Norsk Barneblad: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(Kategoriar)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 14: Linje 14:


== Innhald og bidragsytarar ==
== Innhald og bidragsytarar ==
Frå fyrst av var innhaldet mest spennande og underhaldande forteljingar, mange skrivne av Stalleland sjølv, og seinare utgjevne som bøker. Bladet vart etterkvart rikt illustrert med originale teikningar. Det kom framhaldssoger, gjerne omsette klassikarar frå verdslitteraturen som ''Hjortefot'' og andre indianarbøker, ''Robinson Kruso'', ''Ferdi til Lilleputt-land'', [[Tsarkureren]] og mange andre. Morospaltar har vore med frå fyrste stund. Teikneseriar vart introdusert på 1930-talet (sjå nedanfor).
Frå fyrst av var innhaldet mest spennande og underhaldande forteljingar, mange skrivne av Stalleland sjølv, og seinare utgjevne som bøker. Bladet vart etterkvart rikt illustrert med originale teikningar. Det kom framhaldssoger, gjerne omsette klassikarar frå verdslitteraturen som ''Hjortefot'' og andre indianarbøker, ''Robinson Kruso'', ''Ferdi til Lilleputt-land'', ''Tsarkureren'' og mange andre. Morospaltar har vore med frå fyrste stund. Teikneseriar vart introdusert på 1930-talet (sjå nedanfor).


Ei lang rad kjende forfattarar, pressefolk og biletkunstnarar har gjeve sine bidrag gjennom tidene, og fleire av dei har på ymse måtar vore medarbeidarar i føretaket. Av desse kan nemnast [[Oscar Braaten]], Rasmus Løland, Anders Hovden, [[Tarjei Vesaas]], [[Halldis Moren Vesaas]], [[Herbjørn Sørebø]], [[Johan Bojer]], [[Johan Falkberget]], [[Mikkjel Fønhus]], [[Inger Hagerup]], [[Ragnar Hovland]], [[Olav Norheim]] og fleire. Blant illustratørane er det tre namn som har vorte særleg identifisert med Norsk barneblad: [[Jens R. Nilsen]], [[Solveig Muren Sanden]] og [[Håkon Aasnes]].  
Ei lang rad kjende forfattarar, pressefolk og biletkunstnarar har gjeve sine bidrag gjennom tidene, og fleire av dei har på ymse måtar vore medarbeidarar i føretaket. Av desse kan nemnast [[Oscar Braaten]], Rasmus Løland, Anders Hovden, [[Tarjei Vesaas]], [[Halldis Moren Vesaas]], [[Herbjørn Sørebø]], [[Johan Bojer]], [[Johan Falkberget]], [[Mikkjel Fønhus]], [[Inger Hagerup]], [[Ragnar Hovland]], [[Olav Norheim]] og fleire. Blant illustratørane er det tre namn som har vorte særleg identifisert med Norsk barneblad: [[Jens R. Nilsen]], [[Solveig Muren Sanden]] og [[Håkon Aasnes]].  
Linje 23: Linje 23:


== Forlagsverksemd. Julehefte. Barnebøker. Teikneseriar ==
== Forlagsverksemd. Julehefte. Barnebøker. Teikneseriar ==
Frå 1918 har Norsk Barneblad også drive forlagsverksemd. Bokutgjevingane vart det mest slutt med frå 1988. Til da hadde Norsk Barneblads Forlaget gjeve ut i alt 225 bøker, 105 av desse omsette frå andre språk. Også før forlagsverksemda kom i gang, var Norsk Barneblad medverkande til utgjeving av bøker, mest gjennom [[Norsk målkontor|Norskt Maalkontor]]. Forlagsverksemda gjekk vidare også etter 1988 med utgjeving av julehefta. Så seint som i 2012 vart bladet si 125-års jubileumshistorie utgjeven på Norsk Barneblads Forlag. Julehefta Smørbukk og Tuss og Troll har derinmot i seinare år vore utgjeve av Egmont forlag.
Frå 1918 har Norsk Barneblad også drive forlagsverksemd. Bokutgjevingane vart det mest slutt med frå 1988. Til da hadde Norsk Barneblads Forlag gjeve ut i alt 225 bøker, 105 av desse omsette frå andre språk. Også før forlagsverksemda kom i gang, var Norsk Barneblad medverkande i utgjeving av bøker, mest gjennom [[Norsk målkontor|Norskt Maalkontor]]. Forlagsverksemda gjekk vidare også etter 1988 med utgjeving av julehefta. Så seint som i 2012 vart bladet si 125-års jubileumshistorie utgjeven på Norsk Barneblads Forlag. Julehefta Smørbukk og Tuss og Troll har derinmot i seinare år vore utgjevne av Egmont forlag.


Norsk Barneblad har særleg med julehefta sine gjort mykje for å fremje norsk teikneseriekunst, med Smørbukk som  den mest kjende figuren. Serien vart starta i 1938 med Jens R. Nilsen som teiknar og med manus av redaktør [[Andreas Haavold|Haavold]]. Jens R. Nilsen, Solveig Muren Sanden og Håkon Aasnes var i tur og orden faste teiknarar til Smørbukk, men har illustrert bladet rikeleg også elles. Aasnes er dagens Smørbukk-teiknar, og har vore det frå 1982. Han står også bak dei nyare teikneseriane i bladet, Annika (frå 1991) og Hanna (frå 1993).
Norsk Barneblad har særleg med julehefta sine gjort mykje for å fremje norsk teikneseriekunst, med Smørbukk som  den mest kjende figuren. Serien vart starta i 1938 med Jens R. Nilsen som teiknar og med manus av redaktør [[Andreas Haavold|Haavold]]. Jens R. Nilsen, Solveig Muren Sanden og Håkon Aasnes var i tur og orden faste teiknarar til Smørbukk, men har illustrert bladet rikeleg også elles. Aasnes er dagens Smørbukk-teiknar, og har vore det frå 1982. Han står også bak dei nyare teikneseriane i bladet, Annika (frå 1991) og Hanna (frå 1993).
Linje 36: Linje 36:
Frå byrjinga av og heilt til 1953 var Norsk Barneblad for det meste eit enkeltmannsføretak, der redaktøren som oftast også var identisk med utgjevaren. Lengst tid som utgjevar/redaktør hadde Andreas J. Haavoll 1916-1953. Han var utgjevar saman med redaktør Rasmus Steinsvik allereie frå 1912, og han heldt fram som driftsstyrar etter 1953, da bladet vart gjort til ei samyrkeverksemd, og fram til han døydde i 1958.
Frå byrjinga av og heilt til 1953 var Norsk Barneblad for det meste eit enkeltmannsføretak, der redaktøren som oftast også var identisk med utgjevaren. Lengst tid som utgjevar/redaktør hadde Andreas J. Haavoll 1916-1953. Han var utgjevar saman med redaktør Rasmus Steinsvik allereie frå 1912, og han heldt fram som driftsstyrar etter 1953, da bladet vart gjort til ei samyrkeverksemd, og fram til han døydde i 1958.
   
   
Samyrkelaget som var opretta i 1953, og som formelt overtok utgjevaransvaret frå 1. januar 1954,  bestod av [[Noregs Mållag]], [[Noregs Ungdomslag]], [[Bondeungdomslaget i Oslo]] og [[Norsk Måldyrkingslag]]. Haavoll hadde allereie i 1949 tenkt på å overlate bladet til Noregs Mållag, men kom til at Norsk Måldyrkingslag måtte kome med for å sikre ein konservativ, nynorsk språkprofil som han sjølv ønskte å oppretthalde.
Samyrkelaget som vart opretta i 1953, og som formelt overtok utgjevaransvaret frå 1. januar 1954,  bestod av [[Noregs Mållag]], [[Noregs Ungdomslag]], [[Bondeungdomslaget i Oslo]] og [[Norsk Måldyrkingslag]]. Haavoll hadde allereie i 1949 tenkt på å overlate bladet til Noregs Mållag, men kom til at Norsk Måldyrkingslag måtte kome med for å sikre ein konservativ, nynorsk språkprofil som han sjølv ønskte å oppretthalde.


Frå 2008 er [[Nynorsk kultursentrum]] også del av samyrkelaget.  Verksemda blir leia av eit styre.  
Frå 2008 er [[Nynorsk kultursentrum]] også del av samyrkelaget.  Verksemda blir leia av eit styre.  
Veiledere, Administratorer
9 032

redigeringer