O. Mustad & Søn

O. Mustad & Søn er et industrikonsern som ble etablert i 1832 av Hans Skikkelstad. Han bygde opp i 1832 Brusveen Spiger- og StaaltraadfabrikBrusveen i Vardal, like ved den seinere kjøpstaden Gjøvik. Under etterkommerne Ole og Hans Mustad ble bedriften en av landets største, ikke minst gjennom sine tidlige utenlandsetableringer. Mustad bygde fra 1890-tallet opp fabrikker utenlands, og regnes som Norges første multinasjonale selskap. Bedriften har hatt et mangfoldig produktsortiment, men er særlig kjent for sine fiskekroker.

Brusveen Spiger- og Staaltraadfabrik med Brusveen i bakgrunnen.
Fiskekrokmakere ved O. Mustad og søn.
O. Mustads sønn Hans Mustad (1837–1918) var en visjonær mann som har fått mye av æren for at det gikk så bra med bedriften.
Hans Mustads sønn Hans Clarin Hovind Mustad (1871–1948) overtok som direktør da faren døde i 1918.
Foto: Ernest Rude/Oslo Museum (1910–1915).
Kongens gate 1 i Oslo, dit Mustad i 1917 flytta hovedkontoret sitt.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)).
Reklame for Mustad margarin på Kaffistovagården i Gjøvik ca. 1950.
Foto: N. Westby-Knutsen/Mjøsmuseet.
Mustads fiskekroker kan man finne overalt i verden - her i en butikk i Mombasa i Kenya. Se bildeside for historien bak dette bildet.
Foto: Heidi Thöni Sletten (2016).

Sjøl om Mustad alt fra slutten av 1800-tallet bygde opp produksjonsavdelinger både i Oslo-området og utenlands, var den lenge den største i Gjøvik-distriktet. På 1970-tallet var antall ansatte på Gjøvik oppe i ca. 1200, men seinere utflagging til Asia gjør at Mustad i dag ikke lenger er noen hjørnestein i byen. I 2009 sysselsetter bedriften rundt 100 personer på Gjøvik. Mesteparten av de gamle lokalene på Brusveen leies bort, ikke minst til Telenors store Gjøvik-avdeling. Fiskekrokdelen av konsernet ble i 2011 solgt.

De gående Mustad-arbeiderne var lenge et kjent trekk i bybildet i og rundt Gjøvik. Fram til 1960-tallet gikk eller sykla de fleste ansatte ved fabrikken på Brusveen til og fra arbeidet. Som hjørnesteinsbedrift fylte firmaets arbeidere og funksjonærer godt opp i vegene rundt Brusveen før og etter arbeidstida. Noen gikk også att og fram for å ete middag hjemme. Det er flere kilder, både avisoppslag og minnemateriale, som dokumenterer denne «folkevandringa».

Mustads tidlige utenlandsetableringer

Mustad eksporterte på slutten av 1800-tallet store deler av produksjonen. Dette gjaldt ikke minst de viktige produktene hesteskosøm og fiskekroker.

Bedriften fikk i 1883 H.M. Kongens sølvmedalje for sin hesteskosøm ved Industri- og KunstutdstillingenTullinløkka i Christiania.

Dette danner bakteppet for at bedriften også bygde fabrikker utafor Norge. Historikeren Olav Wicken nevner to hovedgrunner til disse tidlige utenlandsetableringene. Den viktigste årsaken var trulig at mange land hadde innført vernetoll på ferdigvarer på slutten av 1800-tallet. Ved å ha fabrikker i hvert enkelt land unngikk Mustad denne tollen, og fikk fordeler framfor utenlandske konkurrenter. I tillegg kunne transportkostnadene senkes ved at produktene ble framstilt i nærheten av markedet.

Etablert Nedlagt Sted Produkt Kart
1886 1889 Loimijoki, Finland Spiker B
1891 Duclair, Frankrike Hesteskosøm C
1894 1896 Wandrille, Frankrike Margarin C
1898 Mustadfors, Sverige Hesteskosøm E
1898 Mølndal, Sverige Margarin F
1907 1988 Tolosa, Spania Hesteskosøm G
1909 1958 Bergedorf, Tyskland Hesteskosøm H
1911 Portishead, England Hesteskosøm I
1912 Pinerolo, Italia Hesteskosøm J
1913 1948 Galati, Romania Hesteskosøm K
1913 1948 Saaz, Tsjekkoslovakia[1] Hesteskosøm L
1916 1948 Brüx, Tsjekkoslovakia[2] Stålverk L
1917 Göteborg, Sverige Spiker, nagler, skruer F

Bemerkninger

  1. I 2009: Žatec, Tsjekkia
  2. I 2009: Most, Tsjekkia


Mustads store produktspekter

Produkt Tidsrom Steder
Spiker 1832- Brusveen, Lilleaker (fra 1876)
Ståltråd 1832- Brusveen, Åmot (Hunndalen)
Trelast 1860 Brusveen, Gjøvik, Eina
Beinmjøl 1861
Skoplugger 1865
Karder 1869
Kammer 1870
Økser 1871
Hesteskosøm
Fiskekroker 1877- Brusveen
Ovner Lilleaker
Hekter Brusveen
Margarin

Kilder og litteratur

  • Wicken, Olav: Mustad gjennom 150 år. 1832-1982, Oslo 1982.

Videre lesing

egne nettsider.

  • Stavehaug, Kari-Mette: «Hekta på kroken» - opprettelsen av fiskekrokproduksjon hos O. Mustad & Søn. Universitetet i Oslo 1999. Fag: Historie. Digital utgave