Nortraship: Forskjell mellom sideversjoner

ingen redigeringsforklaring
(Ny side: '''Nortraship''', egentlig '''The Norwegian Shipping and Trade Mission''' ble oppretta av norske myndigheter i London i 1940 for å disponere den norske handelsflåten. Fra starten h...)
 
Ingen redigeringsforklaring
 
(6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Nortraship]]''', egentlig '''The Norwegian Shipping and Trade Mission''' ble oppretta av norske myndigheter i London i 1940 for å disponere den norske handelsflåten. Fra starten hadde Nortraship kontoroll over 806 norske skip på totalt over fire millioner bruttotonn som hadde vært utafor tyskkontrollert område den 22. april 1940, hvorav 241 skip på omkring 1,9 millioner bruttotonn var tankskip. Dermed ble Nortraship fra opprettelsen av verdens største rederi. Dette var en enorm ressurs for den allierte krigsinnsatsen. Gjennom krigen ble det også bygd en rekke nye skip for Nortraship, og i tillegg kom også noen skip som hadde vært i nøytrale havner med etter hvert som de klarte å komme gjennom blokader, slik at det totalt ble over tusen skip.
{{thumb|Hestmanden i Bjørvika 2014 04.JPG|D/S «Hestmanden» er det eneste av Nortraships fartøy som er bevart, og er nå museumsskip for krigsseilerne.|Chris Nyborg|2014}}
{{thumb|Stuguflotten1963.jpg|Historias største rederi ble grunnlagt i ei bratt fjellside på hotellet på Stuguflotten i Lesja.|Widerøes Flyveselskap|1963}}
'''[[Nortraship]]''', egentlig '''The Norwegian Shipping and Trade Mission''' ble oppretta i 1940 for å disponere den norske handelsflåten. Selve vedtaket skjedde allerede 22. april, på [[Stuguflotten (Lesja)|Stuguflotten]] på [[Lesja kommune|Lesja]]. Fra starten hadde Nortraship kontroll over 806 norske skip på totalt over fire millioner bruttotonn som hadde vært utafor tyskkontrollert område den 22. april 1940, hvorav 241 skip på omkring 1,9 millioner bruttotonn var tankskip. Dermed ble Nortraship fra opprettelsen av verdens største rederi. Dette var en enorm ressurs for den allierte krigsinnsatsen. Gjennom krigen ble det også bygd en rekke nye skip for Nortraship, og i tillegg kom også noen skip som hadde vært i nøytrale havner med etter hvert som de klarte å komme gjennom blokader, slik at det totalt ble over tusen skip.


==Aktivitet==
==Aktivitet==
Linje 6: Linje 8:


==Ledelse==
==Ledelse==
 
{{thumb|Nortraship London plakett.jpg|En plakett i Leadenhall Street i London forteller om Nortraships tilstedeværelse her.|[[Stig Rune Pedersen]] (2016)}}
Rederiet ble styrt fra London og New York, med [[Ingolf Hysing Olsen]] som direktør i London og [[Øivind Lorentzen]] i New York. Det var også kontorer i en rekke andre havnebyer, og etter hvert hadde Nortraship omkring 1200 ansatte.  
Rederiet ble styrt fra London (fra nr. 144 Leadenhall Street i finansstrøket City), og New York, med [[Ingolf Hysing Olsen]] som direktør i London og [[Øivind Lorentzen]] i New York. Det var også kontorer i en rekke andre havnebyer, og etter hvert hadde Nortraship omkring 1200 ansatte.


==Oppløsning==
==Oppløsning==
Linje 15: Linje 17:
==Sjømannsfondet==
==Sjømannsfondet==


Nortraships sjømannsfond ble oppretta av [[Stortinget]] i 1948, med midler fra Nortraships hemmelige fond fra krigens dager. Disse pengene hadde blitt samla opp ved at norske sjøfolk fikk hyre etter britiske tariffer, som var lavere enn de norske, og at de britiske myndighetene betalte inn differansen til fondet. Det var meninga at dette skulle komme sjøfolka eller deres etterlatte til gode, men det ble strid om fordelinga av midlene. I 1947 soto det hele 43,7 millioner kroner i fondet.
Nortraships sjømannsfond ble oppretta av [[Stortinget]] i 1948, med midler fra Nortraships hemmelige fond fra krigens dager. Disse pengene hadde blitt samla opp ved at norske sjøfolk fikk hyre etter britiske tariffer, som var lavere enn de norske, og at de britiske myndighetene betalte inn differansen til fondet. Det var meninga at dette skulle komme sjøfolka eller deres etterlatte til gode, men det ble strid om fordelinga av midlene. I 1947 sto det hele 43,7 millioner kroner i fondet.


Det ble tatt ut sak mot staten med krav om at midlene skulle fordeles blant [[krigsseiler]]ne. [[Høyesterett]] frifant i 1954 staten for dette kravet. I 1969 ble det oppnevnt et utvalg som skulle vurdere saken på nytt, og først i 1972 vedtok Stortinget å fordele 155 millioner kroner, fordelt på tre statsbudsjetter, til krigsseilerne og etterlatte.  
Det ble tatt ut sak mot staten med krav om at midlene skulle fordeles blant [[krigsseiler]]ne. [[Høyesterett]] frifant i 1954 staten for dette kravet. I 1969 ble det oppnevnt et utvalg som skulle vurdere saken på nytt, og først i 1972 vedtok Stortinget å fordele 155 millioner kroner, fordelt på tre statsbudsjetter, til krigsseilerne og etterlatte.