Nygard (Østre Toten gnr. 245/1): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 31: | Linje 31: | ||
== Brukere 1700-2000 == | == Brukere 1700-2000 == | ||
[[Ole Pedersen Nygard|Ole Pedersen]] | En Jon Nygard var bruker på slutten av 1600-tallet. Han døde i 1700, og enka Marte Pedersdatter gifta seg opp att med [[Ole Pedersen Nygard|Ole Pedersen]] fra [[Hammastad (Østre Toten gnr. 15)|Hammastad]] (Oppigarden) i [[Totenvika]] gifta seg i 1703 med enka på Nygard. Ole døde i 1735, og hadde ingen livsarvinger. | ||
Noen år seinere overtok Oles søsterdatter [[Kari Paulsdatter Nygard|Kari Paulsdatter Kirke-Balke]] (1719-95) og mannen [[Daniel Jonsen Nygard|Daniel Jonsen Fårlund]] (1714-74). De fikk i hvert fall åtte barn, og sju av dem levde opp. | Noen år seinere overtok Oles søsterdatter [[Kari Paulsdatter Nygard|Kari Paulsdatter Kirke-Balke]] (1719-95) og mannen [[Daniel Jonsen Nygard|Daniel Jonsen Fårlund]] (1714-74). De fikk i hvert fall åtte barn, og sju av dem levde opp. | ||
| Linje 41: | Linje 41: | ||
Det lå to [[husmannsplass]]er under Nygard, nemlig vestre og østre Nygardstuggua. Den vestre (bnr. 2) solgte de fra i 1829, og i 1836 ble også den østre (bnr. 3) skilt ut. Samtidig solgte de garden til Lars Nilsen (ca. 1796-1845) og tok [[føderåd]]. | Det lå to [[husmannsplass]]er under Nygard, nemlig vestre og østre Nygardstuggua. Den vestre (bnr. 2) solgte de fra i 1829, og i 1836 ble også den østre (bnr. 3) skilt ut. Samtidig solgte de garden til Lars Nilsen (ca. 1796-1845) og tok [[føderåd]]. | ||
Blant eierne videre utover på 1800-tallet var Lars Larsen (ca. 1875) og deretter Carl Tollefsen Molstad. Anders Nilsen på nabogarden Hubrei kjøpte Nygard rundt 1880, og ser ut til å ha brukt den som et underbruk. | |||
Sønnen Anders A. Nygård og kona Petrine f. Nøkleby bosatte seg imidlertid der, og fikk åtte barn. Eldstesønnen, som også het Anders, gifta seg med Karoline Sogn fra Jevnaker, og de dreiv Nygard fra 1928 til 1969. Sønnen deres, Reidar, og kona Arnhild Olaug f. Austdal overtok. | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
Sideversjonen fra 26. mar. 2020 kl. 10:29
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
| Nygard | |
|---|---|
| Sted: | Kolbu |
| Sokn: | Kolbu |
| Fylke: | Innlandet |
| Kommune: | Østre Toten |
| Gnr.: | 245 |
| Adresse: | Kolbulinna 356 |
Nygard er en gard (gnr. 245/1) i Kolbu i Østre Toten kommune. Den er hovedbølet på matrikkelgarden Nygard og består av om lag 174 mål dyrka jord, 28 mål beite, 23 mål skau og 25 mål anna areal, i alt 250 mål. Gardsvaldet ligger på begge sider av Kolbulinna, med husa på vestsida av vegen.
Garden tilhørte Toten prestegjeld før delinga i 1826, da Kolbu sokn ble lagt til Vestre Toten. I 1908 ble Kolbu utskilt som egen kommune, men i 1964 ble den slått sammen med Østre Toten.
Navnet betyr beint fram «Den nye garden», og Nygard i Kolbu er et av mange steder i Norge med denne nemninga. Uttalen er /ný´ggał/.
Brukere 1700-2000
En Jon Nygard var bruker på slutten av 1600-tallet. Han døde i 1700, og enka Marte Pedersdatter gifta seg opp att med Ole Pedersen fra Hammastad (Oppigarden) i Totenvika gifta seg i 1703 med enka på Nygard. Ole døde i 1735, og hadde ingen livsarvinger.
Noen år seinere overtok Oles søsterdatter Kari Paulsdatter Kirke-Balke (1719-95) og mannen Daniel Jonsen Fårlund (1714-74). De fikk i hvert fall åtte barn, og sju av dem levde opp.
Dattera Kari Danielsdatter Nygard (1746-1808) gifta seg med Kristian Larsen Kvem (1744-88), også han fra Balke sokn, og de overtok Nygard. Også de fikk åtte barn, men Kristian døde alt i 1788, få måneder etter at minstejenta ble født.
Eldstesønnen Lars (1773-1837) overtok derfor garden i ganske ung alder. Han fikk skjøte fra mora i 1797, da han var 24 år gammal. Fem år seinere gifta han seg med Kari Olsdatter Skeiten (1781-1839) fra Lensbygda, og hun ble dermed den tredje Kari på rad som var gardkjerring på Nygard.
Det lå to husmannsplasser under Nygard, nemlig vestre og østre Nygardstuggua. Den vestre (bnr. 2) solgte de fra i 1829, og i 1836 ble også den østre (bnr. 3) skilt ut. Samtidig solgte de garden til Lars Nilsen (ca. 1796-1845) og tok føderåd.
Blant eierne videre utover på 1800-tallet var Lars Larsen (ca. 1875) og deretter Carl Tollefsen Molstad. Anders Nilsen på nabogarden Hubrei kjøpte Nygard rundt 1880, og ser ut til å ha brukt den som et underbruk.
Sønnen Anders A. Nygård og kona Petrine f. Nøkleby bosatte seg imidlertid der, og fikk åtte barn. Eldstesønnen, som også het Anders, gifta seg med Karoline Sogn fra Jevnaker, og de dreiv Nygard fra 1928 til 1969. Sønnen deres, Reidar, og kona Arnhild Olaug f. Austdal overtok.
Kilder og litteratur
- Gardskart og arealopplysninger fra NIBIO.
- 1838-matrikkelen for Vestre Toten tinglag.
- 1886-matrikkelen.
- Norges matrikel : matrikulerede eiendomme og deres skyld den 1 januar 1904 i Kristians amt. Utg. Finans- og Tolddepartementet, J. M. Stenersen & Co.s Forlag, 1904. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 310.
- Matrikkelutkastet av 1950.
- Eiendomsdokumenter (skjøter etc.) i gardspakke for Nygard, Mjøsmuseet avd. Kapp.
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke IV, Oslo 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 569
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke 1, Noresund 1997. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 159.
- [ Panteregister XXXX.]
- Rygh, Oluf: Norske Gaardnavne.