Norges idrettshøgskole

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Motiv fra innkjøringen til Norges idrettshøgskole.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014).

Norges idrettshøgskole ble vedtatt opprettet i 1954 og innviet 12. august 1968 og er en statlig, vitenskapelig høyskole med særskilt nasjonalt ansvar for utdanning og forskning innenfor idrett.

Skolen holder til i Sognsveien 220 på Kringsjå i Oslo, nær Sognsvann, på området hvor Sognsvann leir lå under krigen.

Oppstart

Skolen avløste Statens gymnastikkskole som ble lagt ned 1. juli samme år og hadde røtter tilbake til 1870, initiert av Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug.

Det første året ble det tatt opp 119 studenter til et ettårsstudie, i tillegg fortsatte 51 studenter som hadde tatt ett år på Statens gymnastikkskole og som tok et tilleggskurs på ett år.

Det følgende året ble det tatt opp 115 studenter til toårsstudiet. De første studenter med hovedfag fra skolen ble uteksaminerte i 1972.

I dag

Skolen utdanner lærere i kroppsøving, trenere og instruktører, administratorer innen offentlig og privat idrettsforvaltning og helsepersonell, og har rundt 1400 studenter på bachelor-, master- og doktorgradsstudier (2018), foruten deltidsstudier.

Som vitenskapelig høyskole tildeler skolen doktorgrader, den første i 1990, og i 2016 hadde antall doktorander fra skolen nådd 150.

Fram til 2016 besto skolen av fem fagseksjoner: for fysisk prestasjonsevne, kroppsøving og pedagogikk, coaching og psykologi, kultur og samfunn og idrettsmedisinske fag, samt Forsvarets institutt som Forsvarets kompetansesenter for fysisk fostring. Dette året flyttet Forsvarets avdeling til Akershus festning og ble en del av det nyopprettede Forsvarets høgskole.

Anlegget

Norges idrettshøgskole, her Sentralbygningen med Svømmehallen, gangforbindelsen til Gymnasikkbygningen til venstre.
Foto: Roy Olsen (2014).

Skolen anlegg på Kringsjå består av friidrettsidrettsbane med internasjonale mål, tennisbane, kunstisbane, gymnastikksaler, svømmehall, idrettshall, skytebane, administrasjonsbygg, bibliotek og undervisnings- og forskningsbygg.

Vern

Anlegget vurderes som tidstypisk med hensyn til form og materialvalg som er i betong, tegl og glass. Deler av anlegget er vernet, med ulik vernestatus:

  • Svømmehallen er forskriftsfredet.
Den mest påkostede bygningen i anlegget og har med pulttak og bygget i grove betongelementer, tegl og store, hellende vindusflater som gir ekstra mye dagslys. De gjentatte modulene gjør at bygningen kan forlenges.
  • Gymnastikkbygningen med garderober er vernet etter Plan- og bygningsloven.
Bygningen ligger vest i bygningsmassen og består av tre gymnastikksaler i rekke med tilhørende garderober og står i hovedsak slik det ble bygget. Bygningen har store skråttstilte glasspartier i fasaden, dette var opprinnelig var trevinduer, men er senere skiftet til vinduer med aluminiumsrammer.
  • Sentralbygningen er statlig listeført for bevaring.
Ligger i forlengelsen av svømmehallen og utgjør inngangen til denne. Den har også gangforbindelse til gymnastikkbygningen.
  • Undervisningsbygg/forskningsbygg/idrettshall er kommunalt listeført for bevaring.
Bygningen ligger øst i bygningsmassen ut mot Sognsveien og Sognsvann stasjon.
  • Hensynssonen rundt bygningene og deler av utearealene med eksisterende trær er vernet etter Plan- og bygningsloven.

Anlegget grenser i vest mot Sognsvannsbekken som er regulert som hensynssone bevaring naturmiljø.

Kilder


Koordinater: 59.9671° N 10.7305° Ø