Skribenter
87 027
redigeringer
→Fredning
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 44: | Linje 44: | ||
Formålet med fredningen er å sikre et industrielt kulturminne av internasjonal og nasjonal verdi. Fredningen omfatter 12 ulike objekter (noen av disse omfatter flere bygninger) og inkluderer blant annet cyanamidfabrikken, taubanen, Lindehuset og kalksteinsiloen på importkaia. | Formålet med fredningen er å sikre et industrielt kulturminne av internasjonal og nasjonal verdi. Fredningen omfatter 12 ulike objekter (noen av disse omfatter flere bygninger) og inkluderer blant annet cyanamidfabrikken, taubanen, Lindehuset og kalksteinsiloen på importkaia. | ||
'''Taubanen''' ble bygget i 1956–1957 og | '''Taubanen''' ble bygget i 1956–1957 og erstattet en tidligere taubane. Taubanen transporterte koks, kalkstein og antrasitt fra importkaia til råstofflageret på smelteverket. Banen er rundt 731 meter lang med en høydeforskjell på rundt 25 meter. Banen har seks bæresøyler i armert betong, og bar en bærekabel for fulle vagger med en diameter på 52 mm og returkabel for tomme vagger med en diameter på 32 mm. Draglinja var på 22 mm. Driftsmaskineriet for taubanen ligger i et tilbygg til kalksteinsiloen på importkaia. | ||
'''Vernebro over Tyssedalsveien''', også kalt Oddas byport, ble bygget i 1956 for å hindre at taubanevagger eller last falt ned på veien der hvor taubanen krysset denne. Brua er oppført i ubehandlet armert betong med tre sylindrinske søyler med en diameter på 70 cm og som bærer en 22 meter lang, 8,3 meter bred og 23 cm tykk betongplate med avrundede ender og gesimshøyde på 40 cm. Taket var opprinnelig tekket med koksgrus, men er i dag overgrodd med viltvoksende vegetasjon. Konstruksjonen har et elegant, senmodernistisk stilpreg med synlig bordforskaling og avrundede former. | '''Vernebro over Tyssedalsveien''', også kalt Oddas byport, ble bygget i 1956 for å hindre at taubanevagger eller last falt ned på veien der hvor taubanen krysset denne. Brua er oppført i ubehandlet armert betong med tre sylindrinske søyler med en diameter på 70 cm og som bærer en 22 meter lang, 8,3 meter bred og 23 cm tykk betongplate med avrundede ender og gesimshøyde på 40 cm. Taket var opprinnelig tekket med koksgrus, men er i dag overgrodd med viltvoksende vegetasjon. Konstruksjonen har et elegant, senmodernistisk stilpreg med synlig bordforskaling og avrundede former. | ||