Veiledere, Administratorer
164 188
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
== Forsøk på en kort biografi med sideblikk == | == Forsøk på en kort biografi med sideblikk == | ||
19. oktober 1910 ble Sigurd og Anne Saksbergs sønn født. De kalte han Odleif, noe som var et motenavn. Bare i Snertingdalen var det åtte andre gutter som fikk dette navnet i tjueårsperioden 1897-1918. | 19. oktober 1910 ble Sigurd og Anne Saksbergs sønn født. De kalte han Odleif, noe som var et motenavn på denne tida. Bare i Snertingdalen var det åtte andre gutter som fikk dette navnet i tjueårsperioden 1897-1918. Ifølge Norsk personnnamnleksikon var navnet "Nytta på Island i mellomalderen, men er usikkert heimla her i landet." De første "moderne" odleifene kom på 1870-tallet, og skreiv seg enten Oddleiv, Oddleif eller Odleif. | ||
== Kilder | == Kilder, men også litteratur? == | ||
I en storby som Oslo kom det årlig ut adressebøker, og folketellinger ble gjennomført nesten hvert år. Dette gjør det mulig å følge bevegelsene til folk ganske tett, slik f.eks. [[Bodil Stenseth]] har gjort i boka om bygården [[Jacob Aalls gate 13]]. Åssen er kildesituasjonen i småbyer og bygder? | I en storby som Oslo kom det i første halvdel av 1900-tallet årlig ut adressebøker, og folketellinger ble gjennomført nesten hvert år. Dette gjør det mulig å følge bevegelsene til folk ganske tett, slik f.eks. [[Bodil Stenseth]] har gjort i boka om bygården [[Jacob Aalls gate 13]]. Åssen er kildesituasjonen i småbyer og bygder? | ||
Også i Gjøvik, og til dels i [[Tverrdalene (Gjøvik)|Tverrdalene]], ble det utgitt adressebøker. Disse kom imidlertid ikke hvert år. Adressebøker for åra 1935, 1940 (1941?) og 1942 ble i hvert fall utgitt. Skattelikningene er en liknende kildetype. Fra 1970-tallet, da folk flest fikk telefon, er telefonkatalogene ei kilde som forteller om bosted, av og til er også yrket oppført. Felles for adressebøker, telefonkataloger og skattelikninger er at de i hovedsak er en kilde til ''menns'' liv. Folketellingene er ikke allment tilgjengelige før etter 100 år, men folketellinga for 1910 kommer på [[Digitalarkivet]] i desember 2010. Kirke- og klokkerbøker har noen år vært tilgjengelig på dette nettstedet. | Også i Gjøvik, og til dels i [[Tverrdalene (Gjøvik)|Tverrdalene]], ble det utgitt adressebøker. Disse kom imidlertid ikke hvert år. Adressebøker for åra 1935, 1940 (1941?) og 1942 ble i hvert fall utgitt. Skattelikningene er en liknende kildetype. Fra 1970-tallet, da folk flest fikk telefon, er telefonkatalogene ei kilde som forteller om bosted, av og til er også yrket oppført. Felles for adressebøker, telefonkataloger og skattelikninger er at de i hovedsak er en kilde til ''menns'' liv. Folketellingene er ikke allment tilgjengelige før etter 100 år, men folketellinga for 1910 kommer på [[Digitalarkivet]] i desember 2010. Kirke- og klokkerbøker har noen år vært tilgjengelig på dette nettstedet. | ||