Normannsløkka: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
 
(8 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Normannsløkken.jpg|Hovedbølet i [[Ensjøveien]] 21.|[[Fritz Holland]]/[[Oslo Museum]]|1939}}
{{thumb|Normannsløkken.jpg|Hovedbølet i [[Ensjøveien]] ved dagens nr 11-13.|[[Fritz Holland]]/[[Oslo Museum]]|1939}}
'''[[Normannsløkka]]''', gnr. 129, bnr. 8 og 9, var en løkkeeiendom som opprinnelig omfattet store deler av dagens strøk [[Ensjø (strøk)|Ensjø]] og [[Kampen (strøk)|Kampen]] i Oslo. Hovedbølet lå i [[Ensjøveien]] 21, i dag nr. 11-13.
'''[[Normannsløkka]]''', gnr. 129, bnr. 8 og 9, var en løkkeeiendom som opprinnelig omfattet store deler av dagens strøk [[Ensjø (strøk)|Ensjø]] og [[Kampen (strøk)|Kampen]] i Oslo. Hovedbølet lå i [[Ensjøveien]] 21, i dag nr. 11-13. Hovedbølets sveitservilla ble oppført i 1858, revet rundt 1960.


Løkka var opprinnelig del av del av Bergsløkka, utskilt tidlig på 1800-tallet. Den har navn antagelig etter kjøpmann Isach Normann, som eide eller forpaktet løkka fram til sin død i 1802 og som bodde i [[Rødfyllgata]] 12 på [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]].  
Løkka var opprinnelig del av del av Bergsløkka, utskilt tidlig på 1800-tallet. Den har navn antagelig etter kjøpmann Isach Normann, som eide eller forpaktet løkka fram til sin død i 1802 og som bodde i [[Rødfyllgata]] 12 på [[Vaterland (Oslo)|Vaterland]].  


Løkka lå sørvest for [[Ensjø (gård i Oslo)|Ensjø gård]] og ble delt av [[Gjøvikbanen]] og [[Oslos byutvidelser|bygrensen av 1878]].  
Omkring [[1825]] ble naboløkka [[Utsikten (løkke)|Utsikten]] delt i to, og den østre delen ble etter noen år en del av Normannsløkka.


Hovedbølets sveitservilla ble oppført i 1858, revet rundt 1960.
Løkka lå sørvest for [[Ensjø (gård i Oslo)|Ensjø gård]] og ble delt av bygrensen ved [[Oslos byutvidelser|byutvidelsen i 1878]] og mer fysisk av [[Gjøvikbanen]] da anlegget sto ferdig i 1902.


Fra 1864 ble [[Normannsløkken teglverk]] etablert på eiendommen. Dette området lagt ut for salg i 1932 og et industribygg for Sunde & co. ble oppført her 1940–1941.  
Fra 1864 ble [[Normannsløkken teglverk]] etablert på eiendommen. Rett ovenfor langs [[Hovinbekken]] lå også [[Lilleberg teglverk]] fra 1872 og rett øst lå [[Ensjø teglverk]] fra 1811. Området til Normannsløkken teglverk ble i 1932 lagt ut for salg og et industribygg for Sunde & co. ble oppført her 1940–1941.  


På området sør for jernbanen på Kampen Christiania Staalværk, i 1930-årene bygd ut til boliger for [[Kampens byggeselskap]].  
På området sørvest for jernbanen på Kampen ble [[Christiania Staalværk]] etablert i 1916 med et større bygningskompleks. Stålverket gikk konkurs allerede i 1920 og dette området ble det i 1930-årene bygd ut til boliger for [[Kampen byggeselskap]]. Den store produksjonshallen, som ble ombygget til sportshall ble revet i 1939 og er senere opparbeidet til park kalt Nordmannsparken etter gata og løkka.


Løkka har gitt navn til [[Normannsgata]] som i siste del går over den tidligere [[byløkke|løkkeeiendommen]].
Løkka har gitt navn til [[Normannsgata]] som i siste del går over den tidligere [[byløkke|løkkeeiendommen]] og hvor også deler av nevnte boligbygging for Kampen byggeselskap ble foretatt.


[[Ensjøveien]] 3-5-7, som tidligere var en del av den nordre delen av løkka, ble i 2021 solgt til NRK for etablering av nytt hovedkontor.  
[[Ensjøveien]] 3-5-7, som tidligere var en del av den nordre delen av løkka, ble i 2021 solgt til NRK for etablering av nytt hovedkontor.  
Skribenter
87 027

redigeringer