Norske skolefolk: Forskjell mellom sideversjoner
(tilleggsopplysning) |
|||
Linje 13: | Linje 13: | ||
*''Norske skolefolk'', Dreyer, 1952 | *''Norske skolefolk'', Dreyer, 1952 | ||
**Bind 1, s. 1-709 | **[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014013008082 Bind 1, s. 1-709 hos Nasjonalbiblioteket] | ||
**[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011112308149 Bind 2, s. 711-1453 hos Nasjonalbiblioteket] | **[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2011112308149 Bind 2, s. 711-1453 hos Nasjonalbiblioteket] | ||
*''Norske skolefolk'', Dreyer, 1964 | *''Norske skolefolk'', Dreyer, 1964 | ||
**Bind 1, A-J | **[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007051401026 Bind 1, A-J hos Nasjonalbiblioteket] | ||
**Bind 2, K-Å | **[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007051401025 Bind 2, K-Å hos Nasjonalbiblioteket] | ||
[[Kategori:Oppslagsverk]] | [[Kategori:Oppslagsverk]] | ||
[[Kategori:Skolefolk]] | [[Kategori:Skolefolk]] |
Sideversjonen fra 22. nov. 2014 kl. 20:38
Norske skolefolk (Norske skulefolk) er et bokverk med biografier om norske lærere. Verket kom ut i tre utgaver, i 1934, 1952 og 1966, på Dreyer forlag i Stavanger. Noregs lærarlag og Norges lærerinneforbund samarbeida med forlaget om utgivelsen, og var representert i redaksjonskomiteen.
Bokverket inneholder et stort antall artikler, og bare i andreutgaven er det 10 000 biografier, mange med bilde. Mens førsteutgaven var i ett bind på hele 1400 sider, ble de to neste utgavene tobindsverk. Redaktører var Arne Espeland (førsteutgaven), skoleinspektør Karl Bakke (andreutgaven) og skoledirektør Lars Beite (tredjeutgaven)
Norske skolefolk bygger i hovedsak på de opplysningene som lærerne sjøl sendte inn. Det var frivillig å bli omtalt, og en del lærere meldte fra om at de ikke ønska å være med. «Sume ynskte slett ikkje å kome med i Norske Skulefolk, ikkje ein gong med berre namnet og bustaden sin.»
Bokverket må ses i sammenheng med andre oppslagsverk om norske profesjoner og utdanningsgrupper. På 1930-tallet kom ikke bare førsteutgaven av Norske skolefolk, men også Norges landbrukskandidater (1932), Norges filologer og realister (1933) og Norges tannlæger (1934). I motsetning til mange andre biografiske verk har imidlertid Norske skolefolk også oversiktsartikler om norsk skolehistorie og lærerstanden.
I forordet peker forlaget på den store betydningen norske lærere har hatt. Biografiene viser til sammen «kor mykje norske skulefolk har hatt og har å seie for landet, både for arbeidsliv, åndsliv, for kyrkja, vitskap og politikk. På alle omkverve vil ein finna lærarar som føregangsmenn»
Bibliografi med lenker til fulltekst
- Norske skolefolk, Dreyer, 1952
- Norske skolefolk, Dreyer, 1964