Oda Krohg

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 21. des. 2015 kl. 14:45 av Cnyborg (samtale | bidrag) (Ny side: {{thumb|Christian Krohg gravminne Vår Frelsers gravlund.jpg|Oda og Christian Krohgs gravminne i æreslunden på Vår Frelsers gravlund.|Stig Rune Pedersen|2013}}. {{thumb|Blå plakett H...)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Oda og Christian Krohgs gravminne i æreslunden på Vår Frelsers gravlund.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013).

.

Blå plakett på Halvdan Svartes gate 48 i Oslo, der Oda og Christian Krohg bodde.
Foto: Stig Rune Pedersen (2015).

.

Oda Krohg, født Othilia Pauline Christine Lasson (født 11. juni 1860 i Christiania, død 19. oktober 1935 i Oslo) var kunstmaler, og en av de sentrale kvinnene i bohemmiljøet i Kristiania på slutten av 1800-tallet.

Hun var datter av regjeringsadvokat Otto Carl Lasson (1830–1893) og Alexandra Cathrine Henriette von Munthe af Morgenstierne (1838–1881). Per Lasson og Bokken Lasson var to av hennes søsken; i alt var de ti i barneflokken som vokste opp i et borgerlig og intellektuelt hjem i Christiania.

Den 18. juni 1881 ble hun gift for første gang med grosserer Jørgen Marianus Flood Engelhart (1852–1921), sønn av kaptein Frederik Nicolai Wilhelm Engelhart og [Inger Jørgine Simonine Marie Flood]]. De flytta fra hverandre allerede i 1883, og ekteskapet ble oppløst i 1888. Da de flytta fra hverandre hadde de to små barn.

Hun gifta seg så for andre gang den 4. oktober 1888 med maler og forfatter Christian Krohg, sønn av kongelig fullmektig Georg Anton Krohg og Sophie Amalia Holst. De hadde blitt kjent da hun etter bruddet med Engelhart begynte på Christian Krohgs private malerskole for damer. Forholdet ble innleda flere år før de gifta seg, og i 1885 ble deres første barn, Nana Krohg, født. Det andre barnet deres, Per Lasson Krohg, ble født året etter at de gifta seg.

I 1890-åra hadde familien Krohg et omflakkende liv. De bodde blant annet i København, Berlin og Paris. Fra 1895 til 1911 bodde Oda Krohg mer eller mindre permanent i Paris, men hun hadde også lengre opphold i Norge. Ekteskapet var ikke av de mest stabile, noe som hørte med til bohemtilværelsen Christian Krohg hadde introdusert henne for. Hun hadde et kortvarig forhold til forfatteren Hans Jæger, og mot slutten av 1890-åra hadde hun et lengre forhold til forfatteren Gunnar Heiberg. Forholdet til Jæger er beskrevet i trilogien Syk Kjærlihet, og skapte skandale i samtida. Vi finner henne også i et par av Heibergs stykker, som indpirasjon til figurer i Balkonen og Kjærlighetens tragedie.

Hennes formelle utdanning som maler begrensa seg til kortere kurs, men hennes sentrale rolle i kunstermiljøet og hennes evne til å tilegne seg kunnskap veide opp for dette. Hun var også villig til å prøve ut nye ting i kunsten. I den første fasen, fra 1885 til omkring århundreskiftet, drev hun ble flere teknikker og uttrykk. Særlig hennes kvelds- og nattstemninger fra peroden 1886–1890 er kjent. Hun debuterte på Høstutstillingen i 1886 med Ved Christianiafjorden (Japansk lykt), og denne pastellen regnes som et av verkene som innleda nyromantikken i Norge. I dette, og andre bilder som Ved engen (Kinesisk lykt), Sommeraften, Crescendo og Fra festen, er det påvist berøringspunkter med kunsten til blant annet Edvard Munch og Harald Sohlberg.

Oda Krohg malte også impresjonistiske øyeblikksbilder, der hun hadde en avansert teknikk. Et kjent eksempel er En abonnent på Aftenposten fra 1887. I andre bilder var det et mer realistisk formspråk. I alle hennes bilder før århundreskiftet brukte hun familiemedlemmer som modeller. Gjennom kunsten hennes får man ofte et annet bilde av henne enn det som finnes i den biografiske litteraturen; bildene er fulle av følelser, mens hun i litteraturen ofte framstår som en mer følelsesløs femme fatale.

Etter århundreskiftet malte hun mange portretter, selv om hun også fortsatte noe med bilder av barn i en stil som minner om det man ser i hennes første fase. De fleste av portrettene var av personer i hennes omgangskrets, som Gunnar Heiberg, Bjarne Eide, Tulla Larsen, et dobbeltportrett av søstera Bokken Lasson og Sten Drewsen, Aasta Hansteen, Edvard Diriks, Ivar Arosenius, Margrethe Vullum og Thomas Krag. Hun malte også to selvportretter. I portrettene fikk hun fram personens psyke, og brukte ofte et sterkt kroppsspråk og dramatiske lys og skygge-effekter.

I 1911 flytta hun tilbake til Kristiania, hvor hun ble boende resten av livet. Etter dette malte hun betydelig mindre enn tidligere, men hun utførte blant annet bestillingsportretter, blant annet av Johanne Dybwad. Hun malte sammen med med sin mann inntil hans død, ofte side om side. De hadde flere vanskelige perioder i ekteskapet, men fant sammen og var til støtte for hverandre som kunstnere. De hadde også flere utstillinger sammen, som i Fritzners paviljong i 1892 og i Kristiania kunstforening i 1906. Oda Krogh var eller jevnlig representert på Høstutstillingen fram til 1915. Hun var også med på en rekke andre utstillinger, blant annet flere ganger på Salon des Indépendants i Paris. Hennes kunst er kjøpt inn av blant annet Nasjonalgalleriet, Bergen kunstmuseum, Oslo bymuseum, Oslo kommunes kunstsamlinger, Sørlandets kunstmuseum, Rogaland kunstmuseum og Nationalmuseum i Stockholm.

Hun forsøkte seg også som forfatter, men bare en av hennes tekster er bevart: Maaneskin. Et fragment.

Oda og Christian Krohg er gravlagt i æreslunden på Vår Frelsers gravlund.

Litteratur

Eksterne lenker