Norske skolefolk: Forskjell mellom sideversjoner

nevner Norges tannlæger (1934) som et liknende verk
(lenker til metodeartikkelen Biografi)
(nevner Norges tannlæger (1934) som et liknende verk)
Linje 3: Linje 3:
''Norske skolefolk'' bygger i hovedsak på de opplysningene som lærerne sjøl sendte inn. Det var frivillig å bli omtalt, og en del lærere meldte fra om at de ikke ønska å være med. «Sume ynskte slett ikkje å kome med i Norske Skulefolk, ikkje ein gong med berre namnet og bustaden sin.»
''Norske skolefolk'' bygger i hovedsak på de opplysningene som lærerne sjøl sendte inn. Det var frivillig å bli omtalt, og en del lærere meldte fra om at de ikke ønska å være med. «Sume ynskte slett ikkje å kome med i Norske Skulefolk, ikkje ein gong med berre namnet og bustaden sin.»


Bokverket må ses i sammenheng med andre oppslagsverk om norske profesjoner og utdanningsgrupper. På 1930-tallet kom ikke bare førsteutgaven av ''Norske skolefolk'', men også ''[[Norges landbrukskandidater]]'' (1932) og ''[[Norges filologer og realister]]'' (1933). I motsetning til mange andre biografiske verk har imidlertid Norske skolefolk også oversiktsartikler om norsk skolehistorie og lærerstanden.
Bokverket må ses i sammenheng med andre oppslagsverk om norske profesjoner og utdanningsgrupper. På 1930-tallet kom ikke bare førsteutgaven av ''Norske skolefolk'', men også ''[[Norges landbrukskandidater]]'' (1932), ''[[Norges filologer og realister]]'' (1933) og ''[[Norges tannlæger]]'' (1934). I motsetning til mange andre biografiske verk har imidlertid Norske skolefolk også oversiktsartikler om norsk skolehistorie og lærerstanden.


I forordet peker forlaget på den store betydningen norske lærere har hatt. Biografiene viser til sammen «kor mykje norske skulefolk har hatt og har å seie for landet, både for arbeidsliv, åndsliv, for kyrkja, vitskap og politikk. På alle omkverve vil ein finna lærarar som føregangsmenn»
I forordet peker forlaget på den store betydningen norske lærere har hatt. Biografiene viser til sammen «kor mykje norske skulefolk har hatt og har å seie for landet, både for arbeidsliv, åndsliv, for kyrkja, vitskap og politikk. På alle omkverve vil ein finna lærarar som føregangsmenn»
Veiledere, Administratorer
164 188

redigeringer