Norges Kommunistiske Parti: Forskjell mellom sideversjoner

Etter det tyske [[angrepet på Norge 1940|angrepet på Norge]] 9. april 1940 begynte både tyske okkupasjonsmyndigheter og deler av det norske politikorpset raskt å interessere seg for NKP. [[Utrykningspolitiet]], som i 1937 hadde tatt over etter [[Statspolitiet]] og som var under ledelse av [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]] hadde overvåking som en del av sine oppgaver, og Lie hadde vært spesielt interessert i å overvåke kommunistene. Justisminister [[Trygve Lie]] (AP) hadde krevd at også nazister og fascister måtte overvåkes, ettersom de også utgjorde en trussel mot demokratiet, men han hadde heller ingen problemer med overvåking av norske kommunister. I en debatt i [[Stortinget]] i februar 1940 hadde [[Olav Meisdalshagen]] (AP) gjort det klart at han mente at nazister og kommunister måtte sidestilles som trussel mot samfunnsordenen, og han gikk inn for pressesensur, yrkesforbud for kommunister på visse arbeidsplasser og andre tiltak.<ref>Johansen 1989: 166.</ref> Det ble til og med diskutert internering av kommunister, der betegnelsen «[[konsentrasjonsleir]]» ble brukt; den litt mildere betegnelsen «interneringsleir for upålitelige personer» var rett nok mer i bruk.<ref>Johansen 1989: 172.</ref>

For å få mer oversikt begynte tyskerne å overvåke alle slags foreninger og forsamlingssteder. Den 16. august 1940 gikk de også til aksjon mot NKP i en omfattende razzia. Tyngdepunktet var i [[Oslo]] og [[Akershus]], slik at man kunne lamme partiets sentrale organer, men også andre steder i landet var det aksjoner denne dagen. I Oslo var omkring 70 tyske politimenn involvert, med en forsterkning på 31 mann fra norsk ordenspoliti og 34 fra kriminalpolitiet. En rekke kjente kommunister fikk hjemmebesøk tidlig på morgenen, og partisekretariatets kontor ble endevendt. I den tyske rapporten ble han som skrev den ned nostalgisk, og mintes [[Gestapo]]s storming av «Karl Liebknecht-Haus» i Berlin 1933.<ref>Johansen 1989: 197.</ref> Det største kuppet under denne aksjonen var abonnementslistene til ''Arbeidere'' i Oslo. Der fant de navn og adresser til mellom 2000 og 3000 abonnenter. NKP hadde på dette tidspunkt ikke gjort noe forsøk på å skjule dette viktige kartoteket. Dette er typisk for krigens tidlige fase, da nazistenes motstandere ofte var svært uforsiktige. Det ble også funnet et medlemsarkiv for Oslo og Akershus med rundt 450 navn, antagelig med betydelig overlapping av arkivet fra ''Arbeideren''. Tyskerne fikk også fatt i medlemsarkiv i [[Telemark]], [[Vestfold]] og [[Hedmark]]. Spesielt Hedmarkskartoteket var viktig; i Vestfold og Telemark hadde man noe bedre oversikt fra før på grunn av overvåking etter [[Menstadslaget|Menstadkonflikten]] og andre arbeidskonflikter.

== Aviser ==

{{thumb|Minnesmerke NKP Nordre gravlund.jpg|Minnesmerke over falne fra NKP under andre verdenskrig, på [[Nordre gravlund]] i Oslo.|Stig Rune Pedersen}}

NKP har gjennom partiets historie gitt ut en rekke aviser. I mellomkrigstida var det et betydelig antall fordelt rundt i landet, mens det etter krigen primært har vært det sentrale organet ''[[Friheten (Oslo)|Friheten]]'', som starta som [[den illegale presse|illegal avis]] i [[1941]]. Mange av de andre avisene hadde kort levetid, og de fleste klarte seg ikke over i 1930-åra. Flere av avisene i lista ble utgitt før og/eller etter de datoene som er angitt. Dette skyldes at de på grunn av splittelser og maktkamp skiftet eier mellom forskjellige partier. Datoene i tabellen angir derfor perioden avisa ble  ble grunnlagt og nedlagt som NKP-avis, og ikke nødvendigvis hvilken periode den faktisk ble utgitt.

Nedgangen i antall aviser skyldes i mange tilfeller dårlig økonomi, men det kom også en reaksjon fra sentralt hold på det man anså for å være en utglidning. Flere aviser fikk korreks for å skrive «småborgerlige» nyheter, og partisekretær [[Christian Hilt]] krevde i oktober 1925 en kraftig reduksjon i antall aviser<ref>Lorenz 1983, s. 167</ref>. Han ville heller ha større aviser med ansvar for hele landsdeler, hvilket ville gi bedre kontroll over innholdet med tanke på både ideologisk profil og emnevalg.  

!Avis

!Utgivelsessted

|[[1923]]

|[[1924]], [[14. februar]]

|

|-

[[Valgloven]] har en bestemmelse om at partier som ved siste valg fikk mer enn 5000 stemmer automatisk kan stille til valg. Dersom man ikke får dette, må man samle 500 underskrifter i hvert fylke man vil stille liste i; ved kommunestyrevalg kreves 300 underskrifter. Siste gang NKP fikk mer enn 5000 stemmer var ved [[stortingsvalget 1981]] (i 1989 ble det flere stemmer, men da som listeforbund). Derfor har partiet i senere valg måtte gjennom prosessen med å innhente underskrifter for å kunne stille lister, noe som har vært en betydelig belastning for et lite parti.

!Valg

!Stemmer

|-

|[[Stortingsvalget 1924|1924]]

|

|-

|[[Stortingsvalget 1927|1927]]

|

|-

|[[Stortingsvalget 1930|1930]]

|

|-

|[[Stortingsvalget 1933|1933]]

|

|-

|[[Stortingsvalget 1936|1936]]

|Stilte kun i [[Bergen]].

|-

|[[Stortingsvalget 1945|1945]]

|

|-

|[[Stortingsvalget 1949|1949]]

|

|-

|[[Stortingsvalget 1953|1953]]

|

|-

|[[Stortingsvalget 1957|1957]]

|

|-

|[[Stortingsvalget 1961|1961]]

|

|-

|[[Stortingsvalget 1965|1965]]

|

|-

|[[Stortingsvalget 1969|1969]]

|

|-

|[[Stortingsvalget 1973|1973]]

|Del av [[Sosialistisk Valgforbund]].

|-

|[[Stortingsvalget 1977|1977]]

|

|-

|[[Stortingsvalget 1981|1981]]

|

|-

|[[Stortingsvalget 1985|1985]]

|

|-

|[[Stortingsvalget 1989|1989]]

|Del av [[Fylkeslistene for Miljø og Solidaritet]]

|-

|[[Stortingsvalget 1993|1993]]

|

|-

|[[Stortingsvalget 1997|1997]]

|

|-

|[[Stortingsvalget 2001|2001]]

|

|-

|[[Stortingsvalget 2005|2005]]

|

|-

|[[Stortingsvalget 2009|2009]]

|

|-

|[[Stortingsvalget 2013|2013]]

|

|-

|[[Stortingsvalget 2017|2017]]

|

|}

==Referanser==

== Litteratur og kilder ==

* Johansen, Per Ole: ''«Samfunnets pansrede neve» : statspoliti og ekstraordinær overvåking 1918–1941''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1989. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008062304021}}

* Lorenz, Einhart: ''Det er ingen sak å få partiet lite : NKP 1923 - 1931''. Oslo 1983

* {{WP-lenke|Norges Kommunistiske Parti|nb}}.

==Eksterne lenker==

* [http://www.nkp.no/ Partiets hjemmeside]

[[Kategori:Norges Kommunistiske Parti|  ]]