Odd Isaachsen Willoch: Forskjell mellom sideversjoner

m
Linje 21: Linje 21:
I de tidlige timene av 9. april flyttet Willoch «Eidsvold» ut av Narvik havn til en posisjon nord for Framnesodden. Det vesle vaktskipet «Kelp» melder over radio til panserskipet «Norge» at ni tyske torpedojagere seiler inn i Ofotfjorden med kurs for Narvik. Skipssjefen på «Norge», Per Askim, varsler «Eidsvold.» Den tiende torpedojageren ble litt forsinket på grunn av problemer med oljetilførselen og hengte igjen bak resten av den tyske styrken.
I de tidlige timene av 9. april flyttet Willoch «Eidsvold» ut av Narvik havn til en posisjon nord for Framnesodden. Det vesle vaktskipet «Kelp» melder over radio til panserskipet «Norge» at ni tyske torpedojagere seiler inn i Ofotfjorden med kurs for Narvik. Skipssjefen på «Norge», Per Askim, varsler «Eidsvold.» Den tiende torpedojageren ble litt forsinket på grunn av problemer med oljetilførselen og hengte igjen bak resten av den tyske styrken.


Ved firetiden var sikten såpass dårlig at mannskapet på «Eidsvold», som lå 500 meter fra lykten på Framnesodden, ikke kunne se land. Odd ga ordre om å lette anker. Et kvarter senere ble de to første tyske jagerne oppdaget. Odd ga straks ordre om å anrope den forreste jageren med signallampe. Da denne ikke besvarte, kommanderte Willoch raskt og myndig at det skulle avfyres et varselskudd fra én av 76 mm-kanonene. Som svar på varselskuddet beskikket den tyske flotiljekommandanten, Kapitän zur See, Friedrich Bonte, parlamentæren (budbringeren) Heinrich Gerlach til «Eidsvold«» via motorbåt. Den tyske offiseren fortalte at tyskerne «kom som venner», men at nordmennene måtte overlevere sitt krigsskip til de tyske væpnede styrkene. Denne oppfordringen stred mot alt som Willoch trodde på, og han hadde uten videre sagt nei. «I henhold til hva Gerlach senere fortalte, hadde skipssjefen erklært at regjeringen allerede hadde gitt ordre om motstand. Da vår utsending påpekte at motstand ville være nytteløst, anmodet [Willoch] om ti minutters betenkningstid for å drøfte saken over radio med eskadresjefen om bord i «Norge»», skrev orlogskaptein Hans Erdmenger i loggen noen tid senere. Gerlach hadde i ren utpresningsstil avbrutt diskusjonen og forlatt «Eidsvold», mens Willoch selv løp til radiorommet. Ifølge Askims erindringer ble det en kort samtale. «Her er kommet en tysk offiser om bord med oppfordring om at jeg skal overgi fartøyet. Jeg ber om forholdsordre», sa Willoch. «Åpne ild!» lød Askims kontante svar. «Da går jeg til angrep», sa Willoch.
Ved firetiden var sikten såpass dårlig at mannskapet på «Eidsvold», som lå 500 meter fra lykten på Framnesodden, ikke kunne se land. Odd ga ordre om å lette anker. Et kvarter senere ble de to første tyske jagerne oppdaget. Odd ga straks ordre om å anrope den forreste jageren, «Wilhelm Heidkamp» med signallampe. Da denne ikke besvarte, kommanderte Willoch raskt og myndig at det skulle avfyres et varselskudd fra én av 76 mm-kanonene. Som svar på varselskuddet beskikket den tyske flotiljekommandanten, Kapitän zur See, Friedrich Bonte, parlamentæren (budbringeren) Heinrich Gerlach til «Eidsvold«» via motorbåt. Den tyske offiseren fortalte at tyskerne «kom som venner», men at nordmennene måtte overlevere sitt krigsskip til de tyske væpnede styrkene. Denne oppfordringen stred mot alt som Willoch trodde på, og han hadde uten videre sagt nei. «I henhold til hva Gerlach senere fortalte, hadde skipssjefen erklært at regjeringen allerede hadde gitt ordre om motstand. Da vår utsending påpekte at motstand ville være nytteløst, anmodet [Willoch] om ti minutters betenkningstid for å drøfte saken over radio med eskadresjefen om bord i «Norge»», skrev orlogskaptein Hans Erdmenger i loggen noen tid senere. Gerlach hadde i ren utpresningsstil avbrutt diskusjonen og forlatt «Eidsvold», mens Willoch selv løp til radiorommet. Ifølge Askims erindringer ble det en kort samtale. «Her er kommet en tysk offiser om bord med oppfordring om at jeg skal overgi fartøyet. Jeg ber om forholdsordre», sa Willoch. «Åpne ild!» lød Askims kontante svar. «Da går jeg til angrep», sa Willoch.


Ifølge Alf R. Jacobsen var Willoch en gentleman til det siste. Han kalte parlamentærbåten tilbake og gav Gerlach beslutningen med intendant Johan Kraft som tolk. Tyskeren oppfordret på nytt om overgivelse, som ble bestemt avslått, og han steg om bord i parlamentærbåten. Willoch stormet fra akterdekket til broen og ropte: «På plass ved kanonene. Nå skal vi slåss gutter!» Kvartermester Henry Backe ga trommesignalet.  
Ifølge Alf R. Jacobsen var Willoch en gentleman til det siste. Han kalte parlamentærbåten tilbake og gav Gerlach beslutningen med intendant Johan Kraft som tolk. Tyskeren oppfordret på nytt om overgivelse, som ble bestemt avslått, og han steg om bord i parlamentærbåten. Willoch stormet fra akterdekket til broen og ropte: «På plass ved kanonene. Nå skal vi slåss gutter!» Kvartermester Henry Backe ga trommesignalet.  
Administratorer, Skribenter
40 854

redigeringer