Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{under arbeid}} | {{under arbeid}} | ||
'''[[Odleif Saksberg]]''' (født 19/10 1910 i [[Snertingdal]], død 24/5 1985 på [[Biri]]) var småbrukersønnen som ville bli forstmann. Han ble i stedet fabrikkarbeider og deleier i en lastebil. Saksberg ble i 1947 gift med hunndalsjenta [[Alma Bjørklund]]. De fikk tre barn og bygde ca. 1962 tomannsbolig i [[Åslundvegen]] i [[Hunndalen]]. | '''[[Odleif Saksberg]]''' (født 19/10 1910 i [[Snertingdal]], død 24/5 1985 på [[Biri]]) var småbrukersønnen som ville bli forstmann. Han ble i stedet fabrikkarbeider og deleier i en lastebil. Saksberg ble i 1947 gift med hunndalsjenta [[Alma Bjørklund]]. De fikk tre barn og bygde ca. 1962 tomannsbolig i [[Åslundvegen]] i [[Hunndalen]], etter å ha bodd til leie i andre hunndalshus. | ||
Hvor mye er det mulig å finne ut om et såkalt vanlig menneskes liv på 1900-tallet, altså århundret før Internett og andre elektroniske spor? Dessuten: Hvor mye ønsker vi at andre skal vite om oss når vi lever og når vi er borte? | Hvor mye er det mulig å finne ut om et såkalt vanlig menneskes liv på 1900-tallet, altså århundret før Internett og andre elektroniske spor? Dessuten: Hvor mye ønsker vi at andre skal vite om oss når vi lever og når vi er borte? | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
I en storby som Oslo kom det årlig ut adressebøker, og folketellinger ble gjennomført nesten hvert år. Dette gjør det mulig å følge bevegelsene til folk ganske tett, slik f.eks. [[Bodil Stenseth]] har gjort i boka om bygården [[Jacob Aalls gate 13]]. Åssen er kildesituasjonen i småbyer og bygder? | I en storby som Oslo kom det årlig ut adressebøker, og folketellinger ble gjennomført nesten hvert år. Dette gjør det mulig å følge bevegelsene til folk ganske tett, slik f.eks. [[Bodil Stenseth]] har gjort i boka om bygården [[Jacob Aalls gate 13]]. Åssen er kildesituasjonen i småbyer og bygder? | ||
Også i Gjøvik, og til dels i [[Tverrdalene]], ble det utgitt adressebøker. Disse kom imidlertid ikke hvert år. Adressebøker for åra 1935, 1940 (1941?) og 1942 ble i hvert fall utgitt. Skattelikningene er en liknende kildetype. Fra 1970-tallet, da folk flest fikk telefon, er telefonkatalogene ei kilde som forteller om bosted, av og til er også yrket oppført. Felles for adressebøker, telefonkataloger og skattelikninger er at de i hovedsak er en kilde til ''menns'' liv. Folketellingene er ikke allment tilgjengelige, men folketellinga for 1910 kommer på [[Digitalarkivet]] i desember 2010. Kirkeboka har et par år vært tilgjengelig på dette nettstedet. | Også i Gjøvik, og til dels i [[Tverrdalene]], ble det utgitt adressebøker. Disse kom imidlertid ikke hvert år. Adressebøker for åra 1935, 1940 (1941?) og 1942 ble i hvert fall utgitt. Skattelikningene er en liknende kildetype. Fra 1970-tallet, da folk flest fikk telefon, er telefonkatalogene ei kilde som forteller om bosted, av og til er også yrket oppført. Felles for adressebøker, telefonkataloger og skattelikninger er at de i hovedsak er en kilde til ''menns'' liv. Folketellingene er ikke allment tilgjengelige før etter 100 år, men folketellinga for 1910 kommer på [[Digitalarkivet]] i desember 2010. Kirkeboka har et par år vært tilgjengelig på dette nettstedet. | ||
*1940: Rolf Larsen: "Fra Nore til Snertingdal, våren 1940", i [[Årbok for Gjøvik]] 1997, s. 135-136. O. Saksberg og tre andre fra Snertingdal var på skogsarbeid ved Nore kraftstasjon i Numedal, rømte hjem 9. april 1940 p.g.a. rykter om tvangsarbeid for tyskerne. | *1940: Rolf Larsen: "Fra Nore til Snertingdal, våren 1940", i [[Årbok for Gjøvik]] 1997, s. 135-136. O. Saksberg og tre andre fra Snertingdal var på skogsarbeid ved Nore kraftstasjon i Numedal, rømte hjem 9. april 1940 p.g.a. rykter om tvangsarbeid for tyskerne. | ||