Normaltid: Forskjell mellom sideversjoner

m
(→‎Kilder og litteratur: lagt til Kjetil Aasen)
Linje 77: Linje 77:


== Landsmålslov ==
== Landsmålslov ==
{{thumb høyre|Lovtekst 1894.jpg|«Log um sams normaltid» gjorde felles klokketid gjeldende. Loven var den første som var skrevet på nynorsk.}}Komitéinnstillingen var skrevet på nynorsk, noe som ble gjenstand for en voldsom debatt under behandlingen på Stortinget. Saksordfører var målmannen [[Marius Hægstad]], fra 1899 professor i landsmål, og han oversatte loven. Dette kunne legitimeres med "[[Jamstellingsvedtaket]]" fra 1885 som gjorde nynorsk til likestilt offisielt språk. Flertallet stemte til slutt for at også lovteksten skulle skrives på nynorsk. Loven om normaltid ble den første loven skrevet på nynorsk og ble derfor omtalt som «Landsmaalsloven». I Morgenbladet kunne man lese at et «mindre velvalgt Emne for en Lov affattet paa Landsmaalet eller et Bygdesprog, end det halvt internationale Spørgsmaal om den samme Normaltid for Norge som flere andre Lande, kan man vel vanskelig tænke sig».<ref>Morgenbladet 22/5 1894, nr. 267.</ref>  
{{thumb høyre|Lovtekst 1894.jpg|«Log um sams normaltid» gjorde felles klokketid gjeldende. Loven var den første som var skrevet på nynorsk.}}Komitéinnstillingen var skrevet på nynorsk, noe som ble gjenstand for en voldsom debatt under behandlingen på Stortinget. Saksordfører var målmannen [[Marius Hægstad]], fra 1899 professor i landsmål, og han oversatte loven, som vart hetende «Log um sams normaltid fyr kongeriket Norig». Dette kunne legitimeres med «[[Jamstellingsvedtaket]]» fra 1885 som gjorde nynorsk til likestilt offisielt språk. Flertallet stemte til slutt for at også lovteksten skulle skrives på nynorsk. Loven om normaltid ble den første loven skrevet på nynorsk og ble derfor omtalt som «Landsmaalsloven». I Morgenbladet kunne man lese at et «mindre velvalgt Emne for en Lov affattet paa Landsmaalet eller et Bygdesprog, end det halvt internationale Spørgsmaal om den samme Normaltid for Norge som flere andre Lande, kan man vel vanskelig tænke sig».<ref>Morgenbladet 22/5 1894, nr. 267.</ref>  


Etter at denne målstriden hadde lagt seg, ble loven vedtatt av et enstemmig Storting
Etter at denne målstriden hadde lagt seg, ble loven vedtatt av et enstemmig Storting
Veiledere, Administratorer, Skribenter
4 496

redigeringer