Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
Lenker
(Lenker) |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb høyre|Meridian.jpg|Lengdegraden 15 grader øst for Greenwich ble fra 1895 den gjeldende norske normaltiden.}}'''[[Normaltid]]''' brukes om felles klokketid for et definert geografisk område. Slik standardisert tid ble tatt i bruk i løpet av 1800-tallet for å forenkle samhandling over større områder, noe lokaltidene ble påstått å være til hinder for. Det første forsøket på å samle [[Norge]] til én felles tid møtte sterk motstand fra hele landet. Stortingsrepresentantenes syn på standardisert tid etter mønster fra utlandet endret seg i løpet av få år. | <onlyinclude>{{thumb høyre|Meridian.jpg|Lengdegraden 15 grader øst for Greenwich ble fra 1895 den gjeldende norske normaltiden.}}'''[[Normaltid]]''' brukes om felles klokketid for et definert geografisk område. Slik standardisert tid ble tatt i bruk i løpet av 1800-tallet for å forenkle samhandling over større områder, noe lokaltidene ble påstått å være til hinder for. Det første forsøket på å samle [[Norge]] til én felles tid møtte sterk motstand fra hele landet. [[Stortinget|Stortingsrepresentantenes]] syn på standardisert tid etter mønster fra utlandet endret seg i løpet av få år. | ||
I Norge ble en felles normaltid innført 1. januar [[1895]]. Før det var det de lokale tidene som var gjeldende, selv om jernbanen og telegrafvesenet praktiserte det annerledes. Lokaltiden ble målt etter nøyaktige sol- eller stjerneobservasjoner forankret i en vitenskapelig praksis og ved hjelp av teknologi som ble mer nøyaktig enn naturen selv. Normaltid-saken utfordret folks følelse av tilhørighet, fra det lokale og regionale til det mer nasjonale og internasjonale. Ny kommunikasjonsteknologi var med på å utvide folks bevissthet av tid, sted og rom både fysisk og mentalt.</onlyinclude> | I Norge ble en felles normaltid innført 1. januar [[1895]]. Før det var det de lokale tidene som var gjeldende, selv om jernbanen og telegrafvesenet praktiserte det annerledes. Lokaltiden ble målt etter nøyaktige sol- eller stjerneobservasjoner forankret i en vitenskapelig praksis og ved hjelp av teknologi som ble mer nøyaktig enn naturen selv. Normaltid-saken utfordret folks følelse av tilhørighet, fra det lokale og regionale til det mer nasjonale og internasjonale. Ny kommunikasjonsteknologi var med på å utvide folks bevissthet av tid, sted og rom både fysisk og mentalt.</onlyinclude> | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
== Nye kommunikasjoner == | == Nye kommunikasjoner == | ||
{{thumb høyre|Finckelsens urmakerforretning.jpg|Fra urmakerforretningen til K.T.Finckelsen i Bergen på 1890-tallet. Lokaltiden i Bergen var 22 minutter etter Kristiania.|[[Norsk Teknisk Museum]]}}Telegrafstasjonene, som ble etablert i Norge på begynnelsen av 1800-tallet, opererte med felles tid. Inntil 1866 ble | {{thumb høyre|Finckelsens urmakerforretning.jpg|Fra urmakerforretningen til K.T.Finckelsen i Bergen på 1890-tallet. Lokaltiden i Bergen var 22 minutter etter Kristiania.|[[Norsk Teknisk Museum]]}}Telegrafstasjonene, som ble etablert i Norge på begynnelsen av 1800-tallet, opererte med felles tid. Inntil 1866 ble [[København]]s tid brukt ved alle de norske telegrafstasjonene. Etter dette ble [[Kristiania]]s lokaltid brukt. | ||
De to togstasjonene i Kristiania fulgte ulik tid og var noe stortingsrepresentanten fra [[Venstre]] [[Otto Blehr]] påpeker ulempene ved i denne beskrivelsen i 1885: «Kristiania Tid benyttes paa samtlige Statens Telegrafstationer. Men for øvrig hersker der fuldstændig Vilkaarlighed. Saaledes benytter de fra Kristiania udgaaende Jernbanetog en forskjellig Tidsberegning, idet [[Oslo S|Østbanerne]] følger Kristiania Tid, men [[Vestbanen]] [[Drammen]]s Tid. Paa enkelte Steder af Landet maa man endog holde sig a jour med flere Tider.»<ref>St.dok.nr.10 1885.</ref> Togene fra [[Bergen]] og [[Stavanger]] fulgte lokaltiden i disse byene, som begge steder var 22 minutter etter kristianiatid. Det finnes eksempler på lommeur med to minuttvisere for reisebruk fra denne perioden. | De to togstasjonene i Kristiania fulgte ulik tid og var noe stortingsrepresentanten fra [[Venstre]] [[Otto Blehr]] påpeker ulempene ved i denne beskrivelsen i 1885: «Kristiania Tid benyttes paa samtlige Statens Telegrafstationer. Men for øvrig hersker der fuldstændig Vilkaarlighed. Saaledes benytter de fra Kristiania udgaaende Jernbanetog en forskjellig Tidsberegning, idet [[Oslo S|Østbanerne]] følger Kristiania Tid, men [[Vestbanen]] [[Drammen]]s Tid. Paa enkelte Steder af Landet maa man endog holde sig a jour med flere Tider.»<ref>St.dok.nr.10 1885.</ref> Togene fra [[Bergen]] og [[Stavanger]] fulgte lokaltiden i disse byene, som begge steder var 22 minutter etter kristianiatid. Det finnes eksempler på lommeur med to minuttvisere for reisebruk fra denne perioden. | ||