Skribenter
87 027
redigeringer
→Valg
Ingen redigeringsforklaring |
(→Valg) |
||
| (7 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre|Arnevig, Alb. Nic.jpg|Albert Nic. Arnevig, den bergenske typograf og radikaler som dro i gang Norges Landssangerforbund og ble forbundets første visepresident, var medlem av [[Mandssangforeningen Freya]] i Bergen.}} | <onlyinclude>{{thumb høyre|Arnevig, Alb. Nic.jpg|Albert Nic. Arnevig, den bergenske typograf og radikaler som dro i gang Norges Landssangerforbund og ble forbundets første visepresident, var medlem av [[Mandssangforeningen Freya]] i Bergen.}} | ||
'''[[Norges Landssangerforbund]]''' ble formelt stiftet helga 10. og 11. september [[1921]] på et for anledningen innkalt konstituerende møte i det som den gang het [[Oslo Håndverks- og Industriforening|Kristiania Haandverks og Industriforening]]. Det var i forkant oppnevnt en egen komite som hadde hatt som formål å få sammenkalt møtet med så bred deltakelse som mulig. Gjennom de år som så gikk fikk dette, opprinnelige mannskorforbundet stor og bred oppslutning, ja så stor at de ikke så noen grunn til å ekspandere med damer. Først langt seinere, etter andre verdenskrig, ble det «behov» for å utvide medlemskretsen med damekor og blandakor. Imidlertid, utover på [[1960]]- og [[1970]]-tallet skrumpet hele den norske korbevegelse inn, slik at Landssangerforbundet fusjonerte med [[Norges Sangerlag]] som slik «gjenoppsto» som [[Norges Korforbund]] fra [[1985]].</onlyinclude> | |||
'''[[Norges Landssangerforbund]]''' ble formelt stiftet helga 10. og 11. september [[1921]] på et for anledningen innkalt konstituerende møte i det som den gang het [[Kristiania Haandverks og Industriforening]]. Det var i forkant oppnevnt en egen komite som hadde hatt som formål å få sammenkalt møtet med så bred deltakelse som mulig. Gjennom de år som så gikk fikk dette, opprinnelige mannskorforbundet stor og bred oppslutning, ja så stor at de ikke så noen grunn til å ekspandere med damer. Først langt seinere, etter andre verdenskrig, ble det «behov» for å utvide medlemskretsen med damekor og blandakor. Imidlertid, utover på [[1960]]- og [[1970]]-tallet skrumpet hele den norske korbevegelse inn, slik at Landssangerforbundet fusjonerte med [[Norges Sangerlag]] som slik «gjenoppsto» som [[Norges Korforbund]] fra [[1985]]. | |||
== Forarbeidet == | == Forarbeidet == | ||
{{thumb høyre|Jens Tandberg, biskop i Kristiania.jpg|Biskopen i Kristiania, Jens Frølich Tandberg ble Norges Landssangerforbunds første president.}} | {{thumb høyre|Jens Tandberg, biskop i Kristiania.jpg|Biskopen i Kristiania, Jens Frølich Tandberg ble Norges Landssangerforbunds første president.}} | ||
<onlyinclude> | |||
Avisa ''Sangerposten'' hadde gjentatte ganger, også før den storslagne landssangerfesten i [[Kristiania]] som ble igangsatt for å markere [[Grunnloven]] av [[1814]], tatt til orde for å få dannet et landsomfattende sangerforbund. En av de som var sterkest i penn og framføring for dette målet var [[Albert Nicolai Arnevig]], som i [[1916]] var en av 10 representanter fra [[Norsk centralforening for boktrykkere]] på [[LO|Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon]]s kongress i 1916. Han satt i Bergen bystyre fra [[1904]] til sin død i [[1930]], og fulgte [[Norges Kommunistiske Parti|kommunistene]] ved partisprengningen i [[1923]]. | Avisa ''Sangerposten'' hadde gjentatte ganger, også før den storslagne landssangerfesten i [[Kristiania]] som ble igangsatt for å markere [[Grunnloven]] av [[1814]], tatt til orde for å få dannet et landsomfattende sangerforbund. En av de som var sterkest i penn og framføring for dette målet var [[Albert Nicolai Arnevig]], som i [[1916]] var en av 10 representanter fra [[Norsk centralforening for boktrykkere]] på [[LO|Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon]]s kongress i 1916. Han satt i Bergen bystyre fra [[1904]] til sin død i [[1930]], og fulgte [[Norges Kommunistiske Parti|kommunistene]] ved partisprengningen i [[1923]]. | ||
</onlyinclude> | |||
Da de mange fylkes- og regionale forbundsformenn møttes i Kristiania 1914 var Arnevig den som talte varmt for et slikt landsforbund – tross at man allerede fra [[1908]] hadde fått [[Norsk Sangerforbund]], som var et rent arbeiderkorforbund. Boktrykkeren fra [[Bergen]] gikk altså på tvers av sine mange kamerater, og fastholdt nødvendigheten av å samle sangere fra alle lag av folket. Han oppnådde å så et frø, med gode spireeffekter. Det ble nedsatt en komite bestående av Claus Winter-Hjelm, Kristiania, P. Sandvik, [[Hamar]] og [[Harald Anderssen]], [[Bodø]] med Alb. Nic. Arnevig, som han skrev seg, som formann. | Da de mange fylkes- og regionale forbundsformenn møttes i Kristiania 1914 var Arnevig den som talte varmt for et slikt landsforbund – tross at man allerede fra [[1908]] hadde fått [[Norsk Sangerforbund]], som var et rent arbeiderkorforbund. Boktrykkeren fra [[Bergen]] gikk altså på tvers av sine mange kamerater, og fastholdt nødvendigheten av å samle sangere fra alle lag av folket. Han oppnådde å så et frø, med gode spireeffekter. Det ble nedsatt en komite bestående av Claus Winter-Hjelm, Kristiania, P. Sandvik, [[Hamar]] og [[Harald Anderssen]], [[Bodø]] med Alb. Nic. Arnevig, som han skrev seg, som formann. | ||
I [[1917]] kom den energiske [[W. F. K. Christie]] og tilbød sin assistanse, og Arnevig så det da som en fordel at Christie nå overtok som komitéformann, hvilket så skjedde. | I [[1917]] kom den energiske [[Wilhelm Frimann Koren Christie (1885–1956)|W. F. K. Christie]] og tilbød sin assistanse, og Arnevig så det da som en fordel at Christie nå overtok som komitéformann, hvilket så skjedde. | ||
De som var valgt, (eller utpekt) blant Kristiania-sangerne den 29. mars [[1921]] til å forestå forarbeidet og organiseringa med innkalling til stiftelsesmøtet etc. var blitt ledet av Wilhelm F. K. Christie, som hadde med seg faktor [[Kristian Bjørnstad]], formann i [[Handelsforbundets Sangforening]] som sekretær i tillegg til skredder F. Haverkamp, som var formann i [[Arbeidersamfundets Sangforening]], Arne Stang, Johannes Nandrup og Thor Wold. | De som var valgt, (eller utpekt) blant Kristiania-sangerne den 29. mars [[1921]] til å forestå forarbeidet og organiseringa med innkalling til stiftelsesmøtet etc. var blitt ledet av Wilhelm F. K. Christie, som hadde med seg faktor [[Kristian Bjørnstad]], formann i [[Handelsforbundets Sangforening]] som sekretær i tillegg til skredder F. Haverkamp, som var formann i [[Arbeidersamfundets Sangforening]], Arne Stang, Johannes Nandrup og Thor Wold. | ||
| Linje 37: | Linje 37: | ||
*Ludvig Præsterud, [[Modum]] | *Ludvig Præsterud, [[Modum]] | ||
*Joh. Rønning, [[Kongsberg]] | *Joh. Rønning, [[Kongsberg]] | ||
*N. J. Ness, [[ | *N. J. Ness, [[Hokksund]] | ||
*O. H. Bergli, Drammen | *O. H. Bergli, Drammen | ||
| Linje 110: | Linje 110: | ||
== Valg == | == Valg == | ||
{{thumb | {{thumb|Fra 10. landssangerstevne i Bergen 1926 17.jpg|Direktør W. F. K. Christie ble enstemmig valgt til forbundets president etter biskop Tandbergs død.}} | ||
Under drøftingene om lovparagrafene hadde man blitt enige om at lederposisjonen skulle bære betegnelsen «President» – med den litt kuriøse begrunnelse at forsamlingen allerede besto av så mange formenn. | Under drøftingene om lovparagrafene hadde man blitt enige om at lederposisjonen skulle bære betegnelsen «President» – med den litt kuriøse begrunnelse at forsamlingen allerede besto av så mange formenn. | ||
| Linje 171: | Linje 171: | ||
== Første æresmedlem == | == Første æresmedlem == | ||
{{thumb | {{thumb|Olaus Andreas Grøndahl.jpg|Komponisten O. A. Grøndahl ble forbundets første æresmedlem - allerede i 1922}} | ||
Komponisten [[Olaus Andreas Grøndahl]] – gift med [[Agathe Backer-Grøndahl]] ble utnevnt til forbundets første æresmedlem. Det skjedde i forbindelse med hans 75-årsdag 4. november 1922. Han er kanskje best kjent for sine komposisjoner «Ung Magnus» og «Foran sydens kloster», men var også en skattet dirigent og sanginstruktør for flere kor i Oslo-regionen. President Christie sammen med en deputasjon fra styret overrakte en vakkert utstyrt diplom til en dypt beveget Grøndahl, som takket for den store ære som ble vist ham. | Komponisten og kordirigenten [[Olaus Andreas Grøndahl]] – gift med [[Agathe Backer-Grøndahl]] ble utnevnt til forbundets første æresmedlem. Det skjedde i forbindelse med hans 75-årsdag 4. november 1922. Han er kanskje best kjent for sine komposisjoner «Ung Magnus» og «Foran sydens kloster», men var også en skattet dirigent og sanginstruktør for flere kor i Oslo-regionen. President Christie sammen med en deputasjon fra styret overrakte en vakkert utstyrt diplom til en dypt beveget Grøndahl, som takket for den store ære som ble vist ham. | ||
== Landsstyremøte med fravær == | == Landsstyremøte med fravær == | ||
| Linje 229: | Linje 229: | ||
== Hederstegn == | == Hederstegn == | ||
Da landsstyret hadde møte i [[Oslo]] 29. juni [[1929]] ble det nedsatt en komite bestående av Grude, C. Hanssen og Stuland til å utarbeide forslag til statutter for å belønne særlige utmerkede fortjenester av Norges Landssangerforbund og av mannsangen; en hyllest fra sangerne til sine foregangsmenn. | Da landsstyret hadde møte i [[Oslo]] 29. juni [[1929]] ble det nedsatt en komite bestående av Grude, C. Hanssen og Stuland til å utarbeide forslag til statutter for å belønne særlige utmerkede fortjenester av Norges Landssangerforbund og av mannsangen; en hyllest fra sangerne til sine foregangsmenn. | ||
| Linje 235: | Linje 234: | ||
Komiteen ble i møte 23. september 1929 oppmodet til å legge fram sitt arbeid for det forestående representantskapsmøte i [[Bergen]]. | Komiteen ble i møte 23. september 1929 oppmodet til å legge fram sitt arbeid for det forestående representantskapsmøte i [[Bergen]]. | ||
== Landssangerstevnet 1930 == | == Landssangerstevnet 1930 == | ||
{{thumb høyre|Fra landssangerstevnet i Trondheim 1930 5.jpg|Landssangerforbundets sangere forlater torvet i Trondheim etter den offisielle åpning av 11. landssangerfest }} | {{thumb høyre|Fra landssangerstevnet i Trondheim 1930 5.jpg|Landssangerforbundets sangere forlater torvet i Trondheim etter den offisielle åpning av 11. landssangerfest i 1930}} | ||
Det ble Trondheim som fikk Norges Landssangerforbunds andre landssangerstevne, som fikk betegnelsen [[Norges Landssangerforbunds 11 landssangerfest]]. | Det ble Trondheim som fikk Norges Landssangerforbunds andre landssangerstevne, som fikk betegnelsen [[Norges Landssangerforbunds 11 landssangerfest]]. | ||
Med en ikke liten grad av patriotisme kan man si at foranledningen til at valget falt på [[Trondheim]] i [[1930]], kan sammenlignes med bakgrunnen for landssangerfesten i Kristiania i 1914. 1914 feiret 100 år for grunnloven, og i 1930 arrangerte trønderne [[Trøndelagsutstillingen 1930|Trøndelagsutstillingen]] - og Olavsjubileet til minne om [[Óláfr Haraldsson]]; Olav Digres død i [[1030]]. | Med en ikke liten grad av patriotisme kan man si at foranledningen til at valget falt på [[Trondheim]] i [[1930]], kan sammenlignes med bakgrunnen for landssangerfesten i Kristiania i 1914. 1914 feiret 100 år for grunnloven, og i 1930 arrangerte trønderne [[Trøndelagsutstillingen 1930|Trøndelagsutstillingen]] - og Olavsjubileet til minne om [[Olav den hellige|Óláfr Haraldsson]]; Olav Digres død i [[1030]]. | ||
Men det var ikke bare Norges Landssangerforbund som arrangerte landssangerstevne blant trøndere i 1930 - det samme gjorde nemlig også [[Norsk Sangerforbund]], som vi vet var blitt stiftet 1. mai i [[1908]]. | Men det var ikke bare Norges Landssangerforbund som arrangerte landssangerstevne blant trøndere i 1930 - det samme gjorde nemlig også [[Norsk Sangerforbund]], som vi vet var blitt stiftet 1. mai i [[1908]]. | ||
| Linje 263: | Linje 261: | ||
[[Kategori:Etableringer i 1921]] | [[Kategori:Etableringer i 1921]] | ||
[[Kategori:Opphør i 1985]] | [[Kategori:Opphør i 1985]] | ||
{{F2}} | |||