Veiledere, Administratorer
19 708
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(merkelig mellomlagring) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Oda Krohg omkr 1885.jpg|Oda Lasson omkring 1885. Det var på denne tida at hun fikk sitt første barn med Christian Krohg.|R. Ovesen}} | {{thumb|Oda Krohg omkr 1885.jpg|Oda Lasson omkring 1885. Det var på denne tida at hun fikk sitt første barn med Christian Krohg.|R. Ovesen}} | ||
{{thumb|Blå plakett Halvdan Svartes gate 48 Oslo.jpg|Blå plakett på Halvdan Svartes gate 48 i Oslo, der Oda og Christian Krohg bodde.|Stig Rune Pedersen|2015 | {{thumb|Blå plakett Halvdan Svartes gate 48 Oslo.jpg|Blå plakett på Halvdan Svartes gate 48 i Oslo, der Oda og Christian Krohg bodde.|Stig Rune Pedersen|2015}}{{thumb|Christian Krohg gravminne Vår Frelsers gravlund.jpg|Oda og Christian Krohgs gravminne i æreslunden på Vår Frelsers gravlund.|Stig Rune Pedersen|2013}} | ||
'''[[Oda Krohg]]''', egentlig ''Othilia Pauline Christine Lasson'' (født [[11. juni]] [[1860]] i [[Oslo|Christiania]], død [[19. oktober]] [[1935]] i Oslo) var kunstmaler, og en av de sentrale kvinnene i [[Kristianiabohemen|bohemmiljøet i Kristiania]] på slutten av 1800-tallet. | '''[[Oda Krohg]]''', egentlig ''Othilia Pauline Christine Lasson'' (født [[11. juni]] [[1860]] i [[Oslo|Christiania]], død [[19. oktober]] [[1935]] i Oslo) var kunstmaler, og en av de sentrale kvinnene i [[Kristianiabohemen|bohemmiljøet i Kristiania]] på slutten av 1800-tallet. | ||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
== Sjukdom, død og første ekteskap (1881-1883) == | == Sjukdom, død og første ekteskap (1881-1883) == | ||
I 1881 ble familien ramma av | I 1881 ble familien ramma av sjukdom. Mora døde i 1881, og omtrent samtidig fikk eldstebroren, Per, kreft. | ||
På dette tidspunktet var fortsatt ingen av døtrene gifte. Oda ble den første til å gifte seg, den 18. juni 1881. Ektemannen var den åtte år eldre grosserer [[Jørgen Marianus Flood Engelhart (1852–1921)|Jørgen Marianus Flood Engelhart]] (1852–1921), sønn av kaptein [[Frederik Nicolai Wilhelm Engelhart (1816–1876)|Frederik Nicolai Wilhelm Engelhart]] og [[Inger Jørgine Simonine Marie Flood]]. Ekteskapet førte til to barn, men var ellers ikke lykkelig. Trolig var ekteskapet et borgerlig fornuftsekteskap, en kontrakt om forsørgelse og en medhørende samfunnsposisjon, og da Engelhardt gikk konkurs i 1882 reagerte både Oda og faren hennes svært negativt på det. Oda selv reagerte særlig på at hun var holdt utafor familiens økonomiske anliggender. Faren støtta henne da hun ville flytte fra ektemannen, men ikke da hun ville ta ut skilsmisse.<ref>Halvor Fosli, ''Kristianiabohemen: Byen, miljøet, menneska''. Samlaget 1994. Side 403-404. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015090906117}}</ref> | På dette tidspunktet var fortsatt ingen av døtrene gifte. Oda ble den første til å gifte seg, den 18. juni 1881. Ektemannen var den åtte år eldre grosserer [[Jørgen Marianus Flood Engelhart (1852–1921)|Jørgen Marianus Flood Engelhart]] (1852–1921), sønn av kaptein [[Frederik Nicolai Wilhelm Engelhart (1816–1876)|Frederik Nicolai Wilhelm Engelhart]] og [[Inger Jørgine Simonine Marie Flood]]. Ekteskapet førte til to barn, men var ellers ikke lykkelig. Trolig var ekteskapet et borgerlig fornuftsekteskap, en kontrakt om forsørgelse og en medhørende samfunnsposisjon, og da Engelhardt gikk konkurs i 1882 reagerte både Oda og faren hennes svært negativt på det. Oda selv reagerte særlig på at hun var holdt utafor familiens økonomiske anliggender. Faren støtta henne da hun ville flytte fra ektemannen, men ikke da hun ville ta ut skilsmisse.<ref>Halvor Fosli, ''Kristianiabohemen: Byen, miljøet, menneska''. Samlaget 1994. Side 403-404. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015090906117}}</ref> | ||
| Linje 18: | Linje 18: | ||
Etter bruddet med Jørgen Engelhardt, flytta hun for seg selv i [[Sporveisgata (Oslo)|Sporveisgata]] i Oslo , og begynte i 1884 som elev ved [[Christian Krogh (maler)|Christian Krogh]]<nowiki/>s private malerskole for damer, mens familien og farens tjenestefolk bidro med barnepass.<ref>Denne er omtalt flere steder, men det er usikkert om dette er et navn som er blitt standard i sekundærlitteraturen, eller om det var det den ble kalt i samtida.</ref> | Etter bruddet med Jørgen Engelhardt, flytta hun for seg selv i [[Sporveisgata (Oslo)|Sporveisgata]] i Oslo , og begynte i 1884 som elev ved [[Christian Krogh (maler)|Christian Krogh]]<nowiki/>s private malerskole for damer, mens familien og farens tjenestefolk bidro med barnepass.<ref>Denne er omtalt flere steder, men det er usikkert om dette er et navn som er blitt standard i sekundærlitteraturen, eller om det var det den ble kalt i samtida.</ref> | ||
Ganske snart innleda hun også et forhold med sin åtte år eldre malelærer. I 1885 ble deres første barn, [[Nana Krohg]], født | Ganske snart innleda hun også et forhold med sin åtte år eldre malelærer. I 1885 ble deres første barn, [[Nana Krohg]], født og raskt satt bort til familiemedlemmer i Brüssel. Odas far reagerte svært negativt forholdet hennes med Christian Krogh, og ville at hun skulle bryte med ham. Dette skjedde ikke. Ifølge Bokken Lasson førte dette til et brudd mellom datter og far. Fram til dette hadde de to hatt et nært forhold, noe de aldri igjen skulle ha. | ||
I 1886 deburterte hun som kunstner ved [[Høstutstillingen]]. | I 1886 deburterte hun som kunstner ved [[Høstutstillingen]]. Debutbildene var "Ved Christianiafjorden (Japansk lykt)" ''og "''Gutten min''".''<ref>Katalog over høstutstillingen 1886. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2017031028006}}</ref> | ||
I 1887-88 hadde hun et kortvarig, men mye omtalt, forhold med [[Hans Jæger]]. Forholdet er beskrevet i trilogien ''Syk Kjærlihet'', og skapte skandale i samtida. | I 1887-88 hadde hun et kortvarig, men mye omtalt, forhold med [[Hans Jæger]]. Forholdet er beskrevet i trilogien ''Syk Kjærlihet'', og skapte skandale i samtida. | ||
| Linje 36: | Linje 36: | ||
I 1901 flytta hun og Christian Krogh igjen sammen, denne gangen i Paris. | I 1901 flytta hun og Christian Krogh igjen sammen, denne gangen i Paris. | ||
== Tilbake i Kristiania (1911-1935) == | == Tilbake i Kristiania (1911-1935) == | ||
I | I 1911 flytta hun tilbake til Kristiania, hvor hun ble boende resten av livet. Etter dette malte hun betydelig mindre enn tidligere, men hun utførte blant annet bestillingsportretter, blant annet av [[Johanne Dybwad]]. Hun malte sammen med med sin mann inntil hans død, ofte side om side. De hadde flere vanskelige perioder i ekteskapet, men fant sammen og var til støtte for hverandre som kunstnere. De hadde også flere utstillinger sammen, som i [[Fritzners paviljong]] i 1892 og i [[Kristiania kunstforening]] i 1906. Oda Krogh var eller jevnlig representert på Høstutstillingen fram til 1915. Hun var også med på en rekke andre utstillinger, blant annet flere ganger på Salon des Indépendants i Paris. Hennes kunst er kjøpt inn av blant annet [[Nasjonalgalleriet]], [[Bergen kunstmuseum]], [[Oslo bymuseum]], [[Oslo kommunes kunstsamlinger]], [[Sørlandets kunstmuseum]], [[Rogaland kunstmuseum]] og Nationalmuseum i [[Stockholm]]. | ||
Hun forsøkte seg også som forfatter, men bare en av hennes tekster er bevart: ''Maaneskin. Et fragment''. | Hun forsøkte seg også som forfatter, men bare en av hennes tekster er bevart: ''Maaneskin. Et fragment''. | ||
Oda og Christian Krohg er gravlagt i æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]]. | Oda og Christian Krohg er gravlagt i æreslunden på [[Vår Frelsers gravlund]]. | ||
== Utdanning og kunstnerisk produksjon == | == Utdanning og kunstnerisk produksjon == | ||
| Linje 88: | Linje 51: | ||
Etter århundreskiftet malte hun mange portretter, selv om hun også fortsatte noe med bilder av barn i en stil som minner om det man ser i hennes første fase. De fleste av portrettene var av personer i hennes omgangskrets, som Gunnar Heiberg, [[Bjarne Eide]], [[Tulla Larsen]], et dobbeltportrett av søstera Bokken Lasson og [[Sten Drewsen]], [[Aasta Hansteen]], [[Edvard Diriks]], [[Ivar Arosenius]], [[Margrethe Vullum]] og [[Thomas Krag]]. Hun malte også to selvportretter. I portrettene fikk hun fram personens psyke, og brukte ofte et sterkt kroppsspråk og dramatiske lys og skygge-effekter. | Etter århundreskiftet malte hun mange portretter, selv om hun også fortsatte noe med bilder av barn i en stil som minner om det man ser i hennes første fase. De fleste av portrettene var av personer i hennes omgangskrets, som Gunnar Heiberg, [[Bjarne Eide]], [[Tulla Larsen]], et dobbeltportrett av søstera Bokken Lasson og [[Sten Drewsen]], [[Aasta Hansteen]], [[Edvard Diriks]], [[Ivar Arosenius]], [[Margrethe Vullum]] og [[Thomas Krag]]. Hun malte også to selvportretter. I portrettene fikk hun fram personens psyke, og brukte ofte et sterkt kroppsspråk og dramatiske lys og skygge-effekter. | ||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pd00000006652581|Oda Krohg}}. | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
| Linje 95: | Linje 62: | ||
* Wichstrøm, Anne: [https://nkl.snl.no/Oda_Krohg Oda Krohg] i ''Norsk kunstnerleksikon'' | * Wichstrøm, Anne: [https://nkl.snl.no/Oda_Krohg Oda Krohg] i ''Norsk kunstnerleksikon'' | ||
* {{WP-lenke|Oda Krohg|nb}}. | * {{WP-lenke|Oda Krohg|nb}}. | ||
{{DEFAULTSORT:Krohg, Oda}} | {{DEFAULTSORT:Krohg, Oda}} | ||
| Linje 106: | Linje 69: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1860]] | [[Kategori:Fødsler i 1860]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1935]] | [[Kategori:Dødsfall i 1935]] | ||
== Referanser == | |||
<references /> | |||