Normaltid: Forskjell mellom sideversjoner

I Norge ble en felles normaltid innført 1. januar [[1895]]. Før det var det de lokale tidene som var gjeldende, selv om jernbanen og telegrafvesenet praktiserte det annerledes. Lokaltiden ble målt etter nøyaktige sol- eller stjerneobservasjoner forankret i en vitenskapelig praksis og ved hjelp av teknologi som ble mer nøyaktig enn naturen selv. Normaltid-saken utfordret folks følelse av tilhørighet, fra det lokale og regionale til det mer nasjonale og internasjonale. Ny kommunikasjonsteknologi var med på å utvide folks bevissthet av tid, sted og rom både fysisk og mentalt.</onlyinclude>   

== Lokale tider ==

Jorden roterer 15 lengdegrader østover i løpet av en time. Fra det vestligste punktet ytterst i [[Sognefjorden]] til [[Vardø]], Norges østligste punkt, er det en tidsforskjell på 1 time og 47 minutter. Før 1895 ble stedets lokale tid bestemt til klokken tolv når solen stod høyest på himmelen, eller når en tidsmarkør fanget opp skyggen av solen på bestemte tider av dagen.

Navn som Midmorgenvatnet, Daursmålstind, Middagsnibba eller Nonstind vitner om at naturformasjonene har tjent som tidsmarkører. Ordet non kommer fra det latinske «nona» og betyr niende time. Non var et måltid som var vanlig å innta i tre-firetiden på ettermiddagen. Når solen stod over Nonshaugen, var det tid for non. Kunstige merker som bygninger, varder, siktestokker eller hakk i vinduskarmen kunne også være tidsmålere og ble brukt i kombinasjon med ur som da ble justert. Fordelen med solen som tidsmarkør var at den føyde seg etter døgnets ulike lengde gjennom året. Man kunne regulere arbeidstiden etter dagslyset bedre enn om man fulgte forhåndsbestemte klokkeslett, noe som var viktig før kunstig belysning var en selvfølge. Likevel var det bare ved klarvær at dette kunne være et noenlunde presist målesystem. Norge stod i en særstilling på grunn av den lange mørketiden nord for polarsirkelen og fordi de bratte fjellene skygget for solen mange steder store deler av året. Landets offisielle almanakk inneholdt opplysninger om hvordan man også i den mørke årstiden kunne måle lokaltiden etter månen og stjernene. I almanakken kunne man få opplyst tidsdifferansen mellom ulike steder.

== Nye kommunikasjoner ==

De to togstasjonene i Kristiania fulgte ulik tid og var noe stortingsrepresentanten fra [[Venstre]] [[Otto Blehr]] påpeker ulempene ved i denne beskrivelsen i 1885: «Kristiania Tid benyttes paa samtlige Statens Telegrafstationer. Men for øvrig hersker der fuldstændig Vilkaarlighed. Saaledes benytter de fra Kristiania udgaaende Jernbanetog en forskjellig Tidsberegning, idet [[Oslo S|Østbanerne]] følger Kristiania Tid, men [[Vestbanen]] [[Drammen]]s Tid. Paa enkelte Steder af Landet maa man endog holde sig a jour med flere Tider.»<ref>St.dok.nr.10 1885.</ref>  Togene fra [[Bergen]] og [[Stavanger]] fulgte lokaltiden i disse byene, som begge steder var 22 minutter etter kristianiatid. Det finnes eksempler på lommeur med to minuttvisere for reisebruk fra denne perioden.  

== Internasjonalt spørsmål ==

Det var initiativtakeren til Standard Railway Time, den kanadiske jernbanedirektøren

sir Sandford Fleming, med bakgrunn som gradmåler som løftet de amerikanske

== Nytt forslag ==

Geelmuyden var professor i astronomi og bestyrer av [[Universitetet i Oslo]] sitt

normaltiden. Lengdegraden skjærer gjennom bare et kort stykke av Norge. Den går

gjennom [[Langøya]] i [[Vesterålen]] og over [[Steigen]] og [[Skjerstad]] før den litt øst for [[Bodø]]

Noen har hevdet at loven fikk liten betydning fordi den mistet sin funksjon i samme øyeblikk som klokkene ble stilt til den nye tiden. Loven indikerer imidlertid en viktig endring. I hestevognens tidsalder spilte det liten rolle at alle småsteder hadde ulik tid, men for jernbanen var det problematisk. At det internasjonale tidssonesystemet ble tatt opp av flere land, var den viktigste årsaken til at normaltid ble vedtatt i Norge. Felles for de fleste landene som innførte normaltid i andre halvdel av 1800-tallet, var at jernbanebyggingen ledet til endringen. Det var imidlertid den elektriske telegrafen som muliggjorde tidssignaler og dermed la grunnlaget for å kunne bruke felles tid over større avstander. Sannsynligvis la også telegrafen et betydelig mentalt fundament som følge av at den muliggjorde et større fellesskap og en følelse av samtidighet over større områder.

Ikke alle er eller har vært like opptatte av om man er oppunder to timer i utakt med sola. Innføringen av normaltid i 1895 gjorde det vanskeligere å gjøre presise tidsmålinger lokalt, men understreket det nasjonale og internasjonale fellesskapet og ble et uttrykk for ''det moderne Norge''.

== Referanser ==

== Kilder og litteratur ==

*Blaise, Clark: ''Time Lord: Sir Sandford Fleming and the Creation of Standard Time'', London (Weidenfeld & Nicolson) 2000.

*''Morgenbladet'', 22/5 1894, nr. 267.

*Schroeter, J. Fr.: ”At bestemme klokkeslettet ved hjælp af solen og fiksstjernene”, i ''Naturen'', 1895, s. 321 – 344.

*''Stortingsforhandlinger 1875-1895''.

*Aasen, Kjetil: "[http://www.sprakrad.no/nb-NO/Toppmeny/Publikasjoner/Spraaknytt/Arkivet/Spraknytt-2009/Spraaknytt-22009/Den-fyrste-lova-pa-nynorsk/ Den fyrste lova på nynorsk]", i ''Språknytt'', 2009.

[[Kategori:Kronologi]]

[[Kategori:Etableringer i 1895]]