Skribenter
87 027
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
(10 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Oksenøya (Bærum)|Oksenøya]]''' er ei halvøy i [[Bærum kommune|Bærum]], nordvest på [[Fornebulandet]] mellom [[Holtekilen (Bærum)|Holtekilen]] og [[Storøykilen]]. | '''[[Oksenøya (Bærum)|Oksenøya]]''' er ei halvøy i [[Bærum kommune|Bærum]], nordvest på [[Fornebulandet]] mellom [[Holtekilen (Bærum)|Holtekilen]] og [[Storøykilen]]. | ||
Eiendommen [[Oxenøen bruk]] var tidligere [[krongods]]. Oberstløytnant Müller var registrert som eier av [[Store Oksen (gård i Bærum)|Store Oksen]] gård i 1838, deretter Hans Ring. I 1873 er Julius Jakhelln oppført som eier etter å ha kjøpt gården for 5600 spesidaler. | Eiendommen [[Oxenøen bruk]] var tidligere [[krongods]]. Oberstløytnant Müller var registrert som eier av [[Store Oksen (gård i Bærum)|Store Oksen]] gård i 1838, deretter Hans Ring. I 1873 er grosserer [[Julius Herman Jakhelln (1832–1919)|Julius Herman Jakhelln]] (1832–1919) oppført som eier etter å ha kjøpt gården for 5600 spesidaler. | ||
Her lå tidligere Oksenøya bruk, Skandinavias største gartneri anlagt av [[Anton Fredrik Klaveness (1874–1958)|A. F. Klaveness]]. Gartneriet var tegnet av [[Magnus Poulsson]] og besto av 10 drivhus med blant annet 70 000 krysantemum. Husmannsplassen [[Solbakken under Oksen|Solbakken]] ble skilt ut i 1867 til murersvend Enevold Andersen. Dette ble senere sommerstedet for billedkunstner [[Hans Gude]]. | Her lå tidligere Oksenøya bruk, Skandinavias største gartneri anlagt av [[Anton Fredrik Klaveness (1874–1958)|A. F. Klaveness]]. Gartneriet var tegnet av [[Magnus Poulsson]] og besto av 10 drivhus med blant annet 70 000 krysantemum. Husmannsplassen [[Solbakken under Oksen|Solbakken]] ble skilt ut i 1867 til murersvend Enevold Andersen. Dette ble senere sommerstedet for billedkunstner [[Hans Gude]]. | ||
Under [[andre verdenskrig]] opprettet tyskerne en hemmelig leir på området til | {{thumb|Fornebu fangeleir.jpg|Leiren med driftsbygningen på Oksenøya bruk og [[Holtekilen]] i bakgrunnen.|Arnstein Kirste/[[Bærum bibliotek]]|1945}} | ||
{{Utdypende artikkel|Fornebu fangeleir}} | |||
Under [[andre verdenskrig]] opprettet tyskerne en hemmelig leir på området til Oksenøya bruk for russiske krigsfanger på slutten av 1941. 29. mai 1944 ble leiren betegnet som Sonderkommando, utekommando under [[Grini fangeleir]], underlagt [[Luftwaffe]]. Fra da av ble det også innsatt norske og tyske fanger i leiren som besto av 20 12-kantede telt, bygget opp av finerplater på rundt 5 m² med en ovn midt i rommet og tre små vinduer på rundt 50x80 cm og med plass 15 mann i hver, i to køyesenger som tok opp omtrent halvparten av gulvplassen, med åtte plasser i den nederste og sju i den øverste. Utover våren ble leiren utvidet til 33 telt, med totalt 400 fanger fra Grini. Fangene arbeidet med flyplassen, balnt annet med tråkking av rullebanen etter snøfall. | |||
Etter krigen ble gården kjøpt av Staten i forbindelse med opprettelse av [[Oslo lufthavn Fornebu|Fornebu sivile flyplass]]. I 1997 ble grunnsteinen til [[Norske Skog]]s hovedbygning nedlagt der hvor leiren lå, en bygning som to år senere fikk Bærum kommunes estetiske pris. | Etter krigen ble gården kjøpt av Staten i forbindelse med opprettelse av [[Oslo lufthavn Fornebu|Fornebu sivile flyplass]]. I 1997 ble grunnsteinen til [[Norske Skog]]s hovedbygning nedlagt der hvor leiren lå, en bygning som to år senere fikk Bærum kommunes estetiske pris. | ||
Linje 12: | Linje 14: | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* | * {{Vollestad Grini}}, s. 230 | ||
* August Lange, Johan Schreiner (red): ''Griniboken'', bind II, side | * August Lange, Johan Schreiner (red): ''Griniboken'', bind II, side 573–585, utg. Gyldendal. 1947. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008041600002|side=574}}. | ||
{{AB-leksikon}} | {{AB-leksikon}} | ||