Ola J. Rise: Forskjell mellom sideversjoner

Ingen redigeringsforklaring
 
(6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Ola J. Rise.jpg|Ola J. Rise 1952|Cornelius Jacobsen.}}</onlyinclude>
<onlyinclude>{{thumb høyre|Ola J. Rise.jpg|Ola J. Rise 1952|Cornelius Jacobsen.}}</onlyinclude>
{{thumb høyre|Ola J. Rise som ungdom.jpg|Ein litt yngre Ola|Ukjend.}}
{{thumb høyre|Ola J. Rise som ungdom.jpg|Ein litt yngre Ola|Ukjend.}}
<onlyinclude>'''[[Ola J. Rise]]''' (fødd i [[Oppdal]] 15. januar [[1877]], død same stad 26. august [[1954]]) var ektemann, far, redaktør, lokalhistorikar, bokhandlar, spelemann, skodespelar, ungdomslagsmann, målmann, politikar, fredsaktivist, fråhaldsmann, kooperatør, komponist, og utvandrar, men elles det ein med gode grunnar kan kalle ein samfunnsengasjert mann; i Amerika så vel som i Oppdal – i poesien så vel som i prosa. Han «sto som ein stolpe i alt kulturliv i Oppdal», da [[Olav Dalgard]] vaks opp.</onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[Ola J. Rise]]''' (fødd i [[Oppdal]] 15. januar [[1877]], død same stad 26. august [[1954]]) var redaktør, lokalhistorikar, bokhandlar, spelemann, skodespelar, ungdomslagsmann, målmann, politikar, fredsaktivist, fråhaldsmann, kooperatør, komponist, og utvandrar, men elles det ein med gode grunnar kan kalle ein samfunnsengasjert mann; i Amerika så vel som i Oppdal – i poesien så vel som i prosa. Han «sto som ein stolpe i alt kulturliv i Oppdal», da [[Olav Dalgard]] vaks opp. </onlyinclude>


{{thumb høyre|Brudebilde . Ola J. og Marit Rise.jpg|Ola og Marit vart gifte i Minnesota høsten 1903. Foto utlånt av Ola Ø. Hoel.}}
{{thumb høyre|Brudebilde . Ola J. og Marit Rise.jpg|Ola og Marit vart gifte i Minnesota høsten 1903. Foto utlånt av Ola Ø. Hoel.}}
Linje 61: Linje 61:
{{thumb høyre|Fredskortet Ola J Rise ga ut.jpg|Ola Rise sitt fredskort frå 1916}}
{{thumb høyre|Fredskortet Ola J Rise ga ut.jpg|Ola Rise sitt fredskort frå 1916}}
Det er vorten sagt om han Ola at alt han gjorde var for den store og omfangsrike målsettinga; toleranse og fred mellom menneska.  [[Første verdenskrig|Verdskrigen 1914-1918]] vart difor ei stor vonbrot for han.
Det er vorten sagt om han Ola at alt han gjorde var for den store og omfangsrike målsettinga; toleranse og fred mellom menneska.  [[Første verdenskrig|Verdskrigen 1914-1918]] vart difor ei stor vonbrot for han.
I [[1916]] laga han eit fredskort, for eiga rekning og risiko. Det vart publisert på landsmål og bokmål i Norge, men også i [[Sverige]] og [[Danmark]] gjekk kortet med den manande teksten: «Vor broder myrdet 1914-1916. Visere og større er liv for menneskeheten en død og drap for fyrster og landegrænser.» Vi ser at han ville utrette noe for fred og avspenning.
I [[1916]] laga han eit fredskort, for eiga rekning og risiko. Det vart publisert på landsmål og bokmål i Norge, men også i [[Sverige]] og [[Danmark]] gjekk kortet med den manande teksten: «Vor broder myrdet 1914-1916. Større og vislegare er liv for manneætta enn død og draap for fyrster og landegrensor.» Vi ser at han ville utrette noe for fred og avspenning.


== Avholdsmannen ==
== Avholdsmannen ==
Linje 68: Linje 68:
== Historikaren ==
== Historikaren ==
{{thumb høyre|Oppdalsboka-komplett-2-bind.jpg|Oppdalsboka}}
{{thumb høyre|Oppdalsboka-komplett-2-bind.jpg|Oppdalsboka}}
Historikaren i Ola J. Rise vart for alvor vekt i [[1919]]. Då var han deltakar på eit folkeminnegranskarkurs på [[Hamar]]. Vel heimkomen vart han med på å skipa «Historielaget for Orkdølafylket» den 5. januar [[1920]]. Her vart han både formann og skriftstyrar i lagets årbok ''Orkdølafylket'' . Alt i [[1921]] vart han styrelem i [[Landslaget for Bygde- og Byhistorie]].
Historikaren i Ola J. Rise vart for alvor vekt i [[1919]]. Då var han deltakar på eit folkeminnegranskarkurs på [[Hamar]]. Vel heimkomen vart han med på å skipa «[[Historielaget for Orkdølafylket]]» den 5. januar [[1920]]. Her vart han både formann og skriftstyrar i lagets årbok ''Orkdølafylket'' . Alt i [[1921]] vart han styrelem i [[Landslaget for Bygde- og Byhistorie]].


Likevel; det er i høgste grad ''Oppdalsboka'' som ragar høgast av alt han gjorde. Det vart eit verk på to band på 367 og 398 sider med  undertittelen Historie og folkeminne. Da [[Johan Falkberget]] skreiv si meining, sa han mellom anna at «Oppdalsboka er folkets og bondens saga – om fjellbondens harde liv fra de eldste tider. (…) Større og mindre hendinger gjør oss stillfarende delaktig i menneskenes sorger og gleder».
Likevel; det er i høgste grad ''Oppdalsboka'' som ragar høgast av alt han gjorde. Det vart eit verk på to band på 367 og 398 sider med  undertittelen Historie og folkeminne. Da [[Johan Falkberget]] skreiv si meining, sa han mellom anna at «Oppdalsboka er folkets og bondens saga – om fjellbondens harde liv fra de eldste tider. (…) Større og mindre hendinger gjør oss stillfarende delaktig i menneskenes sorger og gleder».
Linje 106: Linje 106:
[[Kategori:Avholdsrørsla]]
[[Kategori:Avholdsrørsla]]
[[Kategori:Fredsaktivister]]
[[Kategori:Fredsaktivister]]
[[kategori:Minnesota]]
[[kategori:migrasjon]]
[[kategori:norsk-amerikanere]]
[[Kategori:Fødsler i 1877]]
[[Kategori:Fødsler i 1877]]
[[Kategori:Dødsfall i 1954]]
[[Kategori:Dødsfall i 1954]]
{{F2}}
{{F2}}
{{nn}}
Veiledere, Administratorer, Skribenter
7 166

redigeringer