Skribenter
87 027
redigeringer
→Historie
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
== Historie == | == Historie == | ||
=== Bureising === | |||
{{Utdypende artikkel|Bureising}} | |||
[[Bureising]] var politisk prioritert i tiden etter [[unionsoppløsningen]] i 1905 og i 1920 vedtok [[Stortinget]] regler om statstilskudd og lån til bureisning, samtidig som det ble gitt regler om organisering. | [[Bureising]] var politisk prioritert i tiden etter [[unionsoppløsningen]] i 1905 og i 1920 vedtok [[Stortinget]] regler om statstilskudd og lån til bureisning, samtidig som det ble gitt regler om organisering. | ||
=== Eriksen=== | |||
Ggården ble ryddet av Ingvald og Marie Eriksen. Eriksen arbeidet tidligere i Kirkenes, men giftet seg med Marie som var en finsk kvinne bosatt på andre siden av Pasvikelven, i dag Russland. De begynte å rydde gården i 1918, og den stod ferdig i 1922. Eiendommen bestod da av våningshus, fjøs, stabbur, badstue, redskapsbod, båtnaust og en høysjå. Det dyrkede arealet var på det meste rundt 60 [[dekar]], og med flere hundre dekar utmark til eiendommen. | Ggården ble ryddet av Ingvald og Marie Eriksen. Eriksen arbeidet tidligere i Kirkenes, men giftet seg med Marie som var en finsk kvinne bosatt på andre siden av Pasvikelven, i dag Russland. De begynte å rydde gården i 1918, og den stod ferdig i 1922. Eiendommen bestod da av våningshus, fjøs, stabbur, badstue, redskapsbod, båtnaust og en høysjå. Det dyrkede arealet var på det meste rundt 60 [[dekar]], og med flere hundre dekar utmark til eiendommen. | ||
Eriksen også drev ei fjellstue her fra 1936, primært for offentlige reisende og i dagens hovedbygning, oppført 1934-1936. I tillegg hadde stedet rikstelefon og -telegraf. | Eriksen også drev ei fjellstue her fra 1936, primært for offentlige reisende og i dagens hovedbygning, oppført 1934-1936. I tillegg hadde stedet rikstelefon og -telegraf. Fjellstua ble også besøkt av folk som skulle på jakt og fiske. Reisemåten den gang var med båt og dette tok 2-3 dager fra Kirkenes. | ||
Området rundt Nyrud var krigsskueplass både under første og andre verdenskrig, og under den russiske borgerkrigen. | |||
=== Andre verdenskrig === | |||
{{thumb|Nyrud bru 1941.jpg|Bru over [[Pasvikelva]], bygget av [[Wehrmacht]] i mai 1941, sprengt ved den tyske tilbaketrekningen i oktober 1944.|[[Finnmark fylkesbibliotek]]|1941}} | {{thumb|Nyrud bru 1941.jpg|Bru over [[Pasvikelva]], bygget av [[Wehrmacht]] i mai 1941, sprengt ved den tyske tilbaketrekningen i oktober 1944.|[[Finnmark fylkesbibliotek]]|1941}} | ||
Tyske «gebirgspionieren» (ingeniørsoldater) bygget i mai 1941 en bru her over [[Pasvikelva]]. | Gården ble i 2941 rekvirert av [[Wehrmacht]]] og det ble forlagt en dtor del soldater her i til samnen 20 brakker, i henhold til rekonstruerte tegninger og bilder. | ||
Tyske «gebirgspionieren» (ingeniørsoldater) bygget også i mai 1941 en bru her over [[Pasvikelva]]. | |||
Denne ble sprengt ved den tyske tilbaketrekningen i oktober 1944. | Denne ble sprengt ved [[Tvangsevakueringen av Finnmark og Nord-Troms|den tyske tilbaketrekningen]] i oktober 1944. Rester av denne kan fortsatt sees. Gårdsbygningene var imidlertid blant de få bygningene i Finnmark som ikke ble nedbrent av tyskerne ved tilbaketrekningen, da det ikke ble tid til dette på grunn av sovjetiske angrep. | ||
== Politistasjon == | == Politistasjon == | ||