Skribenter
2 219
redigeringer
m
→Eksternt stoff
m (→Eksternt stoff) |
|||
| (4 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
I 1536 ble det beslutta at Norge skulle være et dansk lydrike. At en slik bestemmelse i det hele tatt kunne bli fatta sier mye om Norges stilling i forhold til Danmark innafor personalunionen man hadde hatt inntil dette tidspunkt. Norge var fra nå av en del av et felles rike, [[Danmark-Norge]]. Året etter kom en stor omveltning da [[reformasjonen]] ble gjennomført. [[Den katolske kirke]] eksisterte ikke lenger i Norge, og ble erstatta av en statskirke styrt fra Danmark. | I 1536 ble det beslutta at Norge skulle være et dansk lydrike. At en slik bestemmelse i det hele tatt kunne bli fatta sier mye om Norges stilling i forhold til Danmark innafor personalunionen man hadde hatt inntil dette tidspunkt. Norge var fra nå av en del av et felles rike, [[Danmark-Norge]]. Året etter kom en stor omveltning da [[reformasjonen]] ble gjennomført. [[Den katolske kirke]] eksisterte ikke lenger i Norge, og ble erstatta av en statskirke styrt fra Danmark. | ||
{{Utdypende artikkel|Riksgrensen|Grensetraktaten av 1751}} | |||
På 1500- og 1600-tallet var Danmark-Norge involvert i en rekke kriger. For Norges vedkommende førte flere av disse til tap av territorium. [[Jemtland]], [[Herjedalen]] og [[Båhuslen]] gikk over til Sverige. Krigene førte også til et hardt skattetrykk. | På 1500- og 1600-tallet var Danmark-Norge involvert i en rekke kriger. For Norges vedkommende førte flere av disse til tap av territorium. [[Jemtland]], [[Herjedalen]] og [[Båhuslen]] gikk over til Sverige. Krigene førte også til et hardt skattetrykk. | ||
Forfatningsmessig gikk Norge fra å være styrt av et norsk riksråd underlagt kongen til å bli styrt av et felles dansk-norsk riksråd der den danske adelen hadde all makt. Denne situasjonen vedvarte til 1660, da kongen gjennomførte et kupp og innførte enevelde. Denne eneveldige statsformen besto helt til oppløsningen av unionen med Danmark i 1814. | Forfatningsmessig gikk Norge fra å være styrt av et norsk riksråd underlagt kongen til å bli styrt av et felles dansk-norsk riksråd der den danske adelen hadde all makt. Denne situasjonen vedvarte til 1660, da kongen gjennomførte et kupp og innførte enevelde. Denne eneveldige statsformen besto helt til oppløsningen av unionen med Danmark i 1814. | ||
Mot slutten av dansketida ble Norge involvert i [[Napoleonskrigene]]. Konsekvensen for de fleste nordmenn ble i første omgang hungersnød. I [[nødsåra]] på begynnelsen av 1800-tallet blokkerte England sjøveien mellom Norge og Danmark, og sørga derfor for at helt nødvendige korntransporter fra Danmark stoppa opp. I 1814 fikk krigene en ytterligere konsekvens for Norges del, da Danmark som del av den tapende part måtte si fra seg Norge. | Mot slutten av dansketida ble Norge involvert i [[Napoleonskrigene]]. Konsekvensen for de fleste nordmenn ble i første omgang hungersnød. I [[nødsåra]] på begynnelsen av 1800-tallet blokkerte England sjøveien mellom Norge og Danmark, og sørga derfor for at helt nødvendige korntransporter fra Danmark stoppa opp. I 1814 fikk krigene en ytterligere konsekvens for Norges del, da Danmark som del av den tapende part måtte si fra seg Norge. | ||
==Selvstendighet i 1814== | ==Selvstendighet i 1814== | ||
| Linje 54: | Linje 54: | ||
En av de store politiske reformene i Norge i perioden var et indre, norsk anliggende som svenskene i liten grad befattet seg med. I [[1837]] kom [[formannskapslovene]], som oppretta formannskapsdistrikter, senere kalt [[kommune]]r. Denne reformen er grunnlaget for den organiseringa av samfunnet vi fortsatt har. | En av de store politiske reformene i Norge i perioden var et indre, norsk anliggende som svenskene i liten grad befattet seg med. I [[1837]] kom [[formannskapslovene]], som oppretta formannskapsdistrikter, senere kalt [[kommune]]r. Denne reformen er grunnlaget for den organiseringa av samfunnet vi fortsatt har. | ||
Forholdet mellom Norge og Sverige ble etter hvert mer anspent. Rundt midten av 1800-tallet begynte man å markere [[grunnlovsdagen]], og den norske nasjonalfølelsen ble stadig sterkere videre utover i århundret. I [[1884]] kom en stor endring da | Forholdet mellom Norge og Sverige ble etter hvert mer anspent. Rundt midten av 1800-tallet begynte man å markere [[grunnlovsdagen]], og den norske nasjonalfølelsen ble stadig sterkere videre utover i århundret. I [[1884]] kom en stor endring da [[parlamentarisme]]n ble innført. Regjeringa ble fra da av ansvarlig overfor Stortinget, slik ordningen er fortsatt. Dette og en rekke mindre endringer førte til at Norge fikk en stadig sterkere og mer selvstendig rolle i unionen. Rundt århundreskiftet nådde motstanden mot unionen et høydepunkt, og en tid så det ut til at det kunne ende i krig. Norge foretok en omfattende opprustning med tydelig brodd mot Sverige. | ||
Den [[6. juni]] 1905 ble Norge erklært selvstendig. Det lå en tid an til krig med Sverige. To folkeavstemninger ble gjennomført, en om oppløsningen av unionen og en om styreform. Unionen ble oppløst med overveldende flertall, og en dansk prins ble henta inn som kong [[Haakon VII]]. Svenskene ville først ikke akseptere selvstendighetserklæringen, og begge sider rasla med sablene - og de svenske sablene var større, flere og skarpere. Men etter forhandlinger aksepterte svenskene det norske kravet om selvstendighet, og da [[Karlstadkonvensjonen]] ble undertegna i september 1905 sto det klart at krigsfaren var over og at de to landene ville gå fredelig hver til sitt. I oktober samme år anerkjente Sverige formelt Norge som selvstendig nasjon. | Den [[6. juni]] 1905 ble Norge erklært selvstendig. Det lå en tid an til krig med Sverige. To folkeavstemninger ble gjennomført, en om oppløsningen av unionen og en om styreform. Unionen ble oppløst med overveldende flertall, og en dansk prins ble henta inn som kong [[Haakon VII]]. Svenskene ville først ikke akseptere selvstendighetserklæringen, og begge sider rasla med sablene - og de svenske sablene var større, flere og skarpere. Men etter forhandlinger aksepterte svenskene det norske kravet om selvstendighet, og da [[Karlstadkonvensjonen]] ble undertegna i september 1905 sto det klart at krigsfaren var over og at de to landene ville gå fredelig hver til sitt. I oktober samme år anerkjente Sverige formelt Norge som selvstendig nasjon. | ||
| Linje 91: | Linje 91: | ||
==Oljenasjonen== | ==Oljenasjonen== | ||
==Eksternt stoff== | |||
*NRK: [https://tv.nrk.no/se?s=norsk-historie Norsk historie] (Serie i 12 deler om Norges historie, sendt i 1991/1992) [https://tv.nrk.no/se?s=droemmen-om-norge Drømmen om Norge] (Historisk dokumentarserie om Norges historie fra 1905 til 2005) | |||
[[Kategori:Norge| ]] | [[Kategori:Norge| ]] | ||