Skribenter
87 027
redigeringer
→Tidlig historie
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Jarmann, Nørbach & Comp. etablerte seg i 1854 på [[Grønland (strøk)|Grønland]] som mekanisk verksted med trehøvleri. Eierne begynte raskt å tenke på å utvide virksomheten til skipsbygging, og kjøpte i 1857 ei tomt i Bjørvika. Den lå på en odde kalt Nyland, ved utløpet av [[Akerselva]]. Samme år gjorde de om firmaet til et aksjeselskap, og ga det navnet Nylands mechaniske Værksted. Ingeniør [[Jacob S. Jarmann]] ble direktør. | Jarmann, Nørbach & Comp. etablerte seg i 1854 på [[Grønland (strøk)|Grønland]] som mekanisk verksted med trehøvleri. Eierne begynte raskt å tenke på å utvide virksomheten til skipsbygging, og kjøpte i 1857 ei tomt i Bjørvika. Den lå på en odde kalt Nyland, ved utløpet av [[Akerselva]]. Samme år gjorde de om firmaet til et aksjeselskap, og ga det navnet Nylands mechaniske Værksted. Ingeniør [[Jacob S. Jarmann]] ble direktør. | ||
Lokalene på Grønland brant omkring 1860, og hele virksomheten ble da flytta til Bjørvika. De første kaiene og verkstedbygningene der sto klare i 1860, og i 1861 kunne byggenummer 1, [[DS «Engebret Soot» (slepebåt 1861)|D/S «Engebret Soot»]] leveres. Samme år leverte verftet også taubåten [[Gan (dampskip 1861)|D/S «Gan»]]. På denne tiden sto også [[Avviserverket]] | Lokalene på Grønland brant omkring 1860, og hele virksomheten ble da flytta til Bjørvika. De første kaiene og verkstedbygningene der sto klare i 1860, og i 1861 kunne byggenummer 1, [[DS «Engebret Soot» (slepebåt 1861)|D/S «Engebret Soot»]] leveres. Samme år leverte verftet også taubåten [[Gan (dampskip 1861)|D/S «Gan»]]. På denne tiden sto også [[Avviserverket]] klart nederst i [[Akerselva]] ved verkstedet. Verdens første spesialbygde hvalbåt, [[Spes & Fides (hvalbåt 1863)|D/S «Spes & Fides»]], ble levert til [[Svend Foyn]] i 1863. | ||
I 1881 måtte selskapet omorganiseres etter en konkurs, og navnet ble da Nylands Verksted. Det fortsatte å vokse, og omkring 1900 var det landets største skipsverft med to flytedokker og omkring tusen ansatte. Rederiet [[Fred. Olsen (rederi)|Fred. Olsen]] fikk bygd sine første skip på Nylands Verksted. I tillegg til skipsbygging foregikk det også annen produksjon, av blant annet maskiner til treforedlingsindustrien, jernbanevogner og reservedeler til dieselmotorer. | I 1881 måtte selskapet omorganiseres etter en konkurs, og navnet ble da Nylands Verksted. Det fortsatte å vokse, og omkring 1900 var det landets største skipsverft med to flytedokker og omkring tusen ansatte. Rederiet [[Fred. Olsen (rederi)|Fred. Olsen]] fikk bygd sine første skip på Nylands Verksted. I tillegg til skipsbygging foregikk det også annen produksjon, av blant annet maskiner til treforedlingsindustrien, jernbanevogner og reservedeler til dieselmotorer. | ||