Veiledere, Administratorer, Skribenter
100 002
redigeringer
m
→Anleggene: retter mindre skrivefeil
m (→Anleggene: retter mindre skrivefeil) |
|||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
Oslo hadde to vinteridrettsanlegg av internasjonal kvalitet: [[Holmenkollanlegget]] for hopp og langrenn og [[Bislett stadion]] for skøyteløp. Verre var det med alpint, bobsleigh, ishockey og kunstløp. Man måtte også ha steder hvor deltakere, tilreisende publikum og et stort pressekorps kunne bo. | Oslo hadde to vinteridrettsanlegg av internasjonal kvalitet: [[Holmenkollanlegget]] for hopp og langrenn og [[Bislett stadion]] for skøyteløp. Verre var det med alpint, bobsleigh, ishockey og kunstløp. Man måtte også ha steder hvor deltakere, tilreisende publikum og et stort pressekorps kunne bo. | ||
De største inversteringene på anleggssiden var i første rekke det nybyggede [[Jordal Amfi]] som var den største | De største inversteringene på anleggssiden var i første rekke det nybyggede [[Jordal Amfi]] som var den største enkeltinvesteringen, ellers ble [[Bislett stadion|Bislett]] og [[Holmenkollbakken]] rustet opp og det ble bygget nye veier. | ||
Litt avhengig av hvordan man regner gevinsten av gjenbruk etc, kostet lekene netto 10,8 millioner kroner (2018: 175 mill), med en totalramme på 15 millioner kroner (2018: 243 mill.). Inntektene beløp seg til drøyt 4,1 millioner kroner, derav 3,6 millioner kroner i billettinntekter. Til | Litt avhengig av hvordan man regner gevinsten av gjenbruk etc, kostet lekene netto 10,8 millioner kroner (2018: 175 mill), med en totalramme på 15 millioner kroner (2018: 243 mill.). Inntektene beløp seg til drøyt 4,1 millioner kroner, derav 3,6 millioner kroner i billettinntekter. Til sammenligning kostet [[OL på Lillehammer 1994|lekene på Lillehammer i 1994]] netto 7,9 milliarder kroner (2018: 13 mrd), med en totalramme på 11 milliarder kroner (2018: 18 mrd). | ||
=== Gjenbruk === | === Gjenbruk === | ||
{{thumb|Studentbyen - no-nb digifoto 20151127 00152 NB MIT FNR 14099.jpg|Sogn studentby ble oppført som deltakerlandsby med tanke på gjenbruk som studenthybler.|[[Jac Brun]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1954}} | {{thumb|Studentbyen - no-nb digifoto 20151127 00152 NB MIT FNR 14099.jpg|Sogn studentby ble oppført som deltakerlandsby med tanke på gjenbruk som studenthybler.|[[Jac Brun]]/[[Nasjonalbiblioteket]]|1954}} | ||
Å bygge | Å bygge arenaer for dette krevde store ressurser, på et tidspunkt der man måtte prioritere gjenoppbygging på nasjonalt plan, og løsing av boligkrisa i Oslo. | ||
Løsningen på det økonomiske ble å satse på gjenbruk. Dette ser ut til å være det første OL der gjenbruk av anleggene virkelig ble satt i fokus; i senere år har planer for gjenbruk blitt en del av tildelingsgrunnlaget, og arrangører som ikke følger opp dette har fått sterk kritikk. Selve idrettsanleggene var en ting, der så man på hvordan de kunne bli arenaer for både idrett og andre arrangement framover. Men også de andre anleggene ble tatt med i gjenbruksplanene. | Løsningen på det økonomiske ble å satse på gjenbruk. Dette ser ut til å være det første OL der gjenbruk av anleggene virkelig ble satt i fokus; i senere år har planer for gjenbruk blitt en del av tildelingsgrunnlaget, og arrangører som ikke følger opp dette har fått sterk kritikk. Selve idrettsanleggene var en ting, der så man på hvordan de kunne bli arenaer for både idrett og andre arrangement framover. Men også de andre anleggene ble tatt med i gjenbruksplanene. | ||