Norske skolefolk: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Bokomtaler)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''[[Norske skolefolk]]''' (''Norske skulefolk'') er et bokverk med [[Metode:Biografi|biografier]] om norske lærere. Verket kom ut i tre utgaver, i 1934, 1952 og 1966, på [[Dreyer forlag]] i [[Stavanger]]. [[Noregs lærarlag]] og [[Norges lærerinneforbund]] samarbeida med forlaget om utgivelsen, og var representert i redaksjonskomiteen.
'''[[Norske skolefolk]]''' (''Norske skulefolk'') er et bokverk med [[Hjelp:Biografi|biografier]] om norske lærere. Verket kom ut i tre utgaver, i 1934, 1952 og 1966, på [[Dreyer forlag]] i [[Stavanger]]. [[Noregs lærarlag]] og [[Norges lærerinneforbund]] samarbeida med forlaget om utgivelsen, og var representert i redaksjonskomiteen.


Bokverket inneholder et stort antall artikler, og bare i andreutgaven er det 10 000 biografier, mange med bilde. Mens førsteutgaven var i ett bind på hele 1400 sider, ble de to neste utgavene tobindsverk. Redaktører var [[Arne Espeland]] (førsteutgaven), skoleinspektør [[Karl Bakke]] (andreutgaven) og skoledirektør [[Lars Beite]] (tredjeutgaven)
Bokverket inneholder et stort antall artikler, og bare i andreutgaven er det 10 000 biografier, mange med bilde. Mens førsteutgaven var i ett bind på hele 1400 sider, ble de to neste utgavene tobindsverk. Redaktører var [[Arne Espeland]] (førsteutgaven), skoleinspektør [[Karl Bakke]] (andreutgaven) og skoledirektør [[Lars Beite]] (tredjeutgaven)

Sideversjonen fra 24. jun. 2016 kl. 14:39

Norske skolefolk (Norske skulefolk) er et bokverk med biografier om norske lærere. Verket kom ut i tre utgaver, i 1934, 1952 og 1966, på Dreyer forlag i Stavanger. Noregs lærarlag og Norges lærerinneforbund samarbeida med forlaget om utgivelsen, og var representert i redaksjonskomiteen.

Bokverket inneholder et stort antall artikler, og bare i andreutgaven er det 10 000 biografier, mange med bilde. Mens førsteutgaven var i ett bind på hele 1400 sider, ble de to neste utgavene tobindsverk. Redaktører var Arne Espeland (førsteutgaven), skoleinspektør Karl Bakke (andreutgaven) og skoledirektør Lars Beite (tredjeutgaven)

Norske skolefolk bygger i hovedsak på de opplysningene som lærerne sjøl sendte inn. Det var frivillig å bli omtalt, og en del lærere meldte fra om at de ikke ønska å være med. «Sume ynskte slett ikkje å kome med i Norske Skulefolk, ikkje ein gong med berre namnet og bustaden sin.»

Bokverket må ses i sammenheng med andre oppslagsverk om norske profesjoner og utdanningsgrupper. På 1930-tallet kom ikke bare førsteutgaven av Norske skolefolk, men også Norges landbrukskandidater (1932), Norges filologer og realister (1933) og Norges tannlæger (1934). I motsetning til mange andre biografiske verk har imidlertid Norske skolefolk også oversiktsartikler om norsk skolehistorie og lærerstanden.

I forordet peker forlaget på den store betydningen norske lærere har hatt. Biografiene viser til sammen «kor mykje norske skulefolk har hatt og har å seie for landet, både for arbeidsliv, åndsliv, for kyrkja, vitskap og politikk. På alle omkverve vil ein finna lærarar som føregangsmenn»

Bibliografi med lenker til fulltekst