Oda Krohg: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
(la inn et bilde)
(4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Oda Krohg omkr 1885.jpg|Oda Lasson omkring 1885. Det var på denne tida at hun fikk sitt første barn med Christian Krohg.|R. Ovesen}}
<onlyinclude>{{thumb|Oda Krohg omkr 1885.jpg|Oda Lasson omkring 1885. Det var på denne tida at hun fikk sitt første barn med Christian Krohg.|R. Ovesen}}
'''[[Oda Krohg]]''', egentlig ''Othilia Pauline Christine Lasson'' (født [[11. juni]] [[1860]] i [[Oslo|Christiania]], død [[19. oktober]] [[1935]] i Oslo) var kunstmaler, og en av de sentrale kvinnene i [[Kristianiabohemen|bohemmiljøet i Kristiania]] på slutten av 1800-tallet.  
'''[[Oda Krohg]]''', egentlig ''Othilia Pauline Christine Lasson'' (født [[11. juni]] [[1860]] i [[Oslo|Christiania]], død [[19. oktober]] [[1935]] i Oslo) var kunstmaler, og en av de sentrale kvinnene i [[Kristianiabohemen|bohemmiljøet i Kristiania]] på slutten av 1800-tallet. </onlyinclude>


== Barndom og oppvekst  ==
== Barndom og oppvekst  ==
Hun var datter av regjeringsadvokat [[Otto Carl Christian Lasson (1830-1893)|Christian Lasson]] (1830–1893) og [[Alexandra Cathrine Henriette von Munthe af Morgenstierne|Alexandra von Munthe af Morgenstierne]] (1838–1881). Moras morsfamilie stamma fra russisk adel, farens slekt var norsk embetsstand. Hjemmet var borgerlig, velstående og intellektuelt. Foreldrene var interesserte i kunst, musikk og teater. Husholdninga var stor og familien sto hverandre nære.<ref>Halvor Fosli, ''Kristianiabohemen: Byen, miljøet, menneska''. Samlaget 1994. Side 392-395.  {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015090906117}}</ref>   
<onlyinclude>Hun var datter av regjeringsadvokat [[Otto Carl Christian Lasson (1830-1893)|Christian Lasson]] (1830–1893) og [[Alexandra Cathrine Henriette von Munthe af Morgenstierne|Alexandra von Munthe af Morgenstierne]] (1838–1881). Mormoren var prinsesse Anastasia Soltikoff (Saltykov) og tilhørte en russisk bojar- og fyrsteslekt og var tidligere hoffdame hos tsarinaen, farens slekt var norsk embetsstand. Hjemmet var borgerlig, velstående og intellektuelt. Foreldrene var interesserte i kunst, musikk og teater. Husholdninga var stor, og familien sto hverandre nære.</onlyinclude><ref>Halvor Fosli, ''Kristianiabohemen: Byen, miljøet, menneska''. Samlaget 1994. Side 392-395.  {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015090906117}}</ref>   


Oda var den tredje av ti søsken: Anastasia (Nastinka), Peder Carl (Per), Oda, Alexandra, Marie, Christian, Emilie (Mimi), [[Bokken Lasson|Caroline (Bokken)]], Sofie (Soffi) og Betzy. I samme hus. Familien hadde tre tjenestefolk. I huset bodde også farmora [[Ottilia Lasson|Ottilia]], som Oda var oppkalt etter. Farmora hadde to tjestejenter og dattera [[Emilie Nicoline Lasson|Emilie Nicoline]] boende hos seg.  
Oda var den tredje av ti søsken: Anastasia (Nastinka), Peder Carl (Per), Oda, Alexandra, Marie, Christian, Emilie (Mimi), [[Bokken Lasson|Caroline (Bokken)]], Sofie (Soffi) og Betzy. I samme hus. Familien hadde tre tjenestefolk. I huset bodde også farmora [[Ottilia Lasson|Ottilia]], som Oda var oppkalt etter. Farmora hadde to tjestejenter og dattera [[Emilie Nicoline Lasson|Emilie Nicoline]] boende hos seg.


== Sjukdom, død og første ekteskap (1881-1883) ==
== Sjukdom, død og første ekteskap (1881-1883) ==
Linje 38: Linje 38:
== Tilbake i Kristiania (1911-1935) ==
== Tilbake i Kristiania (1911-1935) ==
{{thumb|Christian Krohg gravminne Vår Frelsers gravlund.jpg|Oda og Christian Krohgs gravminne i æreslunden på Vår Frelsers gravlund.|Stig Rune Pedersen|2013}}
{{thumb|Christian Krohg gravminne Vår Frelsers gravlund.jpg|Oda og Christian Krohgs gravminne i æreslunden på Vår Frelsers gravlund.|Stig Rune Pedersen|2013}}
I 1911 flytta hun tilbake til Kristiania, hvor hun ble boende resten av livet. Etter dette malte hun betydelig mindre enn tidligere, men hun utførte blant annet bestillingsportretter, blant annet av [[Johanne Dybwad]]. Hun malte sammen med med sin mann inntil hans død, ofte side om side. De hadde flere vanskelige perioder i ekteskapet, men fant sammen og var til støtte for hverandre som kunstnere. De hadde også flere utstillinger sammen, som i [[Fritzners paviljong]] i 1892 og i [[Kristiania kunstforening]] i 1906. Oda Krogh var eller jevnlig representert på Høstutstillingen fram til 1915. Hun var også med på en rekke andre utstillinger, blant annet flere ganger på Salon des Indépendants i Paris. Hennes kunst er kjøpt inn av blant annet [[Nasjonalgalleriet]], [[Bergen kunstmuseum]], [[Oslo bymuseum]], [[Oslo kommunes kunstsamlinger]], [[Sørlandets kunstmuseum]], [[Rogaland kunstmuseum]] og Nationalmuseum i [[Stockholm]].  
I 1911 flytta hun tilbake til Kristiania, hvor hun ble boende resten av livet. Etter dette malte hun betydelig mindre enn tidligere, men hun utførte blant annet bestillingsportretter, blant annet av [[Johanne Dybwad]]. Hun malte sammen med med sin mann inntil hans død, ofte side om side. De hadde flere vanskelige perioder i ekteskapet, men fant sammen og var til støtte for hverandre som kunstnere. De hadde også flere utstillinger sammen, som i [[Fritzners paviljong]] i 1892 og i [[Kristiania Kunstforening]] i 1906. Oda Krogh var eller jevnlig representert på Høstutstillingen fram til 1915. Hun var også med på en rekke andre utstillinger, blant annet flere ganger på Salon des Indépendants i Paris. Hennes kunst er kjøpt inn av blant annet [[Nasjonalgalleriet]], [[Bergen kunstmuseum]], [[Oslo bymuseum]], [[Oslo kommunes kunstsamlinger]], [[Sørlandets kunstmuseum]], [[Rogaland kunstmuseum]] og Nationalmuseum i [[Stockholm]].  


Hun forsøkte seg også som forfatter, men bare en av hennes tekster er bevart: ''Maaneskin. Et fragment''.
Hun forsøkte seg også som forfatter, men bare en av hennes tekster er bevart: ''Maaneskin. Et fragment''.
Linje 53: Linje 53:
Etter århundreskiftet malte hun mange portretter, selv om hun også fortsatte noe med bilder av barn i en stil som minner om det man ser i hennes første fase. De fleste av portrettene var av personer i hennes omgangskrets, som Gunnar Heiberg, [[Bjarne Eide]], [[Tulla Larsen]], et dobbeltportrett av søstera Bokken Lasson og [[Sten Drewsen]], [[Aasta Hansteen]], [[Edvard Diriks]], [[Ivar Arosenius]], [[Margrethe Vullum]] og [[Thomas Krag]]. Hun malte også to selvportretter. I portrettene fikk hun fram personens psyke, og brukte ofte et sterkt kroppsspråk og dramatiske lys og skygge-effekter.     
Etter århundreskiftet malte hun mange portretter, selv om hun også fortsatte noe med bilder av barn i en stil som minner om det man ser i hennes første fase. De fleste av portrettene var av personer i hennes omgangskrets, som Gunnar Heiberg, [[Bjarne Eide]], [[Tulla Larsen]], et dobbeltportrett av søstera Bokken Lasson og [[Sten Drewsen]], [[Aasta Hansteen]], [[Edvard Diriks]], [[Ivar Arosenius]], [[Margrethe Vullum]] og [[Thomas Krag]]. Hun malte også to selvportretter. I portrettene fikk hun fram personens psyke, og brukte ofte et sterkt kroppsspråk og dramatiske lys og skygge-effekter.     


==Eksterne lenker==
== Referanser ==
 
<references />
* {{hbr1-1|pd00000006652581|Oda Krohg}}.


==Litteratur==
==Litteratur og kilder==


* Wichstrøm, Anne: [https://nbl.snl.no/Oda_Krohg Oda Krohg] i ''Norsk biografisk leksikon''.
* Wichstrøm, Anne: [https://nbl.snl.no/Oda_Krohg Oda Krohg] i ''Norsk biografisk leksikon''.
Linje 63: Linje 62:
* Wichstrøm, Anne: [https://nkl.snl.no/Oda_Krohg Oda Krohg] i ''Norsk kunstnerleksikon''
* Wichstrøm, Anne: [https://nkl.snl.no/Oda_Krohg Oda Krohg] i ''Norsk kunstnerleksikon''
* {{WP-lenke|Oda Krohg|nb}}.
* {{WP-lenke|Oda Krohg|nb}}.
* {{hbr1-1|pd00000006652581|Oda Krohg}}.


{{DEFAULTSORT:Krohg, Oda}}
{{DEFAULTSORT:Krohg, Oda}}
Linje 70: Linje 70:
[[Kategori:Fødsler i 1860]]
[[Kategori:Fødsler i 1860]]
[[Kategori:Dødsfall i 1935]]
[[Kategori:Dødsfall i 1935]]
== Referanser ==
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}}
<references />
{{F2}}
Skribenter
87 027

redigeringer

Navigasjonsmeny