Norges eldste kirkebok: Forskjell mellom sideversjoner

m
korr
m (+kat)
m (korr)
Linje 5: Linje 5:
Med kirkebok tilbake til 1623 er det gode muligheter for å kartlegge Andebu-slekter, men uheldigvis er boka ofte knapp med opplysningene. Dåpslistene gir i hovedsak kun barnets fornavn, farens fornavn, bostedet og dåpsdatoen. Moras navn er bare i få tilfeller nevnt. Selv når det er snakk om barn født utenfor ekteskap, kalles barnets mor bare tøsen, samt at det oppgis hvilken gård hun bodde på. [[Fadder]]e er ikke oppgitt før omkring [[1690]], og ofte er bare et par av fadderne nevnt. Likeledes gir begravelseslistene bare fornavnet og bostedet til den avdøde - en viktig opplysning som alder er ikke oppgitt annet enn for noen få personer. Videre er barn og kvinner ofte ikke nevnt med navn, men som «Nils Bergs barn», «Ole Flåttens kvinne» osv.
Med kirkebok tilbake til 1623 er det gode muligheter for å kartlegge Andebu-slekter, men uheldigvis er boka ofte knapp med opplysningene. Dåpslistene gir i hovedsak kun barnets fornavn, farens fornavn, bostedet og dåpsdatoen. Moras navn er bare i få tilfeller nevnt. Selv når det er snakk om barn født utenfor ekteskap, kalles barnets mor bare tøsen, samt at det oppgis hvilken gård hun bodde på. [[Fadder]]e er ikke oppgitt før omkring [[1690]], og ofte er bare et par av fadderne nevnt. Likeledes gir begravelseslistene bare fornavnet og bostedet til den avdøde - en viktig opplysning som alder er ikke oppgitt annet enn for noen få personer. Videre er barn og kvinner ofte ikke nevnt med navn, men som «Nils Bergs barn», «Ole Flåttens kvinne» osv.


Kirkeboka er ført fram til 1738, men allerede fra [[1733]] ble det ført ei ny og mer fyldig bok, sikkert om en følge av [[biskop]] [[Peder Hersleb]]s initiativ for å bedre kirkebokføringa.
Kirkeboka er ført fram til 1738, men allerede fra [[1733]] ble det ført ei ny og mer fyldig bok, sikkert som en følge av [[biskop]] [[Peder Hersleb]]s initiativ for å bedre kirkebokføringa.


{{Q2}}
{{Q2}}
Veiledere
3 417

redigeringer