Skribenter
87 027
redigeringer
→Virke under krigen
| Linje 18: | Linje 18: | ||
Da [[Angrepet på Norge i 1940|tyskerne angrep Norge 9. april 1940]], deltok han med sine styrker i kampene i [[Østfold]]. Han flyktet deretter med sine styrker til [[Sverige]], og kom i juli tilbake og avla 15. juli det æresord som ble krevet av norske offiserer at de ikke skulle ta opp våpen mot tyskerne. | Da [[Angrepet på Norge i 1940|tyskerne angrep Norge 9. april 1940]], deltok han med sine styrker i kampene i [[Østfold]]. Han flyktet deretter med sine styrker til [[Sverige]], og kom i juli tilbake og avla 15. juli det æresord som ble krevet av norske offiserer at de ikke skulle ta opp våpen mot tyskerne. | ||
Det ble utlyst stillinger i politiet for folk som hadde vært offiserer, og Fritzner søkte en slik stilling. 17. september 1940 ble Fritzner midlertidig stilt til disposisjon for [[Utrykningspolitiet]]. Etter å ha rådført seg blant andre med [[Ingolf Elster Christensen]] og [[Otto Ruge]], meldte han seg inn i [[Nasjonal Samling]] 29. oktober 1940. Etter å ha hatt ulike stillinger innen politiet ble han fra slutten av april 1941 og fram til høsten 1944 sjef for Ordenspolitiets Kommandoavdeling. | Det ble utlyst stillinger i politiet for folk som hadde vært offiserer, og Fritzner søkte en slik stilling. 17. september 1940 ble Fritzner midlertidig stilt til disposisjon for [[Utrykningspolitiet]]. Etter å ha rådført seg blant andre med [[Ingolf Elster Christensen]] og [[Otto Ruge]], meldte han seg inn i [[Nasjonal Samling]] (NS) 29. oktober 1940. Etter å ha hatt ulike stillinger innen politiet ble han fra slutten av april 1941 og fram til høsten 1944 sjef for Ordenspolitiets Kommandoavdeling. | ||
I polititjenesten kom han flere ganger i konflikt med [[Hirden]] som fra mars 1941 hadde fått politimyndighet. Han skal ha søkt å målbevisst å motarbeide denne. Fritzner fikk gradvis en vanskeligere stilling, da han ble identifisert med okkupasjonsregimet, samtidig som han skal ha forsøkt å motarbeide dette. Han fikk etter hvert også kontakt med [[hjemmefronten]]. Under arrestasjonene i andre halvår av 1943 ble han bedt om å hjelpe til med å gå folk løslatt, og skal ha medvirket til at flere hundre studenter ble løslatt. | |||
Han bisto [[Kåre Vagn Knudsen (1905-1962)|Kåre Vagn Knudsen]] som var ansvarlig for militære spørsmål i [[Granskningskommisjonen av 1943]]. | Han bisto [[Kåre Vagn Knudsen (1905-1962)|Kåre Vagn Knudsen]] som var ansvarlig for militære spørsmål i [[Granskningskommisjonen av 1943]]. | ||
Sentrale folk innen NS var skeptiske til Fritzner, samtidig som hans kontakter med hjemmefronten ble sterkere. Han avslo imidlertid å være med på en plan om å kidnappe [[Siegfried Fehmer]] som skulle bedøves og bortføres til utlandet. Fritzner mente at risikoen for omfattende represalier mot uskyldige var for høy og nektet å delta, noe som ble brukt ,ot ham etter krigen. | |||
5. august 1944 ble han arrestert av Gestapo mistenkt for dobbeltspill. Han ble etter forhør fengslet på [[Akershus landsfengsel|Akershus]] og satt der resten av krigen. | |||
== Etter krigen == | == Etter krigen == | ||