291 440
redigeringer
→1900-tallet fram til okkupasjonen 1940
| Linje 56: | Linje 56: | ||
Den [[6. juni]] 1905 ble Norge erklært selvstendig. Det lå en tid an til krig med Sverige. To folkeavstemninger ble gjennomført, en om oppløsningen av unionen og en om styreform. Unionen ble oppløst med overveldende flertall, og en dansk prins ble henta inn som kong [[Haakon VII]]. Svenskene ville først ikke akseptere selvstendighetserklæringen, og begge sider rasla med sablene - og de svenske sablene var større, flere og skarpere. Men etter forhandlinger aksepterte svenskene det norske kravet om selvstendighet, og da [[Karlstadkonvensjonen]] ble undertegna i september 1905 sto det klart at krigsfaren var over og at de to landene ville gå fredelig hver til sitt. I oktober samme år anerkjente Sverige formelt Norge som selvstendig nasjon. | Den [[6. juni]] 1905 ble Norge erklært selvstendig. Det lå en tid an til krig med Sverige. To folkeavstemninger ble gjennomført, en om oppløsningen av unionen og en om styreform. Unionen ble oppløst med overveldende flertall, og en dansk prins ble henta inn som kong [[Haakon VII]]. Svenskene ville først ikke akseptere selvstendighetserklæringen, og begge sider rasla med sablene - og de svenske sablene var større, flere og skarpere. Men etter forhandlinger aksepterte svenskene det norske kravet om selvstendighet, og da [[Karlstadkonvensjonen]] ble undertegna i september 1905 sto det klart at krigsfaren var over og at de to landene ville gå fredelig hver til sitt. I oktober samme år anerkjente Sverige formelt Norge som selvstendig nasjon. | ||
==1900-tallet fram til | ==Fra 1905 til okkupasjonen 1940== | ||
Uavhengigheten ga et løft til Norge på begynnelsen av 1900-tallet. Ikke fordi forutsetninger endra seg så mye, men mer på grunn av optimismen blant folk. Veksten i brutto nasjonalprodukt økte noe i perioden. Også veksten i det private forbruket steg, men ikke like mye som for BNP. | |||
I [[1914]] brøt [[første verdenskrig]] ut. Norge erklærte seg som et nøytralt land. Med unntak av sjøfolk som seilte i ubåtinfiserte farvann fikk landet derfor ikke oppleve krigshandlinger direkte. Krigen var også lønnsom for råvareprodusenter som kunne eksportere til krigsindustrien. Norge har i ettertid blitt omtalt som «den nøytrale allierte»; det var en tydelig tendens til å støtte de vestlige allierte. | |||
I [[mellomkrigstida]] fulgte en nedtur for hele den vestlige verden. Depresjonen rammet ikke like hardt som i en del andre land, hvor man opplevde hyperinflasjon. Men også i Norge var det harde tider, spesielt i 1930-åra. Som i andre land fulgte en politisk radikalisering og polarisering, med steilere fronter mellom [[arbeiderbevegelsen]] og de borgerlige. Man fikk også høyreekstreme bevegelser. [[Nasjonal Samling]] ble stifta i 1933, og også andre grupper trakk i uniform og mente tiden var moden for å avskaffe demokratiet. Det var sammenstøt mellom høyre- og venstreradikale, og [[Statspolitiet]] brukte makt mot begge sider – dog med en hardere framferd mot arbeiderne. | |||
I 1935 hadde Arbeiderpartiet blitt så sterkt at [[Johan Nygaardsvold]] etter et kriseforlik med [[Bondepartiet]] ble landets statsminister. Arbeiderpartiet skulle bli sittende med makta inntil samlingsregjeringa tok over etter krigen. | |||
Fram mot 1940 ble skyene over Europa stadig mørkere. Det gikk uvegerlig mot krig, trass i forsikringer fra politikere om at man hadde kommet fram til avtaler med Hitler og hans Tredje rike. Norge var fortsatt å regne som et nøytralt land, og etter krigsutbruddet mellom Storbritannia og Tyskland i september 1939 ble det iverksatt nøytralitetsvern. Dette hjalp lite i april 1940, da Tyskland ikke respekterte norsk nøytralitet, men i stedet gikk til krig uten forutgående krigserklæring. | |||
==Okkupasjonen 1940–1945== | ==Okkupasjonen 1940–1945== | ||