Norsk Staaltaugfabrikk

Sideversjon per 20. jan. 2017 kl. 16:55 av Raeven (samtale | bidrag)
Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

A/S Norsk Staaltaugfabrikk ble opprettet 2. mars 1917. Fabrikken ble reist på Rønningsletta ved Lilleby i Trondheim.

Fabrikken sett fra Stjørdalsveien/Fotograf: Ukjent/WikiStrinda

Ståltaugen

Under første verdenskrig økte behovet for egenprodusert ståltau betraktelig. I mars 1916 ble det sendt ut innbydelse til aksjetegning. Nokså nøyaktig ett år etter kom fabrikken i gang. Produksjonen av ståltau var basert på ståltråd, som ble importert fra A.B. Garphytte Bruk i Sverige. Leveransen fra Garphytte Bruk sviktet og produksjonen av ståltau klarte ikke å dekke etterspørselen. Resultatet ble at kundene annullerte ordrene. Bedriften manglet etter hvert likvide midler til å komme over den økonomiske krisen. Privatbanken i Trondhjem overtok både fabrikk, ferdige varer og råvarer, og produksjonen ble stoppet.

Disponent var Julianus Holm som ble ansatt i 1924 etter en refinansiering av bedriften. Dette var en refinansiering etter den økonomiske krisen i 1920-årene. En ny refinansiering fant sted i 1929 med friherre Gerhard de Geer fra Sverige som største aksjonær. Ståltaugen ble den største rene ståltaufabrikk i Skandinavia.I 1965 produserte bedriften 109 millioner tonn, og på det meste var det 150 ansatte.

Ståltau lages ikke bare av ståltråd, fiberinnlegg trengs også. Det viste seg snart at norske tekstilfabrikker ikke kunne levere dety Ståltaugen trengte av slikt fiberinnlegg. For å bli selvhjulpen på dette området, ble A/S Norsk Manillaindustri dannet høsten 1934. Styret bestemt at fabrikken skulle være så stor at den ikke bare kunne levere det fiberinnlegget Ståltaugen trengte, men også produsere nok til å være en selvstendig bedrift.