OBOS: Forskjell mellom sideversjoner

{{thumb høyre|OBOS Hammersborg torg Oslo.jpg|OBOS’ administrasjonsbygg på Hammersborg torg i Oslo, oppført 1963-64. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}

'''OBOS''' ('''Oslo Bolig- og Sparelag''', opprinnelig ''OOBS'', ''Oslo og omegn Bolig- og Sparelag'') er et [[boligbyggelag]] i [[Oslo]] og omegn. Det ble grunnlagt [[19. august]] [[1929]], og er med over 300 000 medlemmer (juni 2012) landets største boligorganisasjon. Laget har siden starten bygget mer enn 100 000 boliger, og forvalter mer enn 144 000 boliger. De fleste er i Oslo kommune, men OBOS har også borettslag i nabokommuner.

Den første lederen for OBOS var [[Martin Strandli]], leder for bygningsarbeiderne i Oslo. En annen viktig initiativtaker var arkitekt [[Jacob Christie Kielland]]. Under deres ledelse ble det første [[borettslag]]et reist på [[Etterstad]] i [[1931]]. Organisasjonsmodellen var hentet fra Sverige, hvor man hadde innført kooperativ boligbygging, der andelslag bygger rimelige boliger for medlemmene. Det var bolignød i Oslo, og mange slet med å finne et sted å bo til en overkommelig pris.  

I [[1935]] endret laget navn til Oslo Bolig- og Sparelag, og fikk en avtale med [[Oslo kommune]] om å være kommunens byggende organ. Fra [[1946]] skjøt byggingen virkelig fart, for med opprettelsen av [[Husbanken]] det året oppsto et effektiv trekantsamarbeid der Husbanken finansierte, kommunen stilte tomter til disposisjon og OBOS bygde. Da byggingen av drabantbyen [[Lambertseter]] begynte i [[1952]] sto OBOS helt sentralt i prosessen. I [[1960-åra|1960-]] og [[1970-åra]] sto laget for mye av utbyggingen av drabantbyer som [[Manglerus]], [[Oppsal (Oslo)|Oppsal]], [[Tveita]], [[Ammerud]], [[Romsås]] og [[Holmlia]].  

I [[1977]] endret Oslo kommune politikk, og begynte å selge tomter til markedspris. Fra [[1982]] sluttet man også delvis med prisregulering på borettslagsboliger, og OBOS ble dermed en boligutbygger med samme vilkår som andre. I senere tid har OBOS spredt sin virksomhet utover i landet, og har pr. 2012 avdelingskontorer i [[Tønsberg]], [[Hamar]], [[Fredrikstad]], [[Bergen]], [[Trondheim]] og [[Stavanger]].

* [http://www.obos.no/om-obos/obos-historie Historien om OBOS] på OBOS' hjemmeside

[[Kategori:OBOS|  ]]