Norgesbrev

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Norgesbrev er en samling på mer enn 3000 private brev som ble skrevet til emigrerte nordmenn av familie og venner i Norge i perioden 1840-1960. Emigrantene var hovedsakelig bosatt i Amerika men også i Canada, Sør-Afrika, Skottland og Sverige. Disse brevene er samlet inn av Norsk lokalhistorisk institutt og lagt inn i en database ved instituttet.

Hvorfor kalles disse brevene «Norgesbrev»?

I lokalhistorisk litteratur som omtaler og/eller gjengir brev fra Norge til emigrerte nordmenn varierer betegnelsen de har fått. Innenfor årbokssjangeren er det en tydelig overvekt av forfattere som kaller disse brevene Amerikabrev, selv om de gikk fra Norge til Amerika. Blant disse forfatterne finner vi for eksempel Aadne Utviks publikasjon om brev fra Rogaland til USA, mens Øyvind T. Gulliksen bruker navnet «Telemarksbrev» og mens Magne Kårhus kaller sine «Melhus-brev».

At navnet på denne samlingen ble «Norgesbrev» er et resultat av de følgende avveiningene:

Generelt sett var det i utgangspunktet to muligheter for navngiving, en global - «Amerikabrev», og en mer lokal - «Telemarksbrev». At valget har falt på «Norgesbrev» skyldes at begrepet «Amerikabrev» først og fremst viser til hvor brevene ble sendt fra og og ikke til landet der mottageren befant seg. I så henseende er betegnelsene som Gulliksen og Kårhus bruker tydeligere, siden de viser til det stedet der brevet ble sendt fra.

Et annet aspekt er at «Amerikabrev» angir at brevene beskriver amerikanske forhold og dermed kan være kilder for amerikansk historieskrivning, akkurat som «Telemarksbrev» og «Melhusbrev» knytter brevene tett opp mot et område i Norge.

For at disse ulike begrepene skal kunne bli så entydige som mulig reserveres begrepet «Amerikabrev» for brev fra Amerika til Norge, mens brev som betegnes med et områdes navn gir disse en egen, tydelig status i parallell til Amerikabrevene.

Siden dette er en samling på nasjonalt nivå er ikke et lokalt eller regionalt nivå entydig nok som definisjon. Et navn som ville være dekkende for alle brev ville da blitt så langt at det ble uhåndterlig. Dermed er det tydelig at det navnet, den betegnelsen som en slik samling bør få, må befinne seg på et over-regionalt nivå, i likhet med betegnelsen «Amerikabrev».

Om vi støtter oss til det Ingrid Semmingsen skrev i 1941, får vi en tydelig terminologi: «Hvert år gikk brevene over Atlanterhavet, Amerikabrev til Norge, Norgesbrev til Amerika» (min uthevelse). Dermed ser det ut til at betegnelsen «Norgesbrev» er den rette siden den knytter brevene tydelig til deres opprinnelse og samtidig gir dem en selvstendig identitet.

Hvilke brev faller i kategorien «Norgesbrev»?

På tre områder ble avveininger foretatt: til hvilke geografiske områder ble brev sendt, hvem som sendte dem, og hvem de sendte brevene til.

Geografisk avgrensning

Ingrid Semmingsens tilnærming tilsier at «Norgesbrev» skal brukes kun om brev sendt fra Norge til USA, som mottok den største gruppen utvandrere fra Norge i det 19. århundre. Men, rundt 1900 endret denne trenden seg, og frem mot 1914 reiste 10% av emigrantene til Canada. Etter den første verdenskrig reiste mer enn 20% av utvandrerne til Canada, samtidig som en meget liten andel av emigrantene reiste til andre deler av verden som Sør-Afrika, Australia og Sør-Amerika.

Brevene hjemmefra lot seg ikke begrense av utvandrernes reisemål, og å anta at brev skrevet til emigranter med andre reisemål enn Amerika skulle omhandle andre forhold og dermed være mindre relevante lokalhistorisk sett enn de som ble skrevet til Amerikafarerne virker ikke logisk. Dermed virker det mer rimelig at «Norgesbrev» også omfatter brev sendt til utvandrere også utenfor Amerika.

Hvem var avsender?

Mange ulike typer brev ble sendt fra Norge til utlandet:

1. brev fra bedrifter i Norge,
2. brev til for eksempel legasjoner og offentlig norsk representasjon i utlandet,
3. private brev skrevet av en eller flere avsendere,
4. private brev ført i pennen av korrespondenter,
5. «private brev» sendt til en gruppe mottagere.

Spørsmålet blir da om i lokalhistorisk sammenheng alle de ovennenvte kategoriene skal regnes til «Norgesbrevene». Logisk sett ser det ut til at det er lite å vinne på at brev til offentlig norsk representasjon i utlandet og bedrifter inkluderes. Disse er lokalhistorisk sett mindre relevante.

Det som bør stå sentralt finner vi om vi setter definisjonen av «Norgesbrevene» i forhold til den som er brukt for «Amerikabrevene» som omfatter de personlige brevene, «brev som nordmenn i Amerika har skrevet hjem til slektninger, venner og kjente i Norge». Dermed ser det ut til at de tre første typene faller innenfor definisjonen, mens de to siste, som er mellom korrespondenter som har en institusjonell eller forretningsmessig relasjon, faller utenfor.

Så enkelt er det dessverre ikke. Som angitt er det flere ulike typer personlige brev, et brev kan ha blitt sendt til en person, en familile eller en gruppe venner, mens andre ble sendt til «alle» som et innlegg i en avis eller et tidsskrift for eksempel. Hvordan bør da grensene legges? Skal et Norgesbrev kun gjelde privatbrevene, de konfidensielle som ikke skulle bli offentliggjort - eller skal også «åpne brev», brev som har en mer offentlig karakter også omfattes av begrepet?

Avskriftene

Fra innledningen til NLIs bok:

… brevene er gjengitt så nøyaktig som mulig etter orginalen. De fleste brevene har vi kun kopier av, og lesbarheten varierer. Vi har derfor gjort noen forandringer for å lette lesbarheten. Komma, punktum og avsnitt er satt til i brev som er skrevet uten eller med sparsommelig tegnsetting. En del brevskrivere er ikke konsekvente i bruken av små og store bokstaver, og i en del brev kan det være vanskelig å avgjøre om ord eller navn er skrevet med stor eller liten bokstav. Vi har derfor valgt å skrive substantiv med liten bokstav og navn med stor bokstav. Der et ord eller navn er skrevet på forskjellig måte i samme brev har vi ikke forandret på dette. Opplagte skrivefeil har vi rettet opp.

[…] indikerer at et eller flere ord i teksten mangler eller er uleselige.
[?] viser at det er usikkerhet med tolkningen av foregående ord.
[!] er uttrykk for at det faktisk står slik i teksten.
[tekst] tekst innefor klammer er redaktørens tilføyelser (fra forordet i Riksarkivets bøker)

Kategorisering av brevene

Brevene er inndelt i en eller flere av de følgende kategoriene (tall i parentes angir antall brev som faller i hver kategori):

• Alderdom (333 brev)
• Amerikanske forhold (951 brev)
• Annen verdenskrig (75 brev)
• Arbeidsliv (300 brev)
• Barndom (184 brev)
• Emigrasjon (424 brev)
• Familieforhold (1310 brev)
• Helg og høytid (433 brev)
• Helse og sykdom (1180 brev)
• Hverdagsliv (392 brev)
• Kommunikasjon (182 brev)
• Kultur (478 brev)
• Kvinnekår (93 brev)

• Materiell kultur (12 brev)
• Norsk-amerikanske relasjoner (75 brev)
• Næringsliv (106 brev)
• Nærmiljø (1118 brev)
• Politikk (298 brev)
• Primærnæring (52 brev)
• Religiøsitet (909 brev)
• Sosiale kår (78 brev)
• Værforhold (1346 brev)
• Økonomiske kår (632 brev)
• Årsvekst og avling (484 brev)

Litteratur

• Alsvik, Ola: «Brev fra Norge til Amerika - kilder til norsk lokalhistorie?» Heimen 3/1994
• Braut, Else Braut og Randi Holden Hoff (red.): Brev hjemmefra. Brev fra Norge til utvandrere 1840-1960. Solum, 1997
• Granrud, Bente: «Norgesbrev som kilde til kvinnehistorie og hverdagsliv» Heimen 2/1999

Referanser

Eksterne lenker

• Søkeside for NLIs ulike databaser