Ola J. Rise: Forskjell mellom sideversjoner

(fjerner rød kategori)
 
(10 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Ola J. Rise.jpg|Ola J. Rise 1952|Cornelius Jacobsen.}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Ola J. Rise.jpg|Ola J. Rise 1952|Cornelius Jacobsen.}}</onlyinclude>
{{thumb høyre|Ola J. Rise som ungdom.jpg|Ein litt yngre Ola|Ukjend.}}
{{thumb høyre|Ola J. Rise som ungdom.jpg|Ein litt yngre Ola|Ukjend.}}
'''[[Ola J. Rise]]''' (fødd i [[Oppdal]] 15. januar [[1877]], død same stad 26. august [[1954]]) var ektemann, far, redaktør, lokalhistorikar, bokhandlar, spelemann, skodespelar, ungdomslagsmann, målmann, politikar, fredsaktivist, fråhaldsmann, kooperatør, komponist, og utvandrar, men elles det ein med gode grunnar kan kalle ein samfunnsengasjert mann; i Amerika så vel som i Oppdal – i poesien så vel som i prosa. Han «sto som ein stolpe i alt kulturliv i Oppdal», da [[Olav Dalgard]] vaks opp.
<onlyinclude>'''[[Ola J. Rise]]''' (fødd i [[Oppdal]] 15. januar [[1877]], død same stad 26. august [[1954]]) var redaktør, lokalhistorikar, bokhandlar, spelemann, skodespelar, ungdomslagsmann, målmann, politikar, fredsaktivist, fråhaldsmann, kooperatør, komponist, og utvandrar, men elles det ein med gode grunnar kan kalle ein samfunnsengasjert mann; i Amerika så vel som i Oppdal – i poesien så vel som i prosa. Han «sto som ein stolpe i alt kulturliv i Oppdal», da [[Olav Dalgard]] vaks opp. </onlyinclude>


{{thumb høyre|Brudebilde . Ola J. og Marit Rise.jpg|Ola og Marit vart gifte i Minnesota høsten 1903. Foto utlånt av Ola Ø. Hoel.}}
{{thumb høyre|Brudebilde . Ola J. og Marit Rise.jpg|Ola og Marit vart gifte i Minnesota høsten 1903. Foto utlånt av Ola Ø. Hoel.}}
== Oppvekst ==
== Oppvekst ==
Ola var fødd på gardsbruket Nødder Søsto av Rise i [[Drivdalen]]. Foreldra var gardbrukarparet John (Jo) Evensen Mjøen (1837-1924) og Ragnhild Olsdotter Ekrann (1839-1910).  
<onlyinclude>Ola var fødd på gardsbruket Nødder Søsto av Rise i [[Drivdalen]]. Foreldra var gardbrukarparet John (Jo) Evensen Mjøen (1837-1924) og Ragnhild Olsdotter Ekrann (1839-1910).  


Barndomsheimen låg nær Rise skyss-skifte, og det var venteleg her grunnlaget vart lagt for det vidsyn og menneskesyn som leidde til dei gode samkvem med andre han seinare skulle bli så kjend for. Faren Jo, som var frå Ner Oppesto Mjøa, var kjent som ein flink spelemann på fele. Han skal elles ha vore ein altmoglegmann, som aldri sto opprådd for noko i det han hadde føre seg. Mor Ragnhild var frå garden Ekrann, med slekt frå [[Vågå]]. Ho var som ei open bok for Ola-guten. Ho fortalde frå gamal tid, som igjen ga Ola kjelder å ausa frå når han vart vaksen.  
Barndomsheimen låg nær Rise skyss-skifte, og det var venteleg her grunnlaget vart lagt for det vidsyn og menneskesyn som leidde til dei gode samkvem med andre han seinare skulle bli så kjend for. Faren Jo, som var frå Ner Oppesto Mjøa, var kjent som ein flink spelemann på fele. Han skal elles ha vore ein altmoglegmann, som aldri sto opprådd for noko i det han hadde føre seg. Mor Ragnhild var frå garden Ekrann, med slekt frå [[Vågå]]. Ho var som ei open bok for Ola-guten. Ho fortalde frå gamal tid, som igjen ga Ola kjelder å ausa frå når han vart vaksen.</onlyinclude>


Etter folkeskulen gjekk Ola framhaldsskule og eit kort handelsskolekurs.
Etter folkeskulen gjekk Ola framhaldsskule og eit kort handelsskolekurs.
Linje 61: Linje 61:
{{thumb høyre|Fredskortet Ola J Rise ga ut.jpg|Ola Rise sitt fredskort frå 1916}}
{{thumb høyre|Fredskortet Ola J Rise ga ut.jpg|Ola Rise sitt fredskort frå 1916}}
Det er vorten sagt om han Ola at alt han gjorde var for den store og omfangsrike målsettinga; toleranse og fred mellom menneska.  [[Første verdenskrig|Verdskrigen 1914-1918]] vart difor ei stor vonbrot for han.
Det er vorten sagt om han Ola at alt han gjorde var for den store og omfangsrike målsettinga; toleranse og fred mellom menneska.  [[Første verdenskrig|Verdskrigen 1914-1918]] vart difor ei stor vonbrot for han.
I [[1916]] laga han eit fredskort, for eiga rekning og risiko. Det vart publisert på landsmål og bokmål i Norge, men også i [[Sverige]] og [[Danmark]] gjekk kortet med den manande teksten: «Vor broder myrdet 1914-1916. Visere og større er liv for menneskeheten en død og drap for fyrster og landegrænser.» Vi ser at han ville utrette noe for fred og avspenning.
I [[1916]] laga han eit fredskort, for eiga rekning og risiko. Det vart publisert på landsmål og bokmål i Norge, men også i [[Sverige]] og [[Danmark]] gjekk kortet med den manande teksten: «Vor broder myrdet 1914-1916. Større og vislegare er liv for manneætta enn død og draap for fyrster og landegrensor.» Vi ser at han ville utrette noe for fred og avspenning.


== Avholdsmannen ==
== Avholdsmannen ==
Linje 68: Linje 68:
== Historikaren ==
== Historikaren ==
{{thumb høyre|Oppdalsboka-komplett-2-bind.jpg|Oppdalsboka}}
{{thumb høyre|Oppdalsboka-komplett-2-bind.jpg|Oppdalsboka}}
Historikaren i Ola J. Rise vart for alvor vekt i [[1919]]. Då var han deltakar på eit folkeminnegranskarkurs på [[Hamar]]. Vel heimkomen vart han med på å skipa «Historielaget for Orkdølafylket» den 5. januar [[1920]]. Her vart han både formann og skriftstyrar i lagets årbok ''Orkdølafylket'' . Alt i [[1921]] vart han styrelem i [[Landslaget for Bygde- og Byhistorie]].
Historikaren i Ola J. Rise vart for alvor vekt i [[1919]]. Då var han deltakar på eit folkeminnegranskarkurs på [[Hamar]]. Vel heimkomen vart han med på å skipa «[[Historielaget for Orkdølafylket]]» den 5. januar [[1920]]. Her vart han både formann og skriftstyrar i lagets årbok ''Orkdølafylket'' . Alt i [[1921]] vart han styrelem i [[Landslaget for Bygde- og Byhistorie]].


Likevel; det er i høgste grad ''Oppdalsboka'' som ragar høgast av alt han gjorde. Det vart eit verk på to band på 367 og 398 sider med  undertittelen Historie og folkeminne. Da [[Johan Falkberget]] skreiv si meining, sa han mellom anna at «Oppdalsboka er folkets og bondens saga – om fjellbondens harde liv fra de eldste tider. (…) Større og mindre hendinger gjør oss stillfarende delaktig i menneskenes sorger og gleder».
Likevel; det er i høgste grad ''Oppdalsboka'' som ragar høgast av alt han gjorde. Det vart eit verk på to band på 367 og 398 sider med  undertittelen Historie og folkeminne. Da [[Johan Falkberget]] skreiv si meining, sa han mellom anna at «Oppdalsboka er folkets og bondens saga – om fjellbondens harde liv fra de eldste tider. (…) Større og mindre hendinger gjør oss stillfarende delaktig i menneskenes sorger og gleder».


Språket i storverket hans er eit godt døme på kor fin ei dialekt dei har i Oppdal.
Språket i storverket hans er eit godt døme på oppdalsdialekta i skriftleg form.


== Politikaren ==
== Politikaren ==
Linje 95: Linje 95:


{{DEFAULTSORT:Rise, Ola J.}}
{{DEFAULTSORT:Rise, Ola J.}}
 
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Oppdal kommune]]
[[Kategori:Oppdal kommune]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Forfattere]]
Linje 106: Linje 106:
[[Kategori:Avholdsrørsla]]
[[Kategori:Avholdsrørsla]]
[[Kategori:Fredsaktivister]]
[[Kategori:Fredsaktivister]]
[[kategori:Minnesota]]
[[kategori:migrasjon]]
[[kategori:norsk-amerikanere]]
[[Kategori:Fødsler i 1877]]
[[Kategori:Fødsler i 1877]]
[[Kategori:Dødsfall i 1954]]
[[Kategori:Dødsfall i 1954]]
{{F2}}
{{nn}}
Veiledere, Administratorer, Skribenter
7 166

redigeringer