Skribenter
1 299
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 3: | Linje 3: | ||
{{thumb|Ståltaugens gamle lokaler.jpeg|Fabrikken sett fra Stjørdalsveien/Fotograf: Ukjent/WikiStrinda}} | {{thumb|Ståltaugens gamle lokaler.jpeg|Fabrikken sett fra Stjørdalsveien/Fotograf: Ukjent/WikiStrinda}} | ||
== Ståltaugen == | == Ståltaugen == | ||
Under første verdenskrig økte behovet for egenprodusert ståltau betraktelig. I mars 1916 ble det sendt ut innbydelse til aksjetegning. Nokså nøyaktig ett år etter kom fabrikken i gang. | Under første verdenskrig økte behovet for egenprodusert ståltau betraktelig. I mars 1916 ble det sendt ut innbydelse til aksjetegning. Nokså nøyaktig ett år etter kom fabrikken i gang. Produksjonen av ståltau var basert på ståltråd, som ble importert fra A.B. Garphytte Bruk i Sverige. Leveransen fra Garphytte Bruk sviktet og produksjonen av ståltau klarte ikke å dekke etterspørselen. Resultatet ble at kundene annullerte ordrene. Bedriften manglet etter hvert likvide midler til å komme over den økonomiske krisen. Privatbanken i Trondhjem overtok både fabrikk, ferdige varer og råvarer, og produksjonen ble stoppet. | ||
Disponent var Julianus Holm som ble ansatt i 1924 etter en refinansiering av bedriften. Dette var en refinansiering etter den økonomiske krisen i 1920-årene. En ny refinansiering fant sted i 1929 med friherre Gerhard de Geer fra Sverige som største aksjonær. Ståltaugen ble den største rene ståltaufabrikk i Skandinavia.I 1965 produserte bedriften 109 millioner tonn, og på det meste var det 150 ansatte. | |||
Ståltau lages ikke bare av ståltråd, fiberinnlegg trengs også. Det viste seg snart at norske tekstilfabrikker ikke kunne levere dety Ståltaugen trengte av slikt fiberinnlegg. For å bli selvhjulpen på dette området, ble '''A/S Norsk Manillaindustri''' dannet høsten 1934. Styret bestemt at fabrikken skulle være så stor at den ikke bare kunne levere det fiberinnlegget Ståltaugen trengte, men også produsere nok til å være en selvstendig bedrift. |