OL i Oslo 1952: Forskjell mellom sideversjoner

 

Oslo hadde to vinteridrettsanlegg av internasjonal kvalitet: [[Holmenkollanlegget]] for hopp og langrenn og [[Bislett stadion]] for skøyteløp. Verre var det med alpint, bobsleigh, ishockey og kunstløp. Man måtte også ha steder hvor deltakere, tilreisende publikum og et stort pressekorps kunne bo.  

De største inversteringene på anleggssiden var i første rekke det nybyggede [[Jordal Amfi]] som var den største enkeltinvesteringe, eller ble [[Bislett stadion|Bislett]] og [[Holmenkollbakken]] rustet opp og det ble bygget ny veier.

Litt avhengig av hvordan man regner gevinsten av gjenbruk etc, kostet lekene netto 10,8 millioner kroner (2018: 175 mill), med en totalramme på 15 millioner kroner (2018: 243 mill.). Inntektene beløp seg til drøyt 4,1 millioner kroner, derav 3,6 millioner kroner i billettinntekter. Til smmenligning kostet [[OL på Lillehammer 1994|lekene på Lillehammer i 1994]] netto 7,9 milliarder kroner (2018: 13 mrd), med en totalramme på 11 milliarder kroner (2018: 18 mrd).

Å bygge areaner for dette krevde store ressurser, på et tidspunkt der man måtte prioritere gjenoppbygging på nasjonalt plan, og løsing av boligkrisa i Oslo.

Et annet slikt gjenbrukprosjekt var boliger for deltakerne som ble bygget ved [[Ullevål sykehus]] og ved [[Ila (Oslo)|Ila]], og disse ble i ettertid bolig for sykehusansatte.

Arkitekt var [[Knut Knutsen (1903–1969)|Knut Knutsen]], som mottok [[Houens diplom]] for dette i [[1961]]. Det var den gang Skandinavias største hotell og den gan Norges høyeste bygning og var severdighet for mange nordmenn i årene etter. Hotellet hadde heis og restaurant på toppen i 13. etasje, noe som var nytt i Norge.

Kommunen eide hotellet helt fram til 1970-åra. Det finnes fortsatt under navnet Clarion Hotel Royal Christiania. I 2016 ble hotellet stengt for omfattende ombygging, og skal gjenåpne i 2019 med nytt navn.

Noen arena for bobsleigh fantes ikke i Oslo, men bakker var det nok av. Den olympiske akebakken ble lagt i et område som var populært for aking, med start på [[Frognerseteren|Frognersetervollen]] og mål på [[Midtstuen (Oslo)|Midtstuen]]. [[Heftyebakken]] lå rett ved siden av, og ble brukt som opptrekksbakke for sledene. Her ble det ikke bygd noe permanent anlegg; det ble i stedet bygget vegger med is slik det var gjort i Sveits tidligere. Vinteren 1951 ble det prøvd ut, og det fungerte godt.  

[[Jordal Amfi]] ble planlagt til en kostnad av 700 000 kroner.  Anlegget ble plassert i et tidligere teglverk, og var inspirert av antikkens teater. Rinnans tanke var at alle skulle se like godt og være nærme isflaten. Som så mange ganger i Oslo ble det uforutsette problemer med grunnforholdene, så kostnaden endte på rundt en million kroner. Dette var bare selve arenaen, totalt kosta anlegget opp mot tre millioner, og var nok den største enkeltinvesterina i forbindelse med lekene. Med tanke på at anlegget var i drift helt til 2017, brukt til flere verdensmesterskap og andre iternasjonale turneringer, og også som konsertarena, var det nok allikevel en fornuftig investering som ga Oslo en lenge etterlengta arena.  

I tillegg ble det under OL spilt 2-4 innledende kamper på fire andre arenaer: [[Lillestrøm stadion]], [[Marienlyst stadion]] i Drammen, [[Dælenenga]] i Oslo og på [[Kadettangen]] i [[Sandvika (Bærum)|Sandvika]].

Da den tyske troppen kom inn på stadion under åpningsseremonien var det til publikums jubel, og dette ble sett som et svært viktig skritt i normaliseringa av forholdet mellom Norge og Tyskland.  

Det så en tid skummelt ut, da vinteren 1952 lenge var nærmest snøfri. Men det om en kuldeperiode i rett tid, og dermed fikk man den snøen som trengtes. I rapporten som ble skrevet etter OL ble det påpekt tre ting som hadde vært helt avgjørende: «flaks, flaks, flaks».

Norge kom på førsteplass i medaljestatistikken, med 7 gull, 4 sølv og 6 bronse. USA kom på andre plass med henholdsvis 4, 6 og 1 medalje, og Finland på tredje med 3, 4 og 2. Totalt var tredve land med. [[Den kalde krigen]] hadde begynt, og [[Sovjetunionen]] var ikke med, men flere østeuropeiske land deltok.