Skribenter
87 027
redigeringer
(la inn et bilde) |
|||
(4 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Oda Krohg omkr 1885.jpg|Oda Lasson omkring 1885. Det var på denne tida at hun fikk sitt første barn med Christian Krohg.|R. Ovesen}} | <onlyinclude>{{thumb|Oda Krohg omkr 1885.jpg|Oda Lasson omkring 1885. Det var på denne tida at hun fikk sitt første barn med Christian Krohg.|R. Ovesen}} | ||
'''[[Oda Krohg]]''', egentlig ''Othilia Pauline Christine Lasson'' (født [[11. juni]] [[1860]] i [[Oslo|Christiania]], død [[19. oktober]] [[1935]] i Oslo) var kunstmaler, og en av de sentrale kvinnene i [[Kristianiabohemen|bohemmiljøet i Kristiania]] på slutten av 1800-tallet. | '''[[Oda Krohg]]''', egentlig ''Othilia Pauline Christine Lasson'' (født [[11. juni]] [[1860]] i [[Oslo|Christiania]], død [[19. oktober]] [[1935]] i Oslo) var kunstmaler, og en av de sentrale kvinnene i [[Kristianiabohemen|bohemmiljøet i Kristiania]] på slutten av 1800-tallet. </onlyinclude> | ||
== Barndom og oppvekst == | == Barndom og oppvekst == | ||
Hun var datter av regjeringsadvokat [[Otto Carl Christian Lasson (1830-1893)|Christian Lasson]] (1830–1893) og [[Alexandra Cathrine Henriette von Munthe af Morgenstierne|Alexandra von Munthe af Morgenstierne]] (1838–1881). | <onlyinclude>Hun var datter av regjeringsadvokat [[Otto Carl Christian Lasson (1830-1893)|Christian Lasson]] (1830–1893) og [[Alexandra Cathrine Henriette von Munthe af Morgenstierne|Alexandra von Munthe af Morgenstierne]] (1838–1881). Mormoren var prinsesse Anastasia Soltikoff (Saltykov) og tilhørte en russisk bojar- og fyrsteslekt og var tidligere hoffdame hos tsarinaen, farens slekt var norsk embetsstand. Hjemmet var borgerlig, velstående og intellektuelt. Foreldrene var interesserte i kunst, musikk og teater. Husholdninga var stor, og familien sto hverandre nære.</onlyinclude><ref>Halvor Fosli, ''Kristianiabohemen: Byen, miljøet, menneska''. Samlaget 1994. Side 392-395. {{Bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2015090906117}}</ref> | ||
Oda var den tredje av ti søsken: Anastasia (Nastinka), Peder Carl (Per), Oda, Alexandra, Marie, Christian, Emilie (Mimi), [[Bokken Lasson|Caroline (Bokken)]], Sofie (Soffi) og Betzy. I samme hus. Familien hadde tre tjenestefolk. I huset bodde også farmora [[Ottilia Lasson|Ottilia]], som Oda var oppkalt etter. Farmora hadde to tjestejenter og dattera [[Emilie Nicoline Lasson|Emilie Nicoline]] boende hos seg. | Oda var den tredje av ti søsken: Anastasia (Nastinka), Peder Carl (Per), Oda, Alexandra, Marie, Christian, Emilie (Mimi), [[Bokken Lasson|Caroline (Bokken)]], Sofie (Soffi) og Betzy. I samme hus. Familien hadde tre tjenestefolk. I huset bodde også farmora [[Ottilia Lasson|Ottilia]], som Oda var oppkalt etter. Farmora hadde to tjestejenter og dattera [[Emilie Nicoline Lasson|Emilie Nicoline]] boende hos seg. | ||
== Sjukdom, død og første ekteskap (1881-1883) == | == Sjukdom, død og første ekteskap (1881-1883) == | ||
Linje 38: | Linje 38: | ||
== Tilbake i Kristiania (1911-1935) == | == Tilbake i Kristiania (1911-1935) == | ||
{{thumb|Christian Krohg gravminne Vår Frelsers gravlund.jpg|Oda og Christian Krohgs gravminne i æreslunden på Vår Frelsers gravlund.|Stig Rune Pedersen|2013}} | {{thumb|Christian Krohg gravminne Vår Frelsers gravlund.jpg|Oda og Christian Krohgs gravminne i æreslunden på Vår Frelsers gravlund.|Stig Rune Pedersen|2013}} | ||
I 1911 flytta hun tilbake til Kristiania, hvor hun ble boende resten av livet. Etter dette malte hun betydelig mindre enn tidligere, men hun utførte blant annet bestillingsportretter, blant annet av [[Johanne Dybwad]]. Hun malte sammen med med sin mann inntil hans død, ofte side om side. De hadde flere vanskelige perioder i ekteskapet, men fant sammen og var til støtte for hverandre som kunstnere. De hadde også flere utstillinger sammen, som i [[Fritzners paviljong]] i 1892 og i [[Kristiania | I 1911 flytta hun tilbake til Kristiania, hvor hun ble boende resten av livet. Etter dette malte hun betydelig mindre enn tidligere, men hun utførte blant annet bestillingsportretter, blant annet av [[Johanne Dybwad]]. Hun malte sammen med med sin mann inntil hans død, ofte side om side. De hadde flere vanskelige perioder i ekteskapet, men fant sammen og var til støtte for hverandre som kunstnere. De hadde også flere utstillinger sammen, som i [[Fritzners paviljong]] i 1892 og i [[Kristiania Kunstforening]] i 1906. Oda Krogh var eller jevnlig representert på Høstutstillingen fram til 1915. Hun var også med på en rekke andre utstillinger, blant annet flere ganger på Salon des Indépendants i Paris. Hennes kunst er kjøpt inn av blant annet [[Nasjonalgalleriet]], [[Bergen kunstmuseum]], [[Oslo bymuseum]], [[Oslo kommunes kunstsamlinger]], [[Sørlandets kunstmuseum]], [[Rogaland kunstmuseum]] og Nationalmuseum i [[Stockholm]]. | ||
Hun forsøkte seg også som forfatter, men bare en av hennes tekster er bevart: ''Maaneskin. Et fragment''. | Hun forsøkte seg også som forfatter, men bare en av hennes tekster er bevart: ''Maaneskin. Et fragment''. | ||
Linje 53: | Linje 53: | ||
Etter århundreskiftet malte hun mange portretter, selv om hun også fortsatte noe med bilder av barn i en stil som minner om det man ser i hennes første fase. De fleste av portrettene var av personer i hennes omgangskrets, som Gunnar Heiberg, [[Bjarne Eide]], [[Tulla Larsen]], et dobbeltportrett av søstera Bokken Lasson og [[Sten Drewsen]], [[Aasta Hansteen]], [[Edvard Diriks]], [[Ivar Arosenius]], [[Margrethe Vullum]] og [[Thomas Krag]]. Hun malte også to selvportretter. I portrettene fikk hun fram personens psyke, og brukte ofte et sterkt kroppsspråk og dramatiske lys og skygge-effekter. | Etter århundreskiftet malte hun mange portretter, selv om hun også fortsatte noe med bilder av barn i en stil som minner om det man ser i hennes første fase. De fleste av portrettene var av personer i hennes omgangskrets, som Gunnar Heiberg, [[Bjarne Eide]], [[Tulla Larsen]], et dobbeltportrett av søstera Bokken Lasson og [[Sten Drewsen]], [[Aasta Hansteen]], [[Edvard Diriks]], [[Ivar Arosenius]], [[Margrethe Vullum]] og [[Thomas Krag]]. Hun malte også to selvportretter. I portrettene fikk hun fram personens psyke, og brukte ofte et sterkt kroppsspråk og dramatiske lys og skygge-effekter. | ||
== | == Referanser == | ||
<references /> | |||
==Litteratur== | ==Litteratur og kilder== | ||
* Wichstrøm, Anne: [https://nbl.snl.no/Oda_Krohg Oda Krohg] i ''Norsk biografisk leksikon''. | * Wichstrøm, Anne: [https://nbl.snl.no/Oda_Krohg Oda Krohg] i ''Norsk biografisk leksikon''. | ||
Linje 63: | Linje 62: | ||
* Wichstrøm, Anne: [https://nkl.snl.no/Oda_Krohg Oda Krohg] i ''Norsk kunstnerleksikon'' | * Wichstrøm, Anne: [https://nkl.snl.no/Oda_Krohg Oda Krohg] i ''Norsk kunstnerleksikon'' | ||
* {{WP-lenke|Oda Krohg|nb}}. | * {{WP-lenke|Oda Krohg|nb}}. | ||
* {{hbr1-1|pd00000006652581|Oda Krohg}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Krohg, Oda}} | {{DEFAULTSORT:Krohg, Oda}} | ||
Linje 70: | Linje 70: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1860]] | [[Kategori:Fødsler i 1860]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1935]] | [[Kategori:Dødsfall i 1935]] | ||
{{bm}}{{kvinner i lokalhistoria}} | |||
{{F2}} |