Norske skolefolk: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: {{under arbeid}} '''Norske skolefolk''' er et bokverk med biografier om norske lærere. Verket kom ut i tre utgaver, i 1934, 1952 og 1966, på Dreyer forlag i Stavanger. På gr...) |
(justering, åpner for redigering) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Norske skolefolk]]''' er et bokverk med biografier om norske lærere. Verket kom ut i tre utgaver, i 1934, 1952 og 1966, på [[Dreyer forlag]] i [[Stavanger]]. Bokverket inneholder et stort antall artikler, og bare i andreutgaven er det 10 000 biografier. ''Norske skolefolk'' bygger i hovedsak på de opplysningene som lærerne sjøl sendte inn. Det var frivillig å bli omtalt, og en del lærere meldte fra om at de ikke ønska å være med. Redaktører var [[Arne Espeland]] (førsteutgaven), skoleinspektør [[Karl Bakke]] (andreutgaven) og skoledirektør [[Lars Beite]] (tredjeutgaven) | |||
'''[[Norske skolefolk]]''' er et bokverk med biografier om norske lærere. Verket kom ut i tre utgaver, i 1934, 1952 og 1966, på [[Dreyer forlag]] i [[Stavanger]]. | |||
Bokverket må ses i sammenheng med andre oppslagsverk om norske profesjoner og utdanningsgrupper. På 1930-tallet kom ikke bare førsteutgaven av ''Norske skolefolk'', men også ''[[Norges landbrukskandidater]]'' (1932) og ''[[Norges filologer og realister]]'' (1933). I motsetning til mange andre biografiske verk har imidlertid Norske skolefolk også oversiktsartikler om norsk skolehistorie og lærerstanden. | Bokverket må ses i sammenheng med andre oppslagsverk om norske profesjoner og utdanningsgrupper. På 1930-tallet kom ikke bare førsteutgaven av ''Norske skolefolk'', men også ''[[Norges landbrukskandidater]]'' (1932) og ''[[Norges filologer og realister]]'' (1933). I motsetning til mange andre biografiske verk har imidlertid Norske skolefolk også oversiktsartikler om norsk skolehistorie og lærerstanden. | ||
Sideversjonen fra 27. mar. 2012 kl. 09:23
Norske skolefolk er et bokverk med biografier om norske lærere. Verket kom ut i tre utgaver, i 1934, 1952 og 1966, på Dreyer forlag i Stavanger. Bokverket inneholder et stort antall artikler, og bare i andreutgaven er det 10 000 biografier. Norske skolefolk bygger i hovedsak på de opplysningene som lærerne sjøl sendte inn. Det var frivillig å bli omtalt, og en del lærere meldte fra om at de ikke ønska å være med. Redaktører var Arne Espeland (førsteutgaven), skoleinspektør Karl Bakke (andreutgaven) og skoledirektør Lars Beite (tredjeutgaven)
Bokverket må ses i sammenheng med andre oppslagsverk om norske profesjoner og utdanningsgrupper. På 1930-tallet kom ikke bare førsteutgaven av Norske skolefolk, men også Norges landbrukskandidater (1932) og Norges filologer og realister (1933). I motsetning til mange andre biografiske verk har imidlertid Norske skolefolk også oversiktsartikler om norsk skolehistorie og lærerstanden.
I forordet til andreutgaven, som har nynorskforma Norske skulefolk, peker forlaget på den store betydningen norske lærere har hatt. Biografiene viser til sammen «kor mykje norske skulefolk har hatt og har å seie for landet, både for arbeidsliv, åndsliv, for kyrkja, vitskap og politikk. På alle omkverve vil ein finna lærarar som føregangsmenn.»