Skribenter
1 299
redigeringer
(formatering) |
(Lenke) |
||
Linje 5: | Linje 5: | ||
Under [[første verdenskrig]] økte behovet for egenprodusert ståltau betraktelig. I mars 1916 ble det sendt ut innbydelse til aksjetegning. Nokså nøyaktig ett år etter kom fabrikken i gang. Produksjonen av ståltau var basert på ståltråd, som ble importert fra A.B. Garphytte Bruk i Sverige. Leveransen fra Garphytte Bruk sviktet og produksjonen av ståltau klarte ikke å dekke etterspørselen. Resultatet ble at kundene annullerte ordrene. Bedriften manglet etter hvert likvide midler til å komme over den økonomiske krisen. Privatbanken i Trondhjem overtok både fabrikk, ferdige varer og råvarer, og produksjonen ble stoppet. | Under [[første verdenskrig]] økte behovet for egenprodusert ståltau betraktelig. I mars 1916 ble det sendt ut innbydelse til aksjetegning. Nokså nøyaktig ett år etter kom fabrikken i gang. Produksjonen av ståltau var basert på ståltråd, som ble importert fra A.B. Garphytte Bruk i Sverige. Leveransen fra Garphytte Bruk sviktet og produksjonen av ståltau klarte ikke å dekke etterspørselen. Resultatet ble at kundene annullerte ordrene. Bedriften manglet etter hvert likvide midler til å komme over den økonomiske krisen. Privatbanken i Trondhjem overtok både fabrikk, ferdige varer og råvarer, og produksjonen ble stoppet. | ||
Disponent var Julianus Holm som ble ansatt i 1924 etter en refinansiering av bedriften. Dette var en refinansiering etter den økonomiske krisen i 1920-årene. En ny refinansiering fant sted i 1929 med friherre Gerhard de Geer fra Sverige som største aksjonær. Ståltaugen ble den største rene ståltaufabrikk i Skandinavia.I 1965 produserte bedriften 109 millioner tonn, og på det meste var det 150 ansatte. | Disponent var [[Julianus Holm]] som ble ansatt i 1924 etter en refinansiering av bedriften. Dette var en refinansiering etter den økonomiske krisen i 1920-årene. En ny refinansiering fant sted i 1929 med friherre Gerhard de Geer fra Sverige som største aksjonær. Ståltaugen ble den største rene ståltaufabrikk i Skandinavia.I 1965 produserte bedriften 109 millioner tonn, og på det meste var det 150 ansatte. | ||
Ståltau lages ikke bare av ståltråd, fiberinnlegg trengs også. Det viste seg snart at norske tekstilfabrikker ikke kunne levere det Ståltaugen trengte av slikt fiberinnlegg. For å bli selvhjulpen på dette området, ble '''A/S Norsk Manillaindustri''' dannet høsten 1934. Styret bestemt at fabrikken skulle være så stor at den ikke bare kunne levere det fiberinnlegget Ståltaugen trengte, men også produsere nok til å være en selvstendig bedrift. | Ståltau lages ikke bare av ståltråd, fiberinnlegg trengs også. Det viste seg snart at norske tekstilfabrikker ikke kunne levere det Ståltaugen trengte av slikt fiberinnlegg. For å bli selvhjulpen på dette området, ble '''A/S Norsk Manillaindustri''' dannet høsten 1934. Styret bestemt at fabrikken skulle være så stor at den ikke bare kunne levere det fiberinnlegget Ståltaugen trengte, men også produsere nok til å være en selvstendig bedrift. |