Norsk etnologisk gransking: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Pløying med to-spann på Gunhildrud på Fiskum (oeb-195855).jpg|Pløying med tospann på [[Fiskum]] (1935).|Erik Hægstad/Eiker arkiv}}[[Norsk etnologisk gransking]] (NEG) ble oppretta i 1946, som et tradisjonsarkiv ved [[Norsk Folkemuseum]]. Arkivet driver landsomfattende dokumentasjon av emner knyttet til hverdagslivets kulturhistorie, samt formidling og forsking.  
{{thumb|Pløying med to-spann på Gunhildrud på Fiskum (oeb-195855).jpg|Pløying med tospann på [[Fiskum]] (1935).|Erik Hægstad/Eiker arkiv}}[[Norsk etnologisk gransking]] (NEG) ble opprettet i 1946, som et tradisjonsarkiv ved [[Norsk Folkemuseum]]. Arkivet driver landsomfattende dokumentasjon av emner knyttet til hverdagslivets kulturhistorie, samt formidling og forsking.  


== Å spørre og grave ==
== Historie ==
Arbeidet skjer ved utsending av (lengre) spørrelister og (kortere) særemner, som et nettverk av privatpersoner svarer på. I begynnelsen var det faste hjemmelsmenn som svarte på spørsmålene på vegne av sitt miljø eller si bygd. Etterhvert har spørsmålene rettet seg mer mot å samle inn individuelle svar - om folks egne erfaringer, tanker og opplevelser. Det var per 2015 blitt gjennomført mer enn 300 slike undersøkelser - noen på initiativ fra NEG selv, andre på initiativ fra eller i samarbeid med forskere, organisasjoner og institusjoner utenfor NEG.<onlyinclude></onlyinclude>
Fra opprettelsen i 1946 og fram til 2016 samlet arkivet inn kulturhistoriske kilder gjennom å sende ut (lengre) [[NEG Spørrelister|spørrelister]] og (kortere) [[NEG Særemne|særemne]], som et landsomfattende nettverk av kultur- og lokalhistorieinteresserte privatpersoner svarte på. I tillegg var det mange som sendte inn viktig dokumentasjon til arkivet utenom det som ble spurt om, som har blitt ivaretatt i arkivserien [[NEG varia|NEG Varia]].


I begynnelsen var det faste hjemmelsfolk som besvarte spørsmålene på vegne av sitt miljø eller sin bygd. Da var de mest ute etter å dokumentere gammel kunnskap om det gamle jordbrukssamfunnet som begynte å gå tapt. Etter hvert har spørsmålene rettet seg mer mot å samle inn individuelle svar - om folks egne erfaringer, tanker og opplevelser.
Det var per 2016 blitt gjennomført mer enn 300 slike undersøkelser - noen på initiativ fra NEG selv, andre på initiativ fra eller i samarbeid med forskere, organisasjoner og institusjoner utenfor NEG.<onlyinclude></onlyinclude>
== Arkivserier ved Norsk etnologisk gransking ==
De tidligste spørrelistene handlet i stor grad om kollektiv tradisjon knytta til materiell kultur. For eksempel handlet den første spørrelista om [[Leksikon:Ard|ard]] og [[plog]], mens man i 1949 spurte om henholdsvis [[gjødsel]]stell, [[våronna]], ulike typer [[gjerder]], [[kornskurd]] og [[torvtaking]]. Særlig fra 1970-tallet beveger spørsmålene seg mer mot samtida, for eksempel het en spørreliste i 1976 "Bruk av poteten i dag". I 1997 spurte man om [[russ]]eklær, og i 2011 om minnemarkeringene etter [[Terrorangrepene 22. juli 2011|22. juli]].
De tidligste spørrelistene handlet i stor grad om kollektiv tradisjon knytta til materiell kultur. For eksempel handlet den første spørrelista om [[Leksikon:Ard|ard]] og [[plog]], mens man i 1949 spurte om henholdsvis [[gjødsel]]stell, [[våronna]], ulike typer [[gjerder]], [[kornskurd]] og [[torvtaking]]. Særlig fra 1970-tallet beveger spørsmålene seg mer mot samtida, for eksempel het en spørreliste i 1976 "Bruk av poteten i dag". I 1997 spurte man om [[russ]]eklær, og i 2011 om minnemarkeringene etter [[Terrorangrepene 22. juli 2011|22. juli]].


Skribenter
2 099

redigeringer