Odda Smelteverk

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Odda med smelteverket.
Foto: Kraftmuseet/Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum (før 1956).

Odda Smelteverk AS var et industriselskap etablert i Odda i 1924 for produksjon av kalsiumkarbid og dicyandiamid. Smelteverket var en hjørnesteinsbedrift i Odda og hadde hadde en avgjørende betydning for utviklingen av Odda som et tettsted.

Anlegget

Smelteverket ligger på en 88 dekar stor, flat og langstrakt tomt i nord/sør-retning øst for Odda sentrum på vestre bredd av elva Opo og utgjør rundt en tredel av arealet i Odda sentrum.

Fabrikkanleggene ligger på en rekke langs tomta med karbidfabrikken sammen med råstofflageret i sør, og cyanamidfabrikken i nord.

Forhistorie

Fabrikkene etter utvidelsen i 1912–1913. Deler av karbidfabrikken i forgrunnen og til venstre og cynamidfabrikken til høyre. Blant det nye er ovnhus II og III med sagtanntak tilhørende cyanmidfabrikken. Odda kirke fra 1870 nord for anlegget, til høyre.
Foto: Kraftmuseet, Norsk Vasskraft- og Industristadmuseum (1914–1915).

Allerede i 1908 ble det satt i gang med produksjon av kalsiumkarbid, til daglig kalt karbid, som råstoff for acetylen i Odda av det britiske Alby United Carbide Factories som brukte kraft fra Tyssedal kraftanlegg som åpnet for kraftlevering dette året. Dette var på denne tiden den største karbidfabrikken i Europa.

Alby hadde navn etter det svenske selskapet Alby Calsium Carbid AB, stiftet i 1896 og hadde karbidfabrikk i Alby 80 km vest for Sundsvall i Västernorrland i Sverige. Dette ble kjøpt opp av britiske interesser i 1905 som ekspanderte til Odda som da skulle få kraft fra Tyssedal, og overtok også Meraker Brug og Carbidfabrik i Meråker kommune. Anleggsarbeidene i Odda begynte i september 1906.

Samtidig med beslutningen om å reise en karbidfabrikk på Odda, ble det også bestemt at det også skulle startes produksjon av kalsiumcyanamid med den produserte karbiden som råstoff, til kunstgjødselproduksjon, og året etter startet North Western Cyanamide Company på det samme fabrikkområdet, nord for karbidfabrikken og Alby hadde store eierinteresser i dette.

I 1912–1913 ble fabrikkene og produksjonen vesentlig utvidet, til tross for at omgivelsene allerede var sterkt plaget av forurensninger, lukt, støv og vegetasjon døde. Dette førte også til at den tidligere blomstrende turistvirksomheten i området ble borte.

Imidlertid førte råvaremangelen, i dette tilfellet kull som råstoff til produksjonen, og bankenes tilbakeholdne kredittgivning under første verdenskrig at bedriftene måtte stanse driften, allerede 4. august 1914, og på få dager forlot over 1000 mennesker Odda. Utpå nyåret ble en viss drift gjenoppstartet, og denne økte etter hvert til nye høyder og gikk inn i den britiske krigsindustriens tjeneste og var i realiteten underlagt den britiske regjering.

Kostnadene, særlig lønningene hadde økt under krigen, samtidig hadde den sterke etterspørselen fra krigsvirksomheten ført til at det hadde dukket opp en rekke nye produsenter. De kraftige nedgangstidene etter krigen førte til at begge fabrikkene i Odda måtte redusere med masseoppsigelser fra desember 1920 og resten av de ansatte ble sagt opp i april 1921 og fabrikkene ble innstilt. Rundt 1000 ansatte mistet arbeidet.

Etablering

Smelteverksporten markerte kontaktpunktet mellom byen og verket, mellom arbeidet og fritida.
Foto: Dag Endre Opedal (2009).
Skulpturen «Smeltearbeideren» av Oddmund Raudberget ble avduket i 1989 og henspiller på smelteverket.
Foto: Lars Egil Sørsdal (2016).

Odda Smelteverk A/S grunnlagt i 1924 for å videreføre produksjonen etter de to tidligere operatørene.

Aksjene i Odda Smelteverk ble i 1937 kjøpt opp av British Oxygen Company, og i 1998 ble eierskapet overtatt av det amerikanske selskapet Philipp Brothers Chemicals.

Opphør

I 2002 ble produksjonen stanset grunnet ulønnsom drift, og selskapet gikk konkurs året etter.

Fredning

Anlegget med 12 ulike objekter (noen av disse omfatter flere bygninger) ble fredet i henhold til Kulturminneloven av Riksantikvaren 31. mars 2011 og inngår i Riksantikvarens bevaringsprogram for tekniske og industrielle kulturminner. Formålet med fredningen er å sikre et industrielt kulturminne av internasjonal og nasjonal verdi.

Kilder


Koordinater: 60.0667° N 6.5494° Ø