje av Ånund Ånundsson Tveiten, og kort etter flutte han og huslyden hans dit. Inntil vidare heldt han likevel fast på Bratteland-bruket, og i 1912 eller derikring overlet han det til eldste sonen. Også dette generasjonsskiftet på bruket gjekk fyre seg utan å verta registrert i nokon offentleg protokoll, men at det fann stad ved dette leitet er sikkert nok.  
Same året som han hadde selt Aurdalsbeitet ifrå kaupte Helleik Evre Dysje av Ånund Ånundsson Tveiten, og kort etter flutte han og huslyden hans dit. Inntil vidare heldt han likevel fast på Bratteland-bruket, og i 1912 eller derikring overlet han det til eldste sonen. Også dette generasjonsskiftet på bruket gjekk fyre seg utan å verta registrert i nokon offentleg protokoll, men at det fann stad ved dette leitet er sikkert nok.  
 
{|style="float:right; clear:right; "
|-style="vertical-align:top;"
|{{thumb|Bratteland 9.jpg|Ingebjørg O. Bratteland, f. Trydal (1890-1985) og Auver H. Bratteland (1886-1926) gifte seg i 1912. Bileta her tykkjest båe vera studioproduksjonar, men truleg ikkje frå same fotografstudio eller same byturen. Helst var dei båe ugifte då dei let seg taka av.Båe bileta kjem frå Ingebjørg Vegestog.}}
|{{thumb|Bratteland 10.jpg|Sjå tekst til venstre.}}
|}
{{thumb|Bratteland 11.jpg|Olav A. Bratteland er her fotografert saman med kameraten Leiv Holte ein gong på 1950-talet (Olav til høgre).}}
* '''Auver Helleiksson Bratteland''', f 1886, d 1923
* '''Auver Helleiksson Bratteland''', f 1886, d 1923
: g 1912 m Ingebjørg O. Trydal, f 1890, d 1975, frå 1955 busett [[Kristiansand]]. Born:
: g 1912 m Ingebjørg O. Trydal, f 1890, d 1975, frå 1955 busett [[Kristiansand]]. Born:
Linje 103: Linje 111:
Olav sto som eigar til 1985. Då selde han Nordstog saman med Skolås til brørne Torgeir og Auver for 100&nbsp;000 kr. Sidan då har dei to bruka mest fungert som fritidseigedomar, men frå 1979 og ein 20 års tid frametter hadde Randi Larsdotter Kalberg (sjå familieoversikta ovanfor) og Arne, mannen hennes, sauer på beite på Bratteland. Dei dreiv (og driv framleis, 2002) gard på [[Kverneland]] på [[Jæren]], og frakta kvar vår saueflokken sin inn til Botnen med båt, og henta han ut att om hausten. Dette er så langt den siste jordbruksaktiviteten i dette området.  
Olav sto som eigar til 1985. Då selde han Nordstog saman med Skolås til brørne Torgeir og Auver for 100&nbsp;000 kr. Sidan då har dei to bruka mest fungert som fritidseigedomar, men frå 1979 og ein 20 års tid frametter hadde Randi Larsdotter Kalberg (sjå familieoversikta ovanfor) og Arne, mannen hennes, sauer på beite på Bratteland. Dei dreiv (og driv framleis, 2002) gard på [[Kverneland]] på [[Jæren]], og frakta kvar vår saueflokken sin inn til Botnen med båt, og henta han ut att om hausten. Dette er så langt den siste jordbruksaktiviteten i dette området.  
   
   
{{Byklesoga}}
{{Byklesoga|[[Bratteland (Bykle gnr 9)|Bratteland]]|[[Systog (Bykle gnr 9/5)|Systog]]}}


[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Garder]]
[[Kategori:Bykle kommune]]
[[Kategori:Bykle kommune]]
{{F1}}