Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Norske Gardsbruk]]''' er et bokverk som omhandler norske jordbruksenheter, både garder og småbruk. Verket kom først ut i perioden 1941-1969, mens en oppdatert utgave ble utgitt fra 1990. Mens det opprinnelige Norske Gardsbruk kun har artikler om de bruka hvor eieren hadde bestilt bøker, skal den nye utgaven i prinsippet omtale alle eksisterende jordbrukseiendommer. Gardsbrukas eiere er i de fleste tilfeller kildene til opplysningene i verket. Den eldste utgaven av Norske Gardsbruk er utgitt av "Forlaget Norske Gardsbruk P. M. Bye & Co. A.s.", mens S. K. Granum står bak den reviderte versjonen fra 1990-tallet. | '''[[Norske Gardsbruk]]''' er et bokverk som omhandler norske jordbruksenheter, både garder og småbruk. Verket kom først ut i perioden 1941-1969, mens en oppdatert utgave ble utgitt fra 1990. Mens det opprinnelige Norske Gardsbruk kun har artikler om de bruka hvor eieren hadde bestilt bøker, skal den nye utgaven i prinsippet omtale alle eksisterende jordbrukseiendommer. Gardsbrukas eiere er i de fleste tilfeller kildene til opplysningene i verket. Den eldste utgaven av Norske Gardsbruk er utgitt av "Forlaget Norske Gardsbruk P. M. Bye & Co. A.s.", mens S. K. Granum står bak den reviderte versjonen fra 1990-tallet. | ||
| Linje 8: | Linje 6: | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Den eldste utgaven må ses i sammenheng med bondebevegelsens kamp for sjølhevding i mellomkrigsåra. Bøndene var pressa på defensiven av det økonomisk framvoksende industrisamfunnet og en stadig sterkere arbeiderbevegelse, i tillegg til den økonomiske krisa. På slutten av 1930-tallet begynte Norges Bondelag derfor et arbeid med å gjenreise bondens status, ikke minst gjennom gards- og ættegransking. Dette kom til uttrykk gjennom bygdebøker og diplomer for eiendoms- og slektsforskning. | Den eldste utgaven må ses i sammenheng med bondebevegelsens kamp for sjølhevding i mellomkrigsåra. Bøndene var pressa på defensiven av det økonomisk framvoksende industrisamfunnet og en stadig sterkere arbeiderbevegelse, i tillegg til den økonomiske krisa. På slutten av 1930-tallet begynte [[Norges Bondelag]] derfor et arbeid med å gjenreise bondens status, ikke minst gjennom gards- og ættegransking. Dette kom til uttrykk gjennom bygdebøker og diplomer for eiendoms- og slektsforskning. | ||
I gardsartiklene i Norske Gardsbruk er det gjerne setninger som "Ættegard fra omkring 1650" og "Bestefaren kjøpte garden i 1836". Noen artikler avslører også små brudd på slektstradisjonene, forårsaka av den økonomiske krisa: "Garden har vært i ætta siden 1720, med unntak av årene 1931-36. Eieren kjøpte den av Hypotekbanken." Bakerst i hvert bind er det noen tomme sider der en blir oppfordra til å skrive ned "Soga om garden og ætta". | I gardsartiklene i Norske Gardsbruk er det gjerne setninger som "Ættegard fra omkring 1650" og "Bestefaren kjøpte garden i 1836". Noen artikler avslører også små brudd på slektstradisjonene, forårsaka av den økonomiske krisa: "Garden har vært i ætta siden 1720, med unntak av årene 1931-36. Eieren kjøpte den av Hypotekbanken." Bakerst i hvert bind er det noen tomme sider der en blir oppfordra til å skrive ned "Soga om garden og ætta". | ||