lokalhistoriewiki.no

Norges Kommunistiske Parti: Forskjell mellom sideversjoner

Side Samtale

Norges Kommunistiske Parti (vis kilde)

Sideversjonen fra 7. mai 2023 kl. 20:39

19 069 byte lagt til ,  7. mai 2023
m
→‎Eksterne lenker
mIngen redigeringsforklaring
 
(58 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Norges kommunistiske parti''' (NKP) ble stiftet [[4. november]] [[1923]], som en følge av at [[Det norske Arbeiderparti]] (DNA) sprakk på sitt ekstraordinære [[landsmøte]].
{{forside|Norges Kommunistiske Parti}}
<onlyinclude>{{thumb|2 X LENIN PÅ PARTIHUSET TROMSØ.JPG|Lenin har spilt en stor og fremherskende rolle i Norges Kommunistiske Parti. På partihuset i [[Søndre Tollbodgate 21 (Tromsø)|Søndre Tollbodgate 21]] i [[Tromsø]] sto han alltid framme, samtidig som han voktet over forsamlingen fra sin fremtredende plass på veggen.|[[Gunnar E. Kristiansen]]}}
'''[[Norges Kommunistiske Parti]]''' (NKP) ble stiftet [[4. november]] [[1923]], som en følge av at [[Det norske Arbeiderparti]] (DNA) sprakk på sitt ekstraordinære [[landsmøte]].


Arbeiderpartiet brøt med [[Komintern]], Den kommunistiske internasjonale, også kalt 3. Internasjonale. NKP startet sitt første møte i [[Østkanten Samfunnshus]] i [[Kristiania]]. Der valgte man [[Sverre Støstad]] til formann. Som nestformann ble valgt [[Halvard Olsen]]. [[Peder Furubotn]] ble partiets første [[sekretær]], og [[Elias Volan]] kom også med i partiets første sentralstyre sammen med [[Olav Schefloe]] som ble valgt til redaktør av partiets hovedorgan, ''[[Norges Kommunistblad]]''.
Arbeiderpartiet brøt med [[Komintern]], Den kommunistiske internasjonale, også kalt 3. Internasjonale. NKP startet sitt første møte i [[Østkanten Samfunnshus]] i [[Kristiania]]. Der valgte man [[Sverre Støstad]] til formann. Som nestformann ble valgt [[Halvard Olsen]]. [[Peder Furubotn]] ble partiets første [[sekretær]], og [[Elias Volan]] kom også med i partiets første sentralstyre sammen med [[Olav Schefloe]] som ble valgt til redaktør av partiets hovedorgan, ''[[Norges Kommunistblad]]''.</onlyinclude>


==Trønderne==
==Trønderne==
Da Edvard Bull skrev sin hovedoppgave til filologisk embetseksamen var det om ''Trønderne i norsk arbeiderbevegelse før 1914''. Det er fristende å holde oppe dette banebrytende arbeidet av [[Edvard Bull d.y.]] når historien om NKPs første sentralstyre skrives: Støstad og Schefloe var begge fra Steinkjer og Volan fra Inderøy (Nord-Trøndelag). Halvard Olsen kan vi med en liten tilsnikelse si at kom fra Trondheim (men han var født i Harstad - tidligere Kvæfjord). Da blir det altså bare Furubotn som var «annerledes» ved å være vestlending.
Da Edvard Bull skrev sin hovedoppgave til filologisk embetseksamen var det om ''Trønderne i norsk arbeiderbevegelse før 1914''. Det er fristende å holde oppe dette banebrytende arbeidet av [[Edvard Bull d.y.]] når historien om NKPs første sentralstyre skrives: Støstad og Schefloe var begge fra [[Steinkjer kommune|Steinkjer]] og Volan fra [[Inderøy kommune|Inderøy]] (Nord-Trøndelag). [[Halvard Olsen]] kan vi med en liten tilsnikelse si at kom fra [[Trondheim kommune|Trondheim]] (men han var født i [[Harstad kommune|Harstad]] - i ei grend som tidligere hørte inn under [[Kvæfjord kommune]]). Da blir det altså bare Furubotn som var «annerledes» ved å være vestlending.


== Kilder ==
==Andre verdenskrig==
Lorenz, Einhart: Det er ingen sak å få partiet lite : NKP 1923 - 1931. Oslo 1983
 
Etter det tyske [[angrepet på Norge 1940|angrepet på Norge]] 9. april 1940 begynte både tyske okkupasjonsmyndigheter og deler av det norske politikorpset raskt å interessere seg for NKP. [[Utrykningspolitiet]], som i 1937 hadde tatt over etter [[Statspolitiet]] og som var under ledelse av [[Jonas Lie (1899–1945)|Jonas Lie]] hadde overvåking som en del av sine oppgaver, og Lie hadde vært spesielt interessert i å overvåke kommunistene. Justisminister [[Trygve Lie]] (AP) hadde krevd at også nazister og fascister måtte overvåkes, ettersom de også utgjorde en trussel mot demokratiet, men han hadde heller ingen problemer med overvåking av norske kommunister. I en debatt i [[Stortinget]] i februar 1940 hadde [[Olav Meisdalshagen]] (AP) gjort det klart at han mente at nazister og kommunister måtte sidestilles som trussel mot samfunnsordenen, og han gikk inn for pressesensur, yrkesforbud for kommunister på visse arbeidsplasser og andre tiltak.<ref>Johansen 1989: 166.</ref> Det ble til og med diskutert internering av kommunister, der betegnelsen «[[konsentrasjonsleir]]» ble brukt; den litt mildere betegnelsen «interneringsleir for upålitelige personer» var rett nok mer i bruk.<ref>Johansen 1989: 172.</ref>
 
Da tyskerne begynte å aksjonere mot NKP fikk de dermed umiddelbart assistanse fra norsk politi, som lenge hadde drevet med liknende tiltak mot NKP. Partiet var på begynnelsen av krigen bundet av ikkeangrepspakten mellom Tyskland og Sovjetunionen. I ''[[Arbeideren (Oslo)|Arbeideren]]'' ble det manet til ro, og det ble presisert at sabotasjeaksjoner var til skade for arbeiderklassen og folket.<ref>Johansen 1989: 194.</ref> Fra tysk side tolka man ikkeangrepspakten noe annerledes: Den var ikke en fredsavtale mellom nazistene og de Moskva-tro kommunistene. Kartlegging av NKPs medlemmer begynte derfor raskt, og norsk politi hadde allerede oversikt over mange. [[Willy Laqua]] fra det tyske [[Abwehr]], kontraspionasjen, fant Jonas Lies arkiv fra hans tid i [[Finnmark]] før krigen, og fikk skrevet av deler av det før Lie krevde det tilbake. Laqua begynte så å bygge opp et nettverk av angivere. Flere av de rundt 40 han knytta til seg var i utgangspunktet ikke nazi-sympatisører, men først og fremst anti-kommunister.
 
I [[Nord-Norge]] var nok situasjonen litt annerledes enn "sydpå". Fra Harstad finner vi et godt eksempel. Her hadde kommunistpartiet skaffet seg eierskap til det lokale arbeidersamfunn [[Harstad Arbeidersamfund]] allerede ved stiftelsen av partiet i november [[1923]]. De første tyske styrkene som kom til byen 13. juni 1940 sørget for å arrestere «Samfundet»s kasserer [[Aage Rønning]] og formann [[Sigurd Simensen]]. De ble begge satt i fengsel, og gjennomgikk forhør omkring partiets rolle og bruk av Samfundet i partimessige sammenhenger. [[Harstad Arbeiderparti avd NKP]], klarte imidlertid å holde medlemslister og andre dokumenter unna okkupasjonsmakta ved at disse ble gravd ned i bakgården til arbeidersamfunnets bygning i Storgata 18. De to arresterte slapp fri etter noen dager. Sigurd Simensen ble imidlertid pålagt å ikke ha kontakt med andre når han oppholdt seg i byen, en slags form for husarrest. De ble også - begge fratatt sine kommunale verv. (I Harstad sto NKP rimelig sterkt, også gjennom alle mellomkrigsåra). Lokalpartiets dokumenter ble gravet opp og brent da «Unternehmen Barbarossa»; [[Operajon Barbarossa]] ble iverksatt, noe som i sin tur har vanskeliggjort å få en kompllett framstilling av lokalpartiets historie.
 
For å få mer oversikt begynte tyskerne å overvåke alle slags foreninger og forsamlingssteder. Den 16. august 1940 gikk de også til aksjon mot NKP i en omfattende razzia. Tyngdepunktet var i [[Oslo]] og [[Akershus]], slik at man kunne lamme partiets sentrale organer, men også andre steder i landet var det aksjoner denne dagen. I Oslo var omkring 70 tyske politimenn involvert, med en forsterkning på 31 mann fra norsk ordenspoliti og 34 fra kriminalpolitiet. En rekke kjente kommunister fikk hjemmebesøk tidlig på morgenen, og partisekretariatets kontor ble endevendt. I den tyske rapporten ble han som skrev den ned nostalgisk, og mintes [[Gestapo]]s storming av «Karl Liebknecht-Haus» i Berlin 1933.<ref>Johansen 1989: 197.</ref> Det største kuppet under denne aksjonen var abonnementslistene til ''Arbeidere'' i Oslo. Der fant de navn og adresser til mellom 2000 og 3000 abonnenter. NKP hadde på dette tidspunkt ikke gjort noe forsøk på å skjule dette viktige kartoteket. Dette er typisk for krigens tidlige fase, da nazistenes motstandere ofte var svært uforsiktige. Det ble også funnet et medlemsarkiv for Oslo og Akershus med rundt 450 navn, antagelig med betydelig overlapping av arkivet fra ''Arbeideren''. Tyskerne fikk også fatt i medlemsarkiv i [[Telemark]], [[Vestfold]] og [[Hedmark]]. Spesielt Hedmarkskartoteket var viktig; i Vestfold og Telemark hadde man noe bedre oversikt fra før på grunn av overvåking etter [[Menstadslaget|Menstadkonflikten]] og andre arbeidskonflikter.
 
Ei norsk-tysk kvinne som deltok i jakta på kommunister, som tolk under forhør der det ble brukt tortur og etter hvert som kartlegger av kommunister, bygde opp et eget kartotek som ble plassert hos Gestapo. Der mente hun å ha oversikt over alle medlemmer av både NKP og Arbeiderpartiet. Hun hevda at grunnlaget var opplysninger fra kvinner som var gift med NKP-medlemmer. Det stemmer utvilsomt at noen som var i den situasjonen ga opplysninger for å redde sin egen familie, men det er overhodet ingen grunn til å tro at de kan ha hatt noen fullstendig oversikt over hele medlemsmassen, og særlig ikke over alle AP-medlemmer.<ref>Johansen 1989: 198.</ref> Hvorfor hun ga en slik forklaring er uklart; kanskje var det for å dekke over et kontaktnett.
 
En betydelig antall kommunister ble internert etter aksjonen i august 1940, og de andre ble overvåka. Fra NKPs side var parolen fremdeles at man skulle forholde seg rolig. Med angrepet på Sovjetunionen sommeren 1941 endra alt seg. Da begynte [[den kommunistiske motstandsbevegelsen]] sin aktivitet. Flere hadde erfaring både fra [[den spanske borgerkrigen]] og fra skipssabotasje før krigsutbruddet, og i motsetning til [[Milorg]] begynte de umiddelbart å bruke voldelige virkemidler. De kommunistiske motstandsgruppene som [[Osvald-gruppa]] og [[Pelle-gruppa]] drev selvstendig motstandsarbeid, men samarbeida også med Milorg om en del aksjoner, blant annet [[likvideringer under andre verdenskrig|likvideringer]] før Milorg fikk et eget apparat for slikt. Forholdet mellom NKP og gruppene var til dels uklart. De lå til dels under NKPs kontroll – i den grad forholdene tillot en faktisk kontroll – og var til dels frittstående.
 
Etter krigens slutt skulle kommunistene oppleve å bli skjøvet til side når medaljene ble delt ut. Flere fikk sine [[Deltagermedaljen|deltagermedaljer]] først ut på 2000-tallet. De opplevde også at [[den kalde krigen]] førte til at de igjen var samfunnsfiende nummer en. Samtidig opplevde de sin største parlamentariske framgang noen sinne, med elleve mandater på [[Stortinget]] og to medlemmer i [[Einar Gerhardsens første regjering|samlingsregjeringa]].
 
== Aviser ==
[[Fil:Friheten 2016.jpg|miniatyr|Forside på partiorganet Friheten, desember 2016]]
{{thumb|Minnesmerke NKP Nordre gravlund.jpg|Minnesmerke over falne fra NKP under andre verdenskrig, på [[Nordre gravlund]] i Oslo.|Stig Rune Pedersen}}
NKP har gjennom partiets historie gitt ut en rekke aviser. I mellomkrigstida var det et betydelig antall fordelt rundt i landet, mens det etter krigen primært har vært det sentrale organet ''[[Friheten (Oslo)|Friheten]]'', som starta som [[den illegale presse|illegal avis]] i [[1941]]. Mange av de andre avisene hadde kort levetid, og de fleste klarte seg ikke over i 1930-åra. Flere av avisene i lista ble utgitt før og/eller etter de datoene som er angitt. Dette skyldes at de på grunn av splittelser og maktkamp skiftet eier mellom forskjellige partier. Datoene i tabellen angir derfor perioden avisa ble  ble grunnlagt og nedlagt som NKP-avis, og ikke nødvendigvis hvilken periode den faktisk ble utgitt.
 
Nedgangen i antall aviser skyldes i mange tilfeller dårlig økonomi, men det kom også en reaksjon fra sentralt hold på det man anså for å være en utglidning. Flere aviser fikk korreks for å skrive «småborgerlige» nyheter, og partisekretær [[Christian Hilt]] krevde i oktober 1925 en kraftig reduksjon i antall aviser<ref>Lorenz 1983, s. 167</ref>. Han ville heller ha større aviser med ansvar for hele landsdeler, hvilket ville gi bedre kontroll over innholdet med tanke på både ideologisk profil og emnevalg.
 
{| class="sortable wikitable"
!Avis
!Utgivelsessted
!Etablert
!Nedlagt
!Merknader
!Avishode
|-
|''[[Akershus Folkeblad]]''
|[[Akershus]]
|[[1924]], [[19. januar]]
|[[1924]], [[23. juli]]
|
|
|-
|''[[Alt for Norge (avis)|Alt for Norge]]''
|[[Hordaland]], [[Bergen]]
|[[1942]]
|[[1945]]
|Illegal avis under okkupasjonen. Opphold fra 1942 til 1944, fra 1944 trykt i [[Drammen]].
|
|-
|''[[Arbeideren (Hedmark)|Arbeideren]]''
|[[Hedmark]]
|[[1923]]
|[[1924]], [[14. februar]]
|''Slått sammen med ''Gudbrandsdalen Arbeiderblad''.''
|
|-
|''[[Arbeideren (Oslo)|Arbeideren]]''
|[[Oslo]]
|[[1929]], [[2. november]]
|[[1940]], [[4. oktober]]
|Hovedorgan for NKP 1930&ndash;1940. Fortsatt av ''Friheten''.
|
|-
|''[[Arbeideren & Gudbrandsdalens Arbeiderblad]]''
|[[Hedmark]]
|[[1924]], [[15. februar]]
|[[1929]], [[4. oktober]]
|
|
|-
|''[[Arbeidet]]''
|[[Hordaland]], [[Bergen]]
|[[1923]]
|[[1940]], [[9. august]]
|Opphold i utgivelser fra [[13. desember]] [[1938]] til [[31. mars]] [[1939]].
|
|-
|''[[Bratsberg Demokraten]]''
|[[Telemark]]
|[[1923]]
|[[1923]], [[29. desember]]
|
|
|-
|''[[Buskerud-Arbeideren]]''
|[[Buskerud]]
|[[1923]], [[5. desember]]
|[[1925]], [[13. februar]]
|
|
|-
|''[[Dagens Nyheter]]''
|[[Troms]], [[Harstad]]
|[[1924]], [[20. mars]]
|[[1931]], [[7. mars]]
|
|
|-
|''[[Finnmark Fremtid]]''
|[[Finnmark]]
|[[1924]], januar
|[[1940]], [[5. august]]
|
|
|-
|''[[Follo Arbeiderblad]]''
|[[Akershus]]
|[[1923]]
|[[1924]], [[15. januar]]
|
|
|-
|''[[Fosna Arbeiderblad]]''
|[[Møre og Romsdal]]
|[[1926]], [[21. desember]]
|[[1929]], [[25. mai]]
|
|
|-
|''[[Friheten (Svolvær)|Friheten]]''
|[[Nordland]], [[Svolvær]]
|[[1923]], [[6. desember]]
|[[1928]], [[6. desember]]
|
|
|-
|''[[Friheten (Oslo)|Friheten]]''
|[[Oslo]]
|[[1941]]
|
|Grunnlagt som illegal avis, hovedorgan fra [[1945]].
|
|-
|''[[Fritt Folk (NKP)|Fritt Folk]]''
|[[Sogn og Fjordane]]
|[[1923]]
|[[1928]], [[4. april]]
|
|
|-
|''[[Glomdalens Arbeiderblad]]''
|[[Hedmark]]
|[[1923]]
|[[1927]], [[1. april]]
|
|
|-
|''[[Gudbrandsdalen Arbeiderblad]]''
|[[Oppland]]
|[[1923]]
|[[1924]], [[14. februar]]
|Slått sammen med ''Arbeideren'' i Hedmark, ny avis utgitt derfra.
|
|-
|''[[Hardanger Arbeiderblad]]''
|[[Hordaland]]
|[[1923]]
|[[1940]], [[14. august]]
|Utgitt også 1946&ndash;1949 som fellesavis for Arbeiderpartiet og NKP.
|
|-
|''[[Mossingen]]''
|[[Østfold]], [[Moss]]
|[[1926]]
|?
|
|
|-
|''[[Møre Arbeiderblad]]''
|[[Møre og Romsdal]]
|[[1923]]
|?
|Opphold i utgivelser [[28. mars]] [[1931]] til [[1932]].
|
|-
|''[[Nordlys (avis)|Nordlys]]''
|[[Troms]], [[Tromsø]]
|[[1923]]
|[[1924]], [[19. januar]]
|NKP-avis en kort periode, ellers Arbeiderparti-avis.
|
|-
|''[[Norges Kommunistblad]]''
|[[Oslo]]
|[[1923]], [[5. november]]
|[[1929]], [[31. oktober]]
|
|
|-
|''[[Ny Dag (Oppland)|Ny Dag]]''
|[[Oppland]]
|[[1923]]
|[[1924]], [[29. desember]]
|
|
|-
|''[[Ny Tid (1899–1947)|Ny Tid]]''
|[[Sør-Trøndelag]], [[Trondheim]]
|[[1923]]
|[[1939]], [[18. mars]]
|Utgitt 1899&ndash;1947, NKP-avis i angitt periode og ellers Arbeiderparti-avis.
|[[Fil:Avishode1914 Ny Tid 1914.jpg|100px]]
|-
|''[[Rogalands Arbeiderblad]]''
|[[Rogaland]]
|[[1926]], [[20. november]]
|[[1927]], [[3. oktober]]
|
|
|-
|''[[Rogalands Fremtid]]''
|[[Rogaland]]
|[[1930]]
|[[1931]], [[18. juli]]
|
|
|-
|''[[Sunnhordaland Kommunistblad]]''
|[[Hordaland]]
|[[1927]], [[6. januar]]
|[[1928]], [[5. juli]]
|
|
|-
|''[[Telemark kommunistblad]]''
|[[Telemark]]
|[[1924]], [[2. januar]]
|[[1929]], [[28. juni]]
|
|
|-
|''[[Troms Fylkes Kommunistblad]]''
|[[Tromsø]]
|[[1923]], [[17. november]]
|[[1924]], [[23. februar]]
|
|
|-
|''[[Vestfold Arbeiderblad]]''
|[[1923]]
|?
|Gikk inn [[1924]], reetablert [[1927]].
|
|-
|}
 
==Valgresultater==
 
NKP stilte første gang til valg ved [[stortingsvalget 1924]], og har siden stilt i alle stortings- og kommune- og fylkestingsvalg. I 1973 stilte NKP som del av [[Sosialistisk Valgforbund]], og i 1989 som del av [[Fylkeslistene for Miljø og Solidaritet]]; ellers har partiet stilt egne lister. I 1936 trakk partiet alle sine lister med unntak av i [[Bergen]], og det ble derfor svært liten oppslutning i det valget.
 
Sitt beste valgresultat hadde NKP i [[stortingsvalget 1945]], med 11,9&nbsp;% av stemmene og 11 av 150 mandater. I [[stortingsvalget 1949]] gjorde partiet det også godt, med 5,8&nbsp;% av stemmene, men ettersom man da ikke hadde begynt med utjevningsmandater fikk de ingen uttelling i form av mandater. En halvering av stemmeandelen førte altså til en utradering av stortingsrepresentasjonen. Siste gang NKP fikk et mandag på egen liste var ved [[stortingsvalget 1957]], da de fikk 3,4&nbsp;% av stemmene. Ved [[stortingsvalget 1973]] fikk Sosialistisk Valgforbund 16 mandater, fordel på de tre partiene som var med i forbundet.
 
[[Valgloven]] har en bestemmelse om at partier som ved siste valg fikk mer enn 5000 stemmer automatisk kan stille til valg. Dersom man ikke får dette, må man samle 500 underskrifter i hvert fylke man vil stille liste i; ved kommunestyrevalg kreves 300 underskrifter. Siste gang NKP fikk mer enn 5000 stemmer var ved [[stortingsvalget 1981]] (i 1989 ble det flere stemmer, men da som listeforbund). Derfor har partiet i senere valg måtte gjennom prosessen med å innhente underskrifter for å kunne stille lister, noe som har vært en betydelig belastning for et lite parti.
 
Tabellen under viser resultatene i stortingsvalg. Tallene ved kommunestyrevalg følger omtrent samme kurve. [[Fil:Nkp brosjyrer.jpg|miniatyr|høyre|Noen av partiets brosjyrer fra [[2000-tallet]]]]
 
{| class="sortable wikitable"
!Valg
!Stemmer
!Andel (%)
!Mandater
!Merknader
|-
|[[Stortingsvalget 1924|1924]]
| align="right" |59 401
| align="right" |6,1
| align="right" |6
|
|-
|[[Stortingsvalget 1927|1927]]
| align="right" |40 075
| align="right" |4,0
| align="right" |3
|
|-
|[[Stortingsvalget 1930|1930]]
| align="right" |20 351
| align="right" |1,7
| align="right" |0
|
|-
|[[Stortingsvalget 1933|1933]]
| align="right" |22 773
| align="right" |1,8
| align="right" |0
|
|-
|[[Stortingsvalget 1936|1936]]
| align="right" |4 376
| align="right" |0,3
| align="right" |0
|Stilte kun i [[Bergen]].
|-
|[[Stortingsvalget 1945|1945]]
| align="right" |176 535
| align="right" |11,9
| align="right" |11
|
|-
|[[Stortingsvalget 1949|1949]]
| align="right" |102 722
| align="right" |5,8
| align="right" |0
|
|-
|[[Stortingsvalget 1953|1953]]
| align="right" |90 422
| align="right" |5,1
| align="right" |3
|
|-
|[[Stortingsvalget 1957|1957]]
| align="right" |60 060
| align="right" |3,4
| align="right" |1
|
|-
|[[Stortingsvalget 1961|1961]]
| align="right" |53 678
| align="right" |2,9
| align="right" |0
|
|-
|[[Stortingsvalget 1965|1965]]
| align="right" |27 517
| align="right" |1,4
| align="right" |0
|
|-
|[[Stortingsvalget 1969|1969]]
| align="right" |21 517
| align="right" |1,0
| align="right" |0
|
|-
|[[Stortingsvalget 1973|1973]]
| align="right" |241 851
| align="right" |11,6
| align="right" |16
|Del av [[Sosialistisk Valgforbund]].
|-
|[[Stortingsvalget 1977|1977]]
| align="right" |8 448
| align="right" |0,4
| align="right" |0
|
|-
|[[Stortingsvalget 1981|1981]]
| align="right" |6 673
| align="right" |0,3
| align="right" |0
|
|-
|[[Stortingsvalget 1985|1985]]
| align="right" |4 245
| align="right" |0,2
| align="right" |0
|
|-
|[[Stortingsvalget 1989|1989]]
| align="right" |22 126
| align="right" |0,8
| align="right" |0
|Del av [[Fylkeslistene for Miljø og Solidaritet]]
|-
|[[Stortingsvalget 1993|1993]]
| align="right" |361
| align="right" |0,0
| align="right" |0
|
|-
|[[Stortingsvalget 1997|1997]]
| align="right" |1 979
| align="right" |0,1
| align="right" |0
|
|-
|[[Stortingsvalget 2001|2001]]
| align="right" |1 726
| align="right" |0,1
| align="right" |0
|
|-
|[[Stortingsvalget 2005|2005]]
| align="right" |1 070
| align="right" |0,0
| align="right" |0
|
|-
|[[Stortingsvalget 2009|2009]]
| align="right" |697
| align="right" |0,0
| align="right" |0
|
|-
|[[Stortingsvalget 2013|2013]]
| align="right" |611
| align="right" |0,0
| align="right" |0
|
|-
|[[Stortingsvalget 2017|2017]]
| align="right" |
| align="right" |0,0
| align="right" |0
|
|-
|[[Stortingsvalget 2021|2021]]
|303
|0,0
|0
|
|}
 
==Referanser==
 
<references />
 
== Litteratur og kilder ==
 
* Johansen, Per Ole: ''«Samfunnets pansrede neve» : statspoliti og ekstraordinær overvåking 1918–1941''. Utg. Gyldendal. Oslo. 1989. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008062304021}}
*''Norges kommunistiske partis historie''. Utg. Partiet. xx. 1963. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2009070304024}}.
* Lorenz, Einhart: ''Det er ingen sak å få partiet lite : NKP 1923 - 1931''. Oslo 1983
* {{WP-lenke|Norges Kommunistiske Parti|nb}}.
* [[Simensen, Sigurd]]: ''I storm og stille'', en upublisert sjøbiografisk framstilling - lagret i [[Edvard Bull]]-arkivet ved [[Universitetet i Trondheim]]. (En kopi finnes i Gunnar E. Kristiansens eie).


==Eksterne lenker==
==Eksterne lenker==


* [http://www.nkp.no/ Partiets hjemmeside]
* [http://www.nkp.no/ Partiets hjemmeside]
*[https://www.nsd.no/polsys/data/parti/partidokumentarkivet/?q=&rows=10&fq=partikode:12&fq= Diverse materiell fra partiet hos Partidokumentarkivet ]
*'''Innslag fra NRK''': [https://tv.nrk.no/serie/nordisk-debatt/FOLA64001264/13-01-1964 Debatt fra 1964. Med bl.a. Reidar T. Larsen] [https://tv.nrk.no/se?v=FUHA00002878&t=4173s NKP bidrar med kulturinnslag i Etter Dagsrevyen, 1978] [https://tv.nrk.no/serie/valgtimen/FNYH70001683/29-08-1983#t=26m40s Presentasjon av NKP og intervju med formann Hans I. Kleven, 1983]
*'''Diverse fra Youtube''': NKP under Trondheimskonferansen i [[2014]] og [[2017]]: [https://www.youtube.com/watch?v=ftv5F3dMpis 2014: Partileder Jørgen Hovde] [https://www.youtube.com/watch?v=GwL6iodUl9I 2017] To intervjuer med partileder Runa Evensen: [https://www.youtube.com/watch?v=m7KHrnwrghQ 2017] [https://www.youtube.com/watch?v=vCZTZYdRglU 2021] [https://www.youtube.com/watch?v=rMpa99IdP80 Fra valgkamp i Trondheim, 2015] [https://www.youtube.com/watch?v=dl5v_C_iCCU Fra valgkamp i Oslo, 2015]




[[Kategori:Norges kommunistiske parti|  ]]
[[Kategori:Norges Kommunistiske Parti|  ]]
[[Kategori:Politiske partier]]
[[Kategori:Politiske partier]]
[[Kategori:Etableringer i 1923]]
[[Kategori:Etableringer i 1923]]
[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]
[[Kategori:Arbeiderbevegelsen]]
Kenneth Kiplesund (Kiplesund)
Skribenter
2 219

redigeringer

Hentet fra «https://dev.lokalhistoriewiki.no/wiki/Spesial:Mobildiff/69664...1873931»