Norske Gaardnavne: Forskjell mellom sideversjoner

m
lenkje
(Oluf Rygh sitt hovudverk (!))
 
m (lenkje)
Linje 9: Linje 9:
Etter at matrikkelen var ferdigstilt i 1892, vart materialet oversendt [[Riksarkivet]].  Interessen for arbeidet var så stor at Stortinget i 1896 løyvde pengar til trykking av opplysningane som var samla til bruk ved matrikkelrevisjonen. I 1897 vart det første bandet i serien Norska Gaardnavne trykt.  
Etter at matrikkelen var ferdigstilt i 1892, vart materialet oversendt [[Riksarkivet]].  Interessen for arbeidet var så stor at Stortinget i 1896 løyvde pengar til trykking av opplysningane som var samla til bruk ved matrikkelrevisjonen. I 1897 vart det første bandet i serien Norska Gaardnavne trykt.  


''Norske Gaardnavne'' vart utgjevne med eitt band for kvart amt og eit band med forord og innleiing, slik at folk kunne kjøpe enkeltband.  Då Oluf Rygh døydde, var innleiingsbandet og dei to første amtsbanda (Smaalenenes Amt og Akershus Amt) utgjevne, og band 3 og første halvdel av band 4 var på det næraste ferdige til å trykkast (Hedemarkens Amt og Kristians Amt, første halvdel).  Manuskriptet til dei neste banda vart bearbeidd av A. Kjær, Hj. Falk, Amund B. Larsen, Magnus Olsen og Karl Ditlev Rygh.  
''Norske Gaardnavne'' vart utgjevne med eitt band for kvart amt og eit band med forord og innleiing, slik at folk kunne kjøpe enkeltband.  Då Oluf Rygh døydde, var innleiingsbandet og dei to første amtsbanda (Smaalenenes Amt og Akershus Amt) utgjevne, og band 3 og første halvdel av band 4 var på det næraste ferdige til å trykkast (Hedemarkens Amt og Kristians Amt, første halvdel).  Manuskriptet til dei neste banda vart bearbeidd av [[Albert Kjær]], [[Hjalmar Falk]], [[Amund B. Larsen]], [[Magnus Olsen]] og [[Karl Ditlev Rygh]].  


I 1924 vart det ved J. Qvigstad og Magnus Olsen utgjeve eit 18. band med namn på marikulerte jordeigedommar i Finmarkens amt.
I 1924 vart det ved [[Just Qvigstad]] og Magnus Olsen utgjeve eit 18. band med namn på marikulerte jordeigedommar i Finmarkens amt.
Serien Norske Gaardnavne er blitt ståande som standardverket for skriving og tyding av stadnamn i Noreg.  Det tyder ikkje at alle namna er tolka rett.  Men i seinare tolkingar er det ofte vist til tolkinga i O. Rygh.  
Serien Norske Gaardnavne er blitt ståande som standardverket for skriving og tyding av stadnamn i Noreg.  Det tyder ikkje at alle namna er tolka rett.  Men i seinare tolkingar er det ofte vist til tolkinga i O. Rygh.  
Det er sidan gjeve ut fleire [[faksimile]]utgåver av verket.  
Det er sidan gjeve ut fleire [[faksimile]]utgåver av verket.  
97

redigeringer